Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Jeg vil gjerne kommentere Magnus Marsdals innlegg i Klassekampen 19. desember 2002. Marsdal sier at han trudde det var ukontroversielt å hevde at det finnes antiintellektuelle strømdrag i ml-tradisjonen. Mulig det - personlig har jeg ikke noen erfaring med det. Problemet er vel heller at vi føler at vi studerer for lite. Det er så mye en skulle skjønt og visst for å laga revolusjon.
Jeg opplever heller at ml-bevegelsen er stolt av sine intellektuelle! Kjersti Ericsson, Torstein Dahle, Jorun Gulbrandsen, Peder Martin Lysestøl - ingen flere nevnt, ingen flere glemt. Alle de som har vært med på å utvikle teorier og påstander som har blitt diskutert og forbedra, sånn at vi har utvikla den norske revolusjonære politikken.
Marsdals grunnlag for å hevde at det finns antiintellektuelle strømdrag bygger på erfaringer med Oslo RU på 90-tallet. Jeg var ikke med i Oslo RU da, men siden RU datt sammen i begynnelsen av 90-tallet, har jeg jobba med studiesirkler for RU. For Oslo RU til jeg flytta i 1995, og siden i Fredrikstad. Og jeg kjenner ikke igjen det miljøet Marsdal beskriver. Min erfaring som voksen med ungdom er at studiesirkler alltid er morsomt og lærerikt. Alle ungdommene på studiesirklene har vært interessante og positive. Men det som er med ungdom, er at de prøver å finne seg sjæl, hvor de hører til og hva de skal bli. Lett for å bli litt svart/hvitt da. At noen finner ut at det å være arbeider og revolusjonær er kult, er bara bra. Men kanskje noen overdriver den identiteten en smule. Det er ikke noe rart siden hele samfunnet forteller deg at det er feil. Du skal være rik, pen og smart. For å forsvare denne identiteten kan det å snakke nedsettende om studenter kanskje hjelpe. Hjemme blir de kanskje tuta øra fulla av at de kaster bort evnene sine hvis de blir elektriker.
Hele denne diskusjonen blir skeiv hvis en ikke tar med seg arbeiderklasseperspektivet. Vi er ikke antiintellektuelle, men vi hater å bli sett ned på av folk som tror dem er bedre enn oss fordi de har et papir å vifte med. Hvis vi ikke alltid har klasse- og kvinneundertrykkinga i bakhuet blir alle diskusjoner om samfunnet uforståelige.
Marsdals eksempler på antiintellektuell politikk er banking av nynazister, militær politikk og macho framferd. Men der tar han feil. Dette er politiske spørsmål det står strid om. Skal nynazister ha ytringsfrihet eller skal de jages så fort du ser en? Skal revolusjonære delta i forsvaret eller skal de nekte? Hvilke militærstrategier er det imperialistmaktene benytter seg av? Hva kan vi vente oss i framtida? Marsdal har sjøl omdøpt proletariatets diktatur til sosialistisk folkestyre. Mener vi fortsatt det samme eller har innholdet forandra seg også? Hvilke konsekvenser får navnebyttet? Dette er store og viktige spørsmål for kommunister og revolusjonære og trenger mye intellektuelt arbeid. Men uenighet om dissa spørsmåla kan ikke gjemmes bak antiintellektualisme.
Jeg har et spørsmål til Marsdal: Vedtok 1996 landsmøtet til RU at det var et problem at organisasjon var antiintellektuell, eller gjorde de ikke? De kan ikke "så å si" vedta en ting! Gjaldt uenighetene om studenter blei mobba i RU? Var det diskusjon om hvilke ungdomsgrupper RU sku satse på? Gymnasiaster og studenter eller yrkesskole og lærlinger? Eller var det en kritikk av at RU dreiv et for dårlig internt studiearbeid? Hva var det det gikk på?
Det jeg synes er et problem, er at det virker på meg som om mange ungdommer ikke er interessert i å studere politisk teori. De leser mye rart, så de er ikke anti-lesing. Men de virker ikke sultne på å tilegne seg revolusjonær kunnskap. Er det nok å synes at verden er for jævlig og at revolusjon er kult? En studiesirkel er jo politisk teori i poseform. Bra nok som en forrett, men det holder ikke til en hel dags arbeid. Skal en bli en livslang klassekjemper og revolusjonær må en ha mer mat i magen enn det. Skulle gjerne ha gjort noe med dette, for det er viktig.
Til slutt vil jeg bare si at hangen til å stemple folk enten som studenter, intellektuelle, macho osv er en debattstoppende herskerteknikk som jeg håper vi er i ferd med å riste av oss. I den forbindelse håper jeg at Marsdal slutter å bruke Oslo-dialekta som et eksempel på antiintellektualisme og marxistisk fraseologi. Han kommer jo sjøl fra landet, snakker bondsk og skriver att på til nynorsk, så han burde vite hva detta handler om. Væpna revvlusjon er en trussel, vepnet revolusion finnes ikke! Jeg vil bare si fra oss som er oppvokst i Oslo nord og øst at det er "natturlig for vårs å si bannan"!!
Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
