Kronikkarkivet til AKP:

Ymse

Denne bolken har sist fått nytt stoff 2. januar 2006. [Attende til kronikkarkiv, hovudside]

Vi skal her etter beste evne freiste å byggje opp ei samling med interessant stoff frå dei fleste områda kor AKP og AKParar arbeider. Det vil si at vi samlar opp aviskronikkar, artiklar, debattinnlegg osb som medlemer eller venar av partiet har publisert andre stader. Med unntak av dei høva da artiklane er signerte med partiverv, treng ikkje synspunkta som kjem fram på desse sidene vere uttrykk for partiet sine meiningar.

INNHALD:

Morten Falck: Brev til en historiker

(Januar 2006) Kjære Hans Petter Sjøli. Du har skrevet bok om m-l-bevegelsens historie. Det er også min historie, og du er så elskverdig å nevne mitt navn på side 24 i boka di Mao, min Mao. Derfor skriver jeg dette brevet til deg. For jeg kjenner meg ikke igjen i min egen historie slik du beskriver den.

Gudmund A Dalsbø: Lufta er for alle - Posten tar betalt!

(November 2005) Du går inn på en butikk og kjøper en liter melk. I kassa får du beskjed om å betale for fem liter, for det har butikken bestemt er minimum. Høres det rimelig ut? Våre kjære politikere har bestemt at Posten skal være butikk og ikke samfunnstjeneste. Den såkalte markedstilpasninga har foregått i flere år, og snart er det frikonkurranse på alt.

Jorun Gulbrandsen: Hans Petter Sjøli med program?

(November 2005) Hans Petter Sjøli har sett svensk TV og oppdaga studentgruppa "Rebellrörelsen". Den var aktiv i noen måneder i 1968 og dyrka Mao med alle typiske kjennetegn på ei religiøs sekt. Over nesten to sider i Klassekampen for 15. november forteller Sjøli om disse bisarre studentene. Jeg har noen kommentarer.

Pål Steigan: Stor tenker

(November 2005) I Klassekampen for mandag 17. oktober har Jon Bingen en kronikk, som dessverre har fått liten oppmerksomhet. Han kaster seg på høstens mesterskap i anti-kommunisme og lanserer tanken om at SUF(m-l) var en provokasjon som det stod pengesterke og ukjente krefter bak. (En ny sak for Dan Brown?)

Pål Steigan: Overvåking i arbeiderbevegelsen - myter og realiteter

(Oktober 2005) Etter at Hans-Petter Sjølies bok Mao, min Mao kom ut, har det vært framsatt en del mer eller mindre spekulative påstander om at AKP drev overvåking mot særlig NKP. Den som driver denne saka er Hans-Petter Sjølie sjøl, dels som forfatter, dels som forsker (?) og dels som journalist i Klassekampen. Hvilken rolle han til enhver tid spiller, om det er journalisten som søker etter fakta, eller forfatteren som forsvarer sitt verk, er ganske uklart.

Boye Ullmann: Overvåking i krigens kjølvann?

(Oktober 2005) Hans Petter Sjøli er en av flere som har skrevet bok om ml-bevegelsens historie. Boka hans, Mao, min mao, har ført til presseoppslag - bl.a i Klassekampen - om et par av Sjølis påstander; en av dem er at ledelsen i AKP(m-l) sendte ut et direktiv om "storstilt overvåking" av Norges Kommunistiske parti (NKP). Påstanden er et godt utgangspunkt for å diskutere krigsfaren på 1970- og 80-tallet. Jeg mener det er merkelig at krigsfaren har blitt så lite diskutert i tidligere ml-debatter, ettersom faren for krig opptok ml-bevegelsen sterkt.

Erik Ness: Det enkleste er pistol?

(Mai 2005) Tittelen på dette innlegget er navnet på en av sangene til Tramteatret, men her med et spørsmålstegn bak. Vi påstår ikke at det enkleste var pistol da vietnameseren fra Larvik, Tam Phuoc Tran, ble skutt og drept i forrige uke. AKP er bekymret for at kravet om mer skytevåpen til politiet øker i takt med at antall utslåtte øker. Vi liker ikke tabloidiseringa av tragedier, der "kjøttøks" har vært det magiske ordet i Østlands-Postens reportasjer de siste dagene. Vi lurer alvorlig på om etterforskningen etter en drept, narkoman vietnameser tas lettere på enn om han hadde vært en vellykket norskfødt. Og: Vi håper ikke tabloidiseringa i ØP svekker rettsikkerheten til de som er mest utslåtte.

Geir Christensen: "Drepte ni mens han smilte"

(April 2005) "Drepte ni mens han smilte," melder VG. Nok et skolebarn som går amok i USA. Amerikansk galskap tenker jeg og rister på hodet. Far som har begått selvmord ,og mor som ligger på sykehus med alvorlige hjerneskader. Red Lake indianerreservat. Brått husker jeg. En iskald februardag i Minnesota opp mot grensen til Canada.

Erik Ness: Ferierende i alle land, foren dere!

(Juli 2004) Jeg har ferie, men har følt meg tvunget til å studere Ferieloven. I § 1, formålsparagrafen, står det: "Denne lov skal sikre at arbeidstakere årlig får feriefritid og feriepenger." Feriepengene har jeg fått - og brukt opp på å nedbetale tidligere ferie. Gjenstår altså "feriefritid", og det er det som interesserer meg. Har jeg krav på ferie når jeg har ferie? Eller snarere: Er det i strid med Ferieloven å arbeide?

Erik Ness: Stort bryllup i Larvik!

(Juni 2004) Det er en anakronisme - i utakt med tiden - at årets larviksbrud M.-M. Treschow bor i et slott inngjerdet av parker og skoger. Innimellom trærne går det dådyr og muflonsau og beiter, og av og til er godseierens jegere ute og sikrer søndagsmiddagene. Det er så vi bare mangler Robin Hood, han som tok fra de rike og ga til de fattige.

Erling Folkvord: Ein folkedugnad mot kameraderi, kremmarånd og korrupsjon!

(Førstemaitale på Youngstorget 2003) Kjære kameratar! Det varmer godt å få starte ein småkald 1. mai saman med Sosialistisk kor og Mikael Wiehe. Vi treng oppmuntringa frå tekstane til Wiehe for å få fart i den ryddesjauen som må til for å få vekk dei som sit i Rådhuset og bruker byrådsmakta si til å stjele fra folket. Vi skal både slåss mot urett i Oslo og fortsetje freds- og antikrigsarbeidet. I natt begikk Israel eit nytt massedrap i Palestina. I forgårs fekk vi igjen høyre koss okkupanten i Irak ter seg. Foreldre og ungar i ein by vest for Bagdad demonstrerte for å få tilbake skolen som var gjort til amerikansk soldatkaserne. Okkupanten skaut tilbake. Det var fleire ungar mellom dei 13 drepne.

Tone Beate Windingstad: Natturlig å si bannan!

(Januar 2003) Jeg vil gjerne kommentere Magnus Marsdals innlegg i Klassekampen 19. desember 2002. Marsdal sier at han trudde det var ukontroversielt å hevde at det finnes antiintellektuelle strømdrag i ml-tradisjonen. Mulig det - personlig har jeg ikke noen erfaring med det. Problemet er vel heller at vi føler at vi studerer for lite. Det er så mye en skulle skjønt og visst for å laga revolusjon. Jeg opplever heller at ml-bevegelsen er stolt av sine intellektuelle! Kjersti Ericsson, Torstein Dahle, Jorun Gulbrandsen, Peder Martin Lysestøl - ingen flere nevnt, ingen flere glemt. Alle de som har vært med på å utvikle teorier og påstander som har blitt diskutert og forbedra, sånn at vi har utvikla den norske revolusjonære politikken.

Frode Bygdnes: Gransk norske myndigheter!

(September 2002) Det har gjennom tidende foregått stor militære aktiviteter utenfor Senja. Fiskerne har klaget på at våre militærfartøy opererer uten lanternelys innimellom sivil skipsfart. Forsvaret sin aktivitet er altså en trussel mot de som skal forsvares. Er dette alene grunn til at Forsvaret ikke ønsker fokus på fiskebåtforlisene? Eller er det så alvorlig at norske marinefartøy kan ha rent i senk en fiskebåt og så stukket av? Har Forsvaret med seg allierte skip på militærøvelsene som får operere fritt i våre farvann, eller mangler Forsvaret kontroll over fremmed aktivitet innen vårt territorium i Forsvarets eget øvingsområdet? Er slike spørsmål så sensitive at det er nødvendig å bruke statsapparatet for å hindre en oppklaring av forliset til Utvik Senior?

Hans Olav Brendberg: Jødedom og sionisme

(Juni 2002) Mange palestinavener skil mellom antisionisme og antisemittisme. Grunnleggjande er dette eit riktig skilje, men ikkje uproblematisk. For er eigentleg jødedom og sionisme to ulike ting?

Hans Olav Brendberg: Diskusjonsgrunnlag om religion og politikk

(Juni 2002) Diskusjonen om religion og politikk kjem stadig tilbake, i nye former. Eg trur det er avdi det er ein viktig diskusjon, der vi treng avklåring. Men eg trur det er vanskeleg å få fram prinsippa om vi berre held oss til rørsler langt unna Noreg. Eg har difor laga eit lite punktvis oppsett, avdi det kan henda er ein betre måte for å få fram usemjer. I nokre av dei spørsmåla eg tek opp er eg sjølv i tvil. Eg har likevel valt å gje alt same tilspissa form avdi det gjer diskusjonane enklare enn om eg vel bomullsformuleringar eg er sikker på at eg står inne for.

Jorun Gulbrandsen: Politiet vil ha bråk! Noen må hindre det!

(Juni 2002) Varsko! Jeg har gått gjennom politiets forberedelser slik de framstår i mediene. Jeg tror nå virkelig at politiet ønsker seg bråk under Verdensbankens forskerkonferanse i Oslo 24.-26. juni. Fordi de er forplikta av det internasjonale samarbeidet til å gjøre øvelser mot terrorisme. Uavhengig av situasjonen her.

Jorun Gulbrandsen: Ambulerende eventister i møte med Verdensbanken?

(April 2002) Hva skjuler seg bak denne merkelige overskrifta? Har du vært en ambulerende elev? Da hadde klassen din ikke noe eget rom, dere vandra hjemløse med ranslene hele dagen. Har du hørt om ambulerende aksjonister? Her kommer et tenkt eksempel. En butikk i Moss selger israelske varer. Organisasjonen Fri og freidig har medlemmer i hele Norge, og de skriver under på et krav om at butikken ikke skal selge varene. Fri og freidig er henrykt over sine 700 underskrifter som blir levert butikksjefen. Fri og freidig har egen fotograf og egen avis hvor bildet står. Fin aksjon? Ja, på den ene sida er den det, for butikkeieren får vite at mange ikke liker varene. Men når denne måten å jobbe på blir ei generell linje, blir den feil. For hvilke folk i miljøet rundt butikken blei mobilisert, hvem utførte en eneste handling, hvem lærte noe? Ingen. Var de ansatte i butikken snakka med? Ingen. Dette er et godt eksempel på en meta-aksjon. Den har en del ytre kjennetegn på en aksjon, men er ikke reell, fordi menneskene som butikken angår ikke deltar. Virker eksemplet tåpelig?

Jorun Gulbrandsen: Forby naziorganisasjoner!

(Februar 2001) Når Eva i klassen plutselig roper ut at alle utlendinger stikker med kniv, i hvert fall tyrkerne, og Tarik gråter, hva gjør en lærer da? Jo, mobiliserer elevene, inklusive Eva, til å forstå at slike ideer er feil. Tålmodig, med fakta og ideologi, altså ytringsfrihet, massemobilisering. Evas ytring blir ikke bare et angrep på Tarik, men også en mulighet til å utnytte angrepet positivt for alle i klassen, over tid. Samtidig er det lett å glemme at det er et offer. Tarik som er lei seg. Han som ofte blir mint på at han er uønska, mindre verdt enn de riktige norske, at sånne som han er til plage. Dette har Tarik og klassen lært av Den hellige regjering og dens Utlendingsdirektorat, av FrP, av rasistiske voksne. Læreren driver politisk korrekt motvirksomhet fordi skolen står på menneskerettighetenes grunn. Lærerne er stort sett antirasister. Imens venter Tarik. Nå vet han dessuten at han må være på vakt. Bak ham går kanskje en nazist med kniv?

Gudmund A Dalsbø: Et nyttårsønske

(Januar 2000) Det er mangt jeg kunne ønske meg ved inngangen til et nytt år, særlig nå når det er starten på heile 2000-tallet. At det kunne bli fred i verden. At alle kunne få lære å lese. At maten blei rimelig fordelt. At noen fant opp en kur mot alzheimer, beinskjørhet, elveblindhet og aids - og at kuren blei tilgjengelig for dem som trengte den. At reinholdere kunne tjene like mye som børsspekulanter og fotballspillere. At Vesten slutta å leke politi som dreper hundretusenvis av irakiske unger. At narkotika og sprit plutselig slutta å virke. At Clinton og Jeltsin skjøt hverandre i beinet. Og mye mer. Noe av dette er utopi, noe er tøv, noe kan vi få til om mange nok slåss for det. Men om jeg skulle velge meg ett nyttårsønske for vår lille andedam, så måtte det denne gangen være - et mindre effektivt samfunn.

Asgeir Bell og Arnljot Ask: Alt vel etter Lund? - slutt på politisk overvåking i Norge?

(Desember 1998) I kjølvannet av Lund-kommisjonen ble det i overvåkingsdebatten hevda at POT ligger med brukket rygg, og mange mente at overvåkingstjenesten hadde kompromittert seg gjennom offentliggjøringa av rapporten. Drøyt to år etter at rapporten ble presentert legges det imidlertid fram et forslag til "innsynslov" som i realiteten gir den reorganiserte Overvåkingstjenesten full rett til å bestemme hva som til en hver tid skal unntas fra innsyn. Sammen med nye, moderniserte lover for overvåking og interneringsplaner, må vi oppsummere at herskerklassen langt fra har tenkt å nedgradere sin virksomhet med å kontrollere og kunne slå til mot opposisjonelle når de måtte føle sin makt truet. Lund-kommisjonen slo noen sprekker i den demokratiske fasaden, som vi både kan og må utnytte i den videre politiske kampen for å avdekke det diktatoriske maktapparatet bak det parlamentariske demokratiet. Vi må både verdsette dens fortjeneste og være klar over dens begrensning.

Gunnar Mjaaland: 17. mai 1999 - Ålesund

(Tale for dagen 170599) Kjære ålesundere. Gratulerer med dagen. Til 17. mai-komiteen vil jeg få takke for tilliten. At de skulle velge en opprører til å holde århundrets/årtusenets siste 17. mai-tale kan jeg ikke annet enn glede meg over. For det er vel fortsatt opprører jeg blir oppfatta som selv om jeg også er en ekte Ålesundspatriot og er glad i det landet vi bor i. Men det å ha opprørere på talerstolen står vel også i den beste 17. mai-tradisjon. Tenk bare på Wergeland, Bjørnson, Ibsen og Nordahl Grieg. Alle i sterk opposisjon til det bestående samfunnet. Uten sammenligning for øvrig.

Kjersti Ericsson: Styres menneskelig atferd av naturens jernlov?

(Materialisten nr 2-3, 1997) Programmer om hvordan "menneskedyret" styres av sine nedarvede instinkter er populære på tv, og pressa kan stadig fortelle at forskere har oppdaget "homofili-genet", "selvmordsgenet" eller "voldsgenet". Biologiske forklaringer på atferd er igjen blitt populære. Men har de noe for seg?


Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP