Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Når Eva i klassen plutselig roper ut at alle utlendinger stikker med kniv, i hvert fall tyrkerne, og Tarik gråter, hva gjør en lærer da? Jo, mobiliserer elevene, inklusive Eva, til å forstå at slike ideer er feil. Tålmodig, med fakta og ideologi, altså ytringsfrihet, massemobilisering. Evas ytring blir ikke bare et angrep på Tarik, men også en mulighet til å utnytte angrepet positivt for alle i klassen, over tid. Samtidig er det lett å glemme at det er et offer. Tarik som er lei seg. Han som ofte blir mint på at han er uønska, mindre verdt enn de riktige norske, at sånne som han er til plage. Dette har Tarik og klassen lært av Den hellige regjering og dens Utlendingsdirektorat, av FrP, av rasistiske voksne. Læreren driver politisk korrekt motvirksomhet fordi skolen står på menneskerettighetenes grunn. Lærerne er stort sett antirasister. Imens venter Tarik. Nå vet han dessuten at han må være på vakt. Bak ham går kanskje en nazist med kniv?
Men hva gjør vi når Eva en dag har organisert seg? Når Eva deler ut løpesedler på skolen om at alle tyrkere stikker med kniv, at det beste derfor hadde vært om det var færrest mulig tyrkere i Norge, og at en god tyrker er en død tyrker? Da tar vi løpesedlene fra henne. Da gjelder ikke ytringsfriheten hennes lenger. Her har vi ikke en situasjon med "fri meningsutveksling, ideer som brytes på like fot i et demokratisk atmosfære". I skolegården blir Evas løpeseddel bare et angrep på Tarik. Da vil jeg at hensynet til Tariks muligheter til å få venner, skolegang, jobb og frihet til ikke å bli skada eller drept av nazister, skal gå foran Evas frihet til å fortelle løgner.
Straffelovens § 135a: "Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved uttalelse eller annen meddelelse som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. ..." Paragrafen beskytter Tarik. Verdenserklæringen om menneskerettighetene, artikkel 1, gjør det samme: "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter." Eva kan finne støtte i artikkel 19: "Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser." Men skal Eva bruke artikkel 19 for å frata Tarik frihet eller livet? Vi kommer ikke unna å tolke og ta standpunkt.
Noen sier at organisasjonene deres ikke bør forbys, de driver bare med meninger, de må få bruke ytringsfriheten. Men når de dreper eller banker noen, utfører de handlinger, og det må fordømmes og straffes. De som sier dette, burde praktisere samme syn på pedofile ogranisasjoner: Skulle de kunne reklamere på nettet for sine ønsker om å pule barn, utveksle bilder hvor barn pules og opplyse om hvor barn kan kjøpes. Er dette bare ytringer som derfor burde være lovlige, og bekjempes ved diskusjon og overbevisning, kanskje med en og annen demonstrasjon med militante slagord? Eller er dette handlinger som påfører barn lidelser, og som derfor burde stoppes så fort som mulig? Er det bare den direkte pulehandlinga som skal rammes av forbud? Skal all forberedelse og organisering som fører dit være lovlig? Hva slags logikk er dette? Jeg synes det er hykleri og ansvarsfraskrivelse. Skal det være lov å organisere import av heroin til Norge, mens bare det direkte gatesalget skal være ulovlig? Skal det være lov å skrive "Drep Tarik" på guttedoen på skolen? Er det bare drepinga som skal være ulovlig? Den må i så fall ha skjedd for å bli straffa ... Er det god moral å vente til handlinga har skjedd, slik at vi kan ta kraftfullt avstand fra den? Vi må ikke glemme at det er virkelige mennesker som bli lemlesta, virkelige barn som ødelegges, virkelige heroinister og prostituerte som lages, virkelige unge brune folk som står på drepeplanen. Tenk litt mer på menneskene!
Jeg ønsker at naziorganisasjoner blir forbudt. Vi som mener det, får ofte spørsmålet: "Du vil altså forby alle meninger du ikke liker?" Svaret på det er NEI. Helt konkret handler diskusjonen om naziorganisasjoner. Paragraf 135a har vi uten at "alle meninger" blir forbudt. Problemet er heller å få håndheva paragraf 135a og på tilsvarende vis et eventuelt naziorganisasjonsforbud.
Det handler om å si ifra hvor grensa går! Terror, vold, diktatur, tortur, utryddelse - det er hva nazistene stod for. Den fascistiske terroren blir brukt i land i verden i dag når overklassen trenger et sterkt våpen for å knuse absolutt all motstand og organisering i folket. Dette er hva de nye nazistene organiserer støtte til. Og terror er hva de sjøl praktiserer. Å forby naziorganisering handler om å gjøre det vanskelig for dem som vil organisere terror. Ikke å "forby alle meninger en ikke liker".
Tenk om RV var forbudt. Det ville bety: Ingen hjemmeside og kontor, ingen partikonto, kontortelefon, brevpapir med logo, ikke organisasjonsutsendinger, deltakelse i tv-programmer, ikke lov til å stille lister i valg, ikke åpne landsmøter, pengeinnsamlinger, salg av materiell, åpne møter, ikke medlemsmøter som noen kunne finne, ingen talspersoner, avisinnlegg, diskusjonsliste, ingen ungdomsorganisasjon, ingen sommerleir. RV ville bli veldig usynlig. Ikke borte, men det ville bli vanskelig å drive politikk og få oppslutning. Med et forbud mot naziorganisasjoner ville det ikke kunne holdes nazikonserter og marsjer for å trekke til seg ytterligere oppmerksomhet.
Hvis det blir et forbud mot naziorganisasjoner, blir det en kampsak å få håndheva forbudet. §135a er nesten ikke brukt. Både tolkinga og bruken av lovene er et klassespørsmål og et spørsmål om hva opinionen mener. Sammenlikn med pornolovgivinga og spredninga av porno. Lover er redskaper som brukes - eller ikke brukes. Et forbud mot naziorganisasjoner kan være et virksomt redskap. Men bare hvis folkemeninga er så sterk at myndighetene presses til å bruke det. Derfor kommer vi tilbake til klassen til Eva og Tarik: Diskusjon, folkeopplysning, felles arbeid, kameratskap, politisk kamp mot rasismen, det må pågå hele tida. Det er noe annet enn nazistenes organisering for voldskriminalitet.
Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
