AKP-arkivet

Ambulerende eventister
i møte med Verdensbanken?

av Jorun Gulbrandsen, leder i AKP Oversikt over e-post-adresser

Klassekampen 16. april 2002


Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Hva skjuler seg bak denne merkelige overskrifta? Har du vært en ambulerende elev? Da hadde klassen din ikke noe eget rom, dere vandra hjemløse med ranslene hele dagen. Har du hørt om ambulerende aksjonister? Her kommer et tenkt eksempel. En butikk i Moss selger israelske varer. Organisasjonen Fri og freidig har medlemmer i hele Norge, og de skriver under på et krav om at butikken ikke skal selge varene. Fri og freidig er henrykt over sine 700 underskrifter som blir levert butikksjefen. Fri og freidig har egen fotograf og egen avis hvor bildet står. Fin aksjon? Ja, på den ene sida er den det, for butikkeieren får vite at mange ikke liker varene. Men når denne måten å jobbe på blir ei generell linje, blir den feil. For hvilke folk i miljøet rundt butikken blei mobilisert, hvem utførte en eneste handling, hvem lærte noe? Ingen. Var de ansatte i butikken snakka med? Ingen. Dette er et godt eksempel på en meta-aksjon. Den har en del ytre kjennetegn på en aksjon, men er ikke reell, fordi menneskene som butikken angår ikke deltar. Virker eksemplet tåpelig?

Jeg kan forsikre om at det finnes levende paralleller. Nå må jeg skynde meg og si at folk som drar fra sin arbeidsplass for å hjelpe streikevakter ved en annen, ikke havner innafor denne beskrivelsen. Dette handler om valg av strategi i kampen mot kapitalismen. Valg av en som ikke virker. På Rød sommerleir 2001 kom to amerikanske revolusjonære på besøk. De tok utgangspunkt i det engelske ordet events. Begivenheter. Eventism var et ord de lagde. De sa at noen styrte sin politiske virksomhet ut fra "begivenheter" som borgerskapet dreiv med, spesielt disse møtene, de reiste rundt i verden og aksjonerte. Eventistene måtte derfor framstille møtene som det aller viktigste som skjedde på jorda. Om massene på stedet ante noe, var mobilisert, blei spurt, var ikke avgjørende.

Erfaringer fra revolusjoner og frigjøringskriger viser at det er folk sjøl som må gjøre omveltningene, på sitt sted, på sin måte og i sitt tempo. Folk må møysommelig bygge opp sine egne maktorganer, sine egne organisasjoner, utvikle sine egne tillitsvalgte, gå videre på grunnlag av sine egne erfaringer, til sjuende og sist bygge opp et nytt samfunn basert på sin egen forståelse av virkeligheten. Lettvint og raskt? Nei, vanligvis seint og smått. Men hvis du har den linja at du skal lage mye støy med medlemmene av Fri og freidig, uavhengig av hva folk gjør, vil du velge en framgangsmåte som gjør denne linja mest mulig effektiv. Da henter du de andre ambulerende.

Dere konfronterer ikke makta, for den kjenner dere ikke, men politiet er synlig, så da blir det dem. Og da er det en logisk følge av linja at dere legger opp til aksjoner som dere veit må føre til konfrontasjoner med ordensmakta. Hvordan skal ellers det dere gjør bli synlig for noen? Mål om å stoppe toppmøter militært (fysisk) er en logisk konsekvens, for det betyr bråk på stedet. Så drar alle hjem til sitt. Og i avisene til Fri og freidig står det om mange mennesker som viste sin militante vrede mot kapitalismen, imperialismen og globaliseringa. Mens folket på stedet ikke var med, kanskje ikke engang de vanlige, samfunnsbevisste radikale var med, for de holdt seg unna.

I den internasjonale antiglobaliseringsbevegelsen finnes det sterke tendenser til Fri og freidig-tenkning. Den handler om å konfrontere makta som de sier, men den tar ikke massene med i betraktning. Noen skal konfrontere makta. Dette er anarkismens ideologi. Hvor mange av stedets befolkning var med i Praha? Nesten ingen. En konsekvens av linja blir fort noe som likner mer på militæraksjoner enn på politisk kamp. I Norge har den ambulerende "eventismen" først og fremst Internasjonale sosialister (IS) som talerør. Denne "eventismen" ser det som et viktig mål å stoppe møter i Verdensbank, Pengefond, WTO eller EU. Mønstringene blir en slags mini-revolusjoner, hvor det å stoppe et slikt møte ses på som nærmest som å erobre hovedkvarteret til borgerskapet. Det er dette som er bakgrunnen for at IS har et eget mål for Verdensbankkonferansen i Oslo i juni og stemte imot forslaget fra ATTAC 19. mars om at målet for Oslo2002 ikke var å stoppe møtet. Skulle møtet stoppes, måtte det legges opp til andre aksjonsformer enn de ikke-voldelige som Oslo 2002-møtet bestemte det skal jobbes for. I Oslo AKP er det noen uenigheter om Oslo 2002 skal kunne diktere aksjonsformene for alle organisasjonene under møtet. Uenighetene er viktige nok. Men ingen i AKP går inn for å stoppe møtet. IS må derfor fram til det kommende møtet 17. april klargjøre om de tenker å holde seg til den målsettinga som Oslo 2002 bestemte, eller om de i tillegg planlegger andre aktiviteter for å prøve å stoppe møtet.

Forskerkonferansen som Verdensbanken har i Oslo i juni, må benyttes til å få fram en politisk kritikk av imperialismen og de imperialistiske landa og påvise hvordan de gjennom diverse triks greier å tyne verdens folk under dekke av ord om utvikling og hjelp. Årsaken ligger i kapitalismen som system. En revolusjonær omveltning av kapitalismen og en møysommelig oppbygging av sosialisme og kommunisme er eneste varige medisin mot utbyttinga, krigen og plyndringa.

Møtet i juni er ikke noe toppmøte, men for forskere og andre som jobber med bistand og utvikling. Det endrer ikke det faktum at Verdensbanken sjøl og supportermediene vil framstille den som redskap for økonomisk framgang og alles velstand. Anledninga må brukes til å forsøke å få fram en kritikk av kapitalismen til mange. Jo flere vi får til å bli med på protestene mot Verdensbankens politikk, jo bedre. Jo flere fagforeninger, miljø-, nord-sør-, ungdoms- og kvinneorganisasjoner som slutter seg til, jo bedre. Jo flere vi får med i tog, jo bedre. Det må derfor ikke bli sånn at unge foreldre med barnevogner ikke tør gå. Men blir det opplegg som alle ser betyr unødvendig styr, opplagte tiltak som inviterer til bråk, holder mange seg unna. Fagforeninger vil vanskelig slutte seg til hvis de tror at de slutter seg til å "kaste stein" som de sier. Det er erfaringene fra Göteborg som skremmer. "Stopp møtet"-linja og "alle gjør hva de vil" er for øvrig ei gavepakke til politiets opprustning. De sier allerede at de må ha flere lokaler til arrestanter. De vil ha mer skjold, biler og folk. Ett slikt avisoppslag i uka, og folk er skremt unna bare ved det. Vi vil ha oppslag om Verdensbanken som de rikes redskap mot de fattige.


Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Til AKP si heimeside