Siri Jensen: ØMU - kvinner og velferdDenne bolken har sist fått nytt stoff 3. desember 2005. [Attende til kronikkarkiv, hovudside]
Vi skal her etter beste evne freiste å byggje opp ei samling med interessant stoff frå dei fleste områda kor AKP og AKParar arbeider. Det vil si at vi samlar opp aviskronikkar, artiklar, debattinnlegg osb som medlemer eller venar av partiet har publisert andre stader. Med unntak av dei høva da artiklane er signerte med partiverv, treng ikkje synspunkta som kjem fram på desse sidene vere uttrykk for partiet sine meiningar.
INNHALD:
Turid Kjernlie: Stalsberg: Bli med i kampen for sekstimersdagen
(November 2005) Linn Stalsberg sier i Fokus-spalten i Klassekampen lørdag 19. november, at "Feministiske krav som retten til heltidsarbeid og retten til barnehageplass" holder ikke lenger. Jeg mener at dette er viktige krav som ikke har gått ut på dato.
Siri Jensen: ØMU - kvinner og velferd
(Oktober 2004) Jeg skal i dette innlegget snakke om konsekvensene for kvinnene av EUs økonomiske union og økonomiske politikk. Ja-sida satser for tida på kvinnene og vil avsløre "mytene" om at EU-medlemskap vil ha negative konsekvenser for kvinnene. Det er derfor viktig at vi går gjennom og skjerper vår argumentasjon på dette området. Jeg vil ta utgangspunkt i kvinnenes relativt sterke stilling i Norge i dag. Når jeg sier relativt sterke stilling, mener jeg med det at kvinner i Norge - som i resten av Norden - har en sterkere stilling både i arbeidsliv og politikk enn i mange land vi sammenlikner oss med. Det betyr ikke at jeg mener at det er likestilling i Norge.
Kjersti Ericsson: En potent erobrer?
(August 2004) Hvem husker ikke bildet av Bush i flygerdrakt ombord på Abraham Lincoln, med et fett smil og en kledelig bul på buksa mellom fallskjermstroppene? Et skikkelig mannfolk, en potent erobrer. Siden har erobringen fortsatt, blant annet i Abu Ghraib. En skulle kanskje tro at det å holde fiender innesperret, var erobring nok. Men nei. Ikke for skikkelige mannfolk som Bush og hans drabanter.
Siri Jensen: Pensjonskommisjonen og kvinnene
(Mars 2004) Ett viktig utgangspunktet for vurderingen av Pensjonskommisjonens forslag bør være om de bidrar til å bedre situasjonen for de fattigste pensjonistene som i all hovedsak er kvinner, og om de bidrar til å utdype eller utjevne forskjellene mellom kvinner og menn. Kommisjonen sier rett ut at kvinner kommer dårligere ut med deres forslag enn med dagens modell. Dette skulle være nok til å avvise forslaget.
Turid Kjernlie: Nei til overrumpling av nybakte foreldre!
(Oktober 2003) Stortingsrepresentant Heikki Holmås (SV) og kvinnepolitisk sekretær i Arbeiderpartiet Karin Yrvin vil i forbindelse med Stortingets behandling av familiemeldinga fremme forslag om at nybakte foreldre skal kunne lage en juridisk bindende avtale om hvilken samværsordning som skal gjelde hvis forholdet tar slutt. Det vil være "naturlig å velge delt omsorg for felles barn", sier Holmås til Dagsavisen 1. oktober. Yrvin og Holmås får naturligvis varm støtte fra "Foreningen 2 foreldre".
Siri Jensen: Velferdsstaten, kvinner og pensjonskommisjonens forslag
(Januar 2003) Norske kommuner og helseforetak fikk i 2001 2,5 milliarder i tilleggspremie til KLP, i hovedsak grunnet svikt i finansinntektene til selskapet - dvs. utviklingen på børsen etter 11. september 2001. I 2002 har sviktende børskurser ført til at lønns- og pensjonsoppgjøret må dekkes fullt ut av KLPs kunder - et beløp på 6 milliarder kroner. Norske arbeidstakere må betale dobbelt for økningene i pensjonsutgifter. For det første brukes de til å få fart i omstillingen av helsevesenet og nedskjæringer i kommunene. Staten kunne gått inn med midler - da bankene var i trøbbel var det nettopp det som skjedde. Men helseforetakene ble opprettet med sikte på å få kuttet utgifter, og ekstraregningene kommer til nytte. Nå får de ansatte virkelig lære at det er budsjettet som gjelder, ikke helsetjenestene til befolkningen. For det andre brukes økningen i pensjonsutgiftene til å hamre inn at gode pensjonsordninger er for dyrt, og særlig offentlig tjenestepensjon. Nedskjæringene skal bidra til at offentlig ansatte sjøl skal komme til samme konklusjon. Ei lita meningsutveksling mellom Halvor Langseth og Siri Jensen er også med.
Kjersti Ericsson: Offer og offerrolle
(August 2002) I debatten om dagens feminisme støter en ofte på oppfordringer til kvinner om å bryte med "offerrollen". Underforstått: Syttitallets kvinneforkjempere framstilte kvinner som ofre. I en viss forstand er dette sant. Syttitallets kvinneforkjempere var opptatt av å vise at kvinner var ofre for strukturell, kulturell (og personlig) mannsmakt. Mange andre kvinner ble rasende over dette, de syntes det var fornedrende å bli framstilt som undertrykt. Heller ikke den gangen var "offerrollen" populær.
Cathrine Egeland: Fra UFO til kjerneaktivitet - likestillingsarbeidet i norsk forskning
(Juni 2002) Området for Strategi ved Norges forskningsråd (NFR) har nettopp utgitt Kvinner i forskning - fra kvotering til integrering. Dette er et svar på en bestilling fra Utdannings-og forskningsdepartementet, hvor man ønsket en utredning om kvinner i forskning for å forbedre kunnskapsgrunnlaget og på denne måten legge til rette for et mer målrettet likestillingsarbeid.
Jorun Gulbrandsen: Lek med vold og prostitusjon
(29. september 2001) "Vi skal skape en varmere og mer opplevelsesrik hverdag for de mange menneskene." Dette er Narvesens visjon. En analyse av Narvesens porno viser at det i hvert fall er ett kjønn som ikke er regnet med blant menneskene. Narvesen følger opp og snakker om bladene sine, for eksempel Lek: "LEK er Norges største erotiske magasin for ham og henne. Reportasjer fra inn- og utland, samlivsspørsmål, noveller og pirrende fotos. Kvinnelig redaksjon". Her kommer en annen omtale. I Lek er det som i alle pornoblader, utbrettsdamer. I Lek ser vi ikke 4 centimeter opp i skjeden på kvinnene, kanskje bare 1-2 centimeter. Dette kan virke reint bluferdig hvis en har sett tusen dype skjedebilder fra før. Men innholdsmessig og budskapsmessig skiller Lek seg ikke fra resten av pornoen. Innholdet handler om argumentasjon for å være horekunde, prostituert, at kvinner liker å bli utsatt for vold, at sex er syndig, at en polititiltale for hallikvirksomhet viser de norske dårlige lovene; det er en salig blanding av redaksjonelt stoff og reklame, bladet fremmer rasisme og driver leserveiledning til Internetts porno.
Turid Kjernlie og Jorun Gulbrandsen: Boplikt, ikke delt omsorg, - det er hva det handler om!
(Februar 2001) Vi har laget et forslag til RV-landsmøtet om et lovforslag som kommer inn under barneloven. Diskusjonen går vanligvis under overskriften "delt omsorg", men handler om hvorvidt domstolene skal kunne bestemme delt boplikt for barn når foreldrene er uenige om det. Forslaget innebærer i praksis at foreldrene kan motsette seg hverandres eventuelle flytting. Her kommer forslaget, deretter begrunnelsen.
Hvis jeg skal prøve meg på en konklusjon ut fra konferansen: På noen punkter kan feminisme og den tradisjonelle fagbevegelsen om ikke være som ild og vann, i alle fall ha store uenigheter: - som rundt forsørgermodellen som fortsatt ligger i bånn for lønnsrelasjonene og kritikken av et forhandlingssystem der kvinners felles lønnsinteresser ikke ivaretas, - som synet på prostitusjon som arbeid, - som 6-timersdagen - som normalarbeidsdag, ikke bare som et av mange fleksible alternativ, - og kanskje rundt synet på LO som feministorganisasjon og synet på kvinneundertrykkingens rolle og omfang.
Siri Jensen: Tariffoppgjøret fra kvinnesynspunkt - innlegg fra arbeidsgruppa i Kvinner på tvers 2000
Arbeidsgruppa i Kvinner på tvers ønsket et innlegg der vi prøver å se på helheten i tariffoppgjøret fra kvinnesynspunkt. Det er ikke så lett. Et av problemene med forhandlingssystemet er at det ikke er noen som representerer kvinneinteressene på tvers av sektor og forbund. De må derfor hele tiden konkurrere med andre interesser innafor de ulike områdene. (Dette er et problem Kvinner på tvers har pekt på i et brev til Stabel-utvalget, nedsatt for å se på forhandlingssystemet.) Dette forum er det eneste som kan ta den diskusjonen.
Kjersti Ericsson: Fagbevegelse og kvinnebevegelse - ild og vann?
(Innledning Kvinner på tvers høsten 2000) "Fagbevegelse og kvinnebevegelse - ild og vann?" spørres det i den tittelen jeg har fått å snakke over. For å forstå bedre de problemene og motsetningene vi står overfor i dag, kan det være lurt å ta et lite dykk ned i historia. La oss gå tilbake til den tida fagbevegelsen og kvinnebevegelsen i Norge oppsto, og se hva som skjedde. Da oppdager vi at både fagbevegelsen og kvinnebevegelsen helt fra begynnelsen av er preget av en dyp tvetydighet, som delvis har kommet til uttrykk i organisatoriske splittelser, delvis som et uløst dilemma i politikk og strategi.
Anne Søyland: Tungetale som krever oppklaring ...
(16. november 1999) Regjeringa taler med mange tunger i prostitusjonsspørmålet. Likestillingsminister'n har åpnet for kriminalisering av horekunder. Justisminister'n har allerede vedtatt kriminalisering av kvinner - hvis de er utenlandske og kan tenkes å ville prostituere seg i norske lokalsamfunn. Dørum er i realiteten med på å reprodusere et eldgammelt kvinnebilde som sier at kvinner er bærere av den syndige seksualiteten. Kvinnene er de som er uromomenter som må ut av bildet; når det blir for mange kjøpere. Dørum er med dette horekundenes beste beskytter - tør han ikke å se menns rolle i prostitusjon? For en oppklaring - og innlegg - i debatten, kommer her våre svar på kjente argumenter.
Anne Søyland: Kvinner og helse
(28. oktober 1999) Kvinners helse er ikke bare reproduktiv helse og heller ikke bare den enkeltes problem og ansvar. Heldigvis har det såkalte Kvinnehelseutvalget et helhetlig syn på sammenhengene mellom kvinners posisjon som undertrykt kjønn i samfunnet og kvinners helse. Utvalgets utredning (NOU 1999:13) gir masse nyttig kunnskap om kvinners levekår, helse og undertrykkende forhold som vi lever under. Derfor er den et nyttig våpen i kvinnekampen. Men Kvinnefronten heller også malurt i begeret.
Anne Søyland: Vold og vold, fru Blom
(Desember 1998) Vi er igjen midt inne i ramaskrik over den såkalte blinde volden. Fargeblind regnes den ikke som. Men kjønnsblind har den vært. Den volden som stadig gir oppmerksomhet og mer eller mindre panikkartede løsningsforslag er ikke volden mot kvinner. Fakler mot vold har stadig preget media. Skinnet fra fakkeltoget gjennom Oslos gater 25. november nådde derimot svært få avisspalter og etermedier. De var mer opptatt av å dekke Vetle Lid Larsens foredrag i Universitetets Aula samme kveld. Begge deler gjaldt for så vidt seksualisert vold - i klartekst utendørs, mer indirekte innendørs. Jeg var ikke i Aulaen og Lid Larsen var ikke i fakkeltoget, men jeg har på følelsen at han ikke satt seksifiseringen av alt og alle, som han fornuftig nok angriper, i sammenheng med kvinneundertrykking. Det gjorde vi som var utendørs.
Anne Søyland: Kvinner på tvers - og andre feminister
(Oktober 1998) "På feministkonferanse ..." lyste en overskrift mot meg i Aftenposten 26. september. Jeg ble glad og tenkte: jøss, skriver Aftenposten om Kvinner-på-tvers-konferansen som jeg var på helga før. Men nei. Dette var "1.400 kvinner som ble tatt med på en reise til seg selv i Oslo konserthus … kvinner i næringslivet (som) suger til seg informasjon om verdien av såkalt "kvinnelig tenkemåte"". Det var ikke om kvinnene på tvers fra kvinneorganisasjoner og fagforeninger, fra Landsforeningen for Lesbisk og Homofil Frigjøring (LLH), fra Fellesorganisasjonen for Funksjonshemmede (FFO) og MIRA ressurssenter for innvandrerkvinner, som tok seg selv og hverandre på en reise til større rom og mer makt.
Anne Søyland: Kontroll av kvinners seksualitet
(September 1999) Kjønnslemlestelse er et stort tema med mye lidelse, men også håp. Det angår over 100 millioner jenter/kvinner i mange afrikanske, men også noen arabiske og asiatiske land, og jenter og kvinner derfra som bor i andre land, blant annet Norge.
Siri Jensen: Hvor langt kom vi?
Oppsummering av Kvinner på tvers 1999
Siri Jensen: Women across divides, an experience in organising women
(Paper given at the conference Women and political action in London, June 99) Women across divides started out in 1994 as a co-operation between the Women's Front and women-dominated trade unions, nurses, teachers, social workers, trade and office workers, hotel and restaurant workers, about a country wide conference in Oslo. Today trade unions with a large number of women, women groups inside male-dominated trade unions, an immigrant women group and some other organisations relevant to women, for instance of gays, do now take part.
Siri Jensen: Kvinnelønn må være forsørgerlønn
(Innledning på Kvinner på tvers 1999) Hvorfor kan stat, kommune og private arbeidsgivere ikke bare heve kvinnelønna? Vi har massevis av konkrete tall, gode argumenter, støtte i befolkningen, sterke organisasjoner, streikevilje og samarbeid på tvers. Hva er det vi står opp mot?
Magnhild Folkvord: Den verkelege likestillingsstatistikken
(4. september 1999) Kva hjelper det med "gode tal" på kvinnerepresentasjon i politikken og framgangsrike kvinnelege toppleiarar, så lenge kvinner flest må rekna med å bli utsette for seksuell trakassering?
Line Schou: Dollar og kvinnekropper
(20. september 1999) Kampen mot prostitusjon og internasjonal kvinnehandel går på stadig nye nederlag. Flere og flere land innser de økonomiske fordelene ved å ha en stor "sex-sektor", og presset om å anerkjenne prostitusjon som yrke blir sterkere.
Leikny Øgrim: Lolita, Spice Girls og snerpete kvinnfolk
(Høsten 1998?) I sommer var det opprulling av en barnepornoring i Belgia. Organisert kidnapping, mishandling, voldtekt og drap av babyer og barn. Organisasjonen hadde greiner over hele Europa. Mange ble arrestert, også i Norge. På denne bakgrunnen blir det lansert og vist nye Lolitafilmer på Kino. En av dem er kommet.
Frode Bygdnes: Kvinnesatsing - distriktskvinnenes år
(16. juli 1999) 1999 er distriktskvinnenes år. Dette ble bestemt av regjeringen etter initiativ fra Stortinget i 1997. Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for gjennomføringen av markeringen i sammarbeid med andre departement, SND, SIVA og stiftelsen Kvinner Viser Vei. En av markeringene vil være Kvinner Viser Vei sin messe på Hamar i august. Kommunal - og regionalminister Odd Roger Enoksen la fram en redegjørelse for Stortinget 20.april hvor han bl.a. fokuserte på distriktskvinnenes år. Han fokuserte på ungdom og kvinner; "Disse målgruppene er helt avgjørende for distriktenes framtid - og lite annet nytter hvis ikke flere av de unge og kvinnene finner det mulig og attraktivt å bo og satse i distriktene."
Siri Jensen: 6-timersdagen fra kvinnevinkel
(Innledning på RV-seminar på Stortinget 20.02.95) Jeg skal i denne innledninga argumentere for hvorfor det er viktig å holde fast ved at 6 timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon er et kvinnekrav. Ikke i motsetning til et krav for menn - eller et klassekrav, men fordi kvinnene har de sterkeste kortsiktige og langsiktige interessene av 6-timersdagen og kan gi kravet en retning som tjener arbeidsfolk av begge kjønn.
Siri Jensen: Historie på tvers
Historia til Kvinner på tvers-bevegelsen fra 1982 til 1996.
Siri Jensen: Er kvinnespørsmålet underordna?
Turid Leirvoll forsvarer i Klassekampen 12.10.96 SVs programformuleringer om arbeidstid. Kronikken illustrerer tydelig at 6-timersdagen som kvinnepolitisk krav er fjernet fra både program og tenkning. Turid Leirvoll skriver om hvordan deling av arbeid vil gi et bedre samfunn, men nevner overhode ikke konsekvensene for kvinnene. For Kvinnefronten er 6-timersdagen et krav som vil gjøre hverdagen lettere for den enkelte kvinne, samtidig som det vil styrke kvinnenes stilling i arbeidsliv og samfunn. Flere kvinner vil jobbe full tid og få full lønn og pensjon, kvinner på deltid vil få høyere lønn. Dette vil ha store konsekvenser for kvinners inntekt; ulikhet i arbeidstid er i dag den viktigste årsaken til at kvinnene samla ikke har mer enn 57% av menns lønnsinntekt, dvs. lønn som ikke er korrigert for arbeidstid og inkludert alle slags tillegg, overtid etc (tall fra selvangivelsen 1994). I løpet av de siste 30 åra har kvinners yrkesaktivitet økt enormt, kalt den norske kvinnerevolusjonen. Men samtidig har ansvaret hjemme ikke blitt tilsvarende mindre, kvinner står stadig sterkere i skvisen mellom jobb og hjem. Arbeidslivet er i dag fortsatt bygd opp rundt menns virkelighet, jobben kan gå først. 6-timersdagen er blitt et symbol på et arbeidsliv der kvinner er fullverdige arbeidstakere og ansvar for familie og unger er det normale, både for kvinner og menn.
Siri Jensen: Trenger vi andre som hushjelp?
Jeg har lyst til å få igang en diskusjon om bruk av hushjelp. Mitt inntrykk er at det blir stadig vanligere, og jeg har lyst til å høre andre folks syn.
Siri Jensen: Kvinnene i arbeiderklassen - samtidig på offensiven og på defensiven
(Utdrag fra sommerleirinnledning sommeren 1994) Sekretariatet for kvinneforskning, Likestillingsrådet og Senter for kvinneforskning arrangerte i fjor høst en stor kvinnekonferanse som stilte spørsmålet: Backclash i Norge? Spørsmålet viste seg å være vanskelig å svare på. Konklusjonen ble et både og, tilbakeslag på noen områder, framgang på andre. Jeg tror det er viktig å se nøyere på kvinnenes stilling i dag. Kvinnene i arbeiderklassen har vokst og vokser fram som en egen del av arbeiderklassen over hele verden. Antallet øker på verdensbasis, i 3. verden øker antallet kvinnelige industriarbeidere. I Norge utgjør kvinnene minst halvparten av den yrkesaktive arbeiderklassen, ca. halvparten i offentlig sektor. Både i USA og EU har flertallet av nye jobber på 80-90-tallet gått til kvinner, for det meste deltidsjobber og etterhvert også en økende andel midlertidige ansettelser.
Hefte fra AKP, utgitt i 1996: Hvorfor tjener kvinner lite? Hvilke krav skal vi stille? Hvordan skal vi slåss? Ny utgave 2000.
Kjersti Ericsson: Kvinnelig er ikke faglig
(Fra 1995 - her gjengitt fra heftet Kvinnelønna) Må kvinnene slutte å gi omsorg for å bli like profesjonelle som menn, og dermed fortjene den samme lønna? Førskolelærerne er i streik. Hvorfor er det så vanskelig for kvinner i omsorgsyrker å oppnå faglig anerkjennelse og skikkelig betaling for den jobben de gjør? Det er sikkert flere grunner. Ett problem førskolelærerne støter på, er imidlertid at kvinnelighet og faglighet (eller profesjonalitet) i vår kultur langt på vei er motstridende størrelser.
Kjersti Ericsson: Feministisk sosialisme?
Innledning på RVs sosialismekonferanse mai 1998.
-
Kjersti Ericsson: Markedskreftenes triumf - eller sviende blåmandag?
"Kvinner eier mindre enn 1 % av verdens eiendom, mottar en tiendedel av verdens inntekt, og utfører to tredjedeler av verdens arbeid." Slik oppsummerte i sin tid daværende generalsekretær i FN, Kurt Waldheim, kvinnenes betydning for verdensøkonomien. Skal vi tro Waldheim, utfører altså kvinner mest arbeid, men får svært lite igjen for det. Det er imidlertid noen særegenheter ved det arbeidet kvinner utfører. En stor del av det arbeidet de gjør, er det marxister kaller bruksverdiproduksjon, ikke bytteverdiproduksjon.
Kjersti Ericsson: Kvinnenes arbeid og marxistisk økonomi
(Innledning fra sommerskolen i økonomi 1990) Kapitalismen og imperialismen er samfunnsformasjoner der det foregår ulike typer produksjon. Dette er viktig å ha klart for seg når vi skal analysere familien og husarbeidets økonomiske rolle. Kapitalistisk vareproduksjon er den dominerende produksjons formen - den som bestemmer hele karakteren til det økonomiske livet. Men den er ikke den eneste formen for produksjon - sjøl ikke i de mest utvikla kapitalistiske sentrene. I alle deler av verden vil en finne produksjon som ikke er innretta på markedet, som ikke er produksjon av bytteverdi, men av bruksverdi.
Kjersti Ericsson: Abortloven - 20 år
(Juni 1998) En sur vinterdag på femti-tallet blir 14 år gamle Wenche plukket opp av politiet mens hun trasker langs landeveien. Hun har rømt hjemmefra, og vil ikke tilbake til hjemmet og moren. På politistasjonen forklarer Wenche hvorfor: For et par måneder siden oppdaget moren at Wenche var gravid. Hun ble sjokkert og rasende, og tvang datteren til abort, en abort moren sjøl utførte. Wenche forteller at hun lå til sengs i to dager, uten tilsyn av lege. Hun hadde heller ikke legetilsyn siden, men hevder at hun nesten alltid har vondt i magen, og det mener hun skyldes aborten. Da fosteret ble fjernet, skrek det to ganger, sier Wenche. Moren kastet fosteret i ovnen og brente det. "Under fjerning av fosteret måtte avhørte legge seg under dyna for at ikke de øvrige familiene i huset skulle høre skrikene hennes," avslutter politiets protokoll.
Kjersti Ericsson: Når kvinneraseri blir lovtekst
(September 1993) Vinteren/våren 1993 dukket de første toppløs-barene opp i Oslo. Barene ble møtt med demonstrasjon på demonstrasjon, fulgt av politioppbud med køller og hester. Demonstrantene, som utgjorde en allianse av fagforenings- og kvinneaktivister, klarte å skape såpass ståhei at det ga gjenlyd helt inn i Storting og departementer. Daværende leder for Stortingets justiskomite, Jørgen Kosmo, rykket ut med forslag om en lovbestemmelse mot toppløsbarer i arbeidsmiljøloven. Sosialminister Grethe Knudsen fikk postkassa si full av brukte BHer, og kvitterte med en sang på TV, der hun i rim og rytme lovet å gjøre som demonstrantene ville, nemlig stoppe toppløsserveringa med et lovforbud. En interdepartemental arbeidsgruppe ble nedsatt, der hele fire departementer var involvert. Så kom resultatet av gruppas arbeid i form av et høringsdokument, der muligheten av et lovforbud, og i hvilken lov det eventuelt skulle plasseres, drøftes. Det er et interessant stykke papir. Her vil jeg ikke diskutere hvordan et eventuelt lovforbud mot toppløsservering bør se ut. Jeg vil i stedet bruke høringsbrevet som en illustrasjon på hvilke prosesser som skjer når det etablerte apparatet skal forholde seg til en kvinnepolitisk sak og forsøke å lage jus av den.
Kjersti Ericsson: Vedheng til en mann?
I følge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 1991 har andelen av befolkninga som ofte eller av og til har hatt vansker med å klare løpende utgifter, økt fra 8 % i 1980 til 12 % i 1990. Blant enslige førsørgere (og av dem er 90 % kvinner) er andelen økt fra 37 % i 1980 til 54 % i 1990. Disse tallene uttrykker på en dramatisk måte en velkjent sannhet, nemlig at enslige forsørgere er hardt presset økonomisk, og at dette presset er økende. Likevel ser det ut til at myndighetene har valgt ut nettopp enslige forsørgere som en spesiell målgruppe for nedskjæringstiltak. Kleppe II-utvalget foreslår f.eks at enslige forsørgere skal miste den særlige utdanningsstønaden for utdanning ut over videregående skole, og at enslige forsørgere som har en samboer, skal miste retten til ekstra barnetrygd. Videre fremmes en rekke forslag som i formen rammer alle, men som vil slå ekstra hardt ut for enslige mødre: Innskrenkning i bostøtte, nedskjæring på forbrukersubsidier, innstramming i sykelønnsordninga, økt egenbetaling for helsetjenester. Når det gjelder det siste, mener utvalget at "utlegg til helsepleie må budsjetteres som andre løpende utgifter i den enkelte husholdning"!!
Kjersti Ericsson: Kjønnsstaten?
(Mai 1997) Marxister opererer med begrepet "klassestaten". Med det mener vi at staten er et redskap for den klassen som har makta i samfunnet. Det betyr ikke at statlige myndigheter aldri kan gjennomføre tiltak som er i arbeidsfolks interesse. Noen ganger kan klassene ha felles interesser av at visse tiltak blir gjennomført. Dette gjaldt f.eks. en del av velferdsreformene i perioden etter 2. verdenskrig, som både var til fordel for arbeiderklassen og kapitaleierne i den fasen av kapitalismen vi da var inne i. Andre ganger kan staten bli presset av sterke, folkelige krefter. At Norge ennå ikke er medlem av EU, er et resultat av slikt press, som er kommet til uttrykk på en formalisert måte gjennom nei-flertall i to rådgivende folkeavstemninger. Det at staten er en klassestat, betyr heller ikke at den er monolittisk, fri for indre motsigelser. Men i det store og hele er det liten tvil om at staten har en svært sentral rolle i å opprettholde rådende maktforhold. De rådende maktforholdene dreier seg imidlertid ikke bare om klasseundertrykking. I denne sammenhengen vil jeg trekke fram kjønn. Er staten også en "kjønnsstat" - et redskap til å opprettholde menns dominans over kvinner?
Kjersti Ericsson: Styres menneskelig atferd av naturens jernlov?
(Materialisten nr 2-3, 1997) Programmer om hvordan "menneskedyret" styres av sine nedarvede instinkter er populære på tv, og pressa kan stadig fortelle at forskere har oppdaget "homofili-genet", "selvmordsgenet" eller "voldsgenet". Biologiske forklaringer på atferd er igjen blitt populære. Men har de noe for seg?
Kjersti Ericsson: "Den rette linja" - spørsmål om ledelse
(Mars 1992) Et hovedpunkt i Lenins partiteori er at partiet må være et bevisst element. Arbeiderklassen må tilføres sosialistisk teori utafra. Lenin mener at "sosialistisk bevissthet ikke vokser opp av fabrikkgolvet", at arbeiderklassen av seg sjøl bare utvikler fagforeningsbevissthet. Den sosialistiske teorien, den vitenskapelige sosialismen, utvikles av intellektuelle utafor arbeiderklassens egne rekker. Partiets oppgave er å forene denne teorien med arbeiderklassens bevegelse. Det må finnes en organisasjon, et parti som er et såkalt "bevisst element", som synliggjør og forklarer utbyttinga, og mobiliserer til kamp for å oppheve den. Uten at det gjøres en sånn innsats, vil herskerklassens verdensbilde rå grunnen, deres måte å beskrive og forklare virkeligheten på vil bli stående uimotsagt.
Jorun Gulbrandsen: Blir du med på kantineføde?
Se for deg følgende: Kari spiser matpakka si i kantina. Fem mannlige arbeidskamerater kommer bort, tar Kari i armer og bein og legger henne på ryggen på et bord. "Nå leker vi kantineføde", sier de og har det gøy mens fire holder henne fast, med armer og bein i alle retninger, og den femte gnir henne på magen, fra brystet og ned i skrittet, om og om igjen, mens alle roper, "hun føder, hun føder!" Og Kari, hva gjør hun? Hun er fortvila fordi det var henne som ble offeret i dag. Hun kan vise seg like sint som hun er innvendig og banne og hyle og forsøke å vri seg løs. Men hun veit av erfaring at hun ikke vinner, hun blir bare varm, klærne glir kanskje opp, hun ser nok enda mer uverdig ut, kanskje begynner hun å grine. Hun kan i stedet liksom le og være med på notene, slik at de slutter fortere kanskje, og bare protestere ved å rope og hyle, men uten å slåss, og nesten håpe at de går løs på Bente i stedet. Denne gangen velger Kari den siste varianten. Da kommer persjonalsjefen inn. Noen av de andre kvinnene, som er indingert over det som skjer, sier: "Ser du ikke hva de gjør, eller!" Personalsjefen betrakter det hele, og forteller Kari at "Jeg så at du lo! Og hva kan du vente av gutter i den alderen!"
Tone Beate Windingstad: Innledning om kontantstøtta
(4. mars 1998) Hvorfor er vi imot kontantstøtte? Er vi imot at folk skal få velge sjøl hvordan de vil organisere sine liv? Er vi for at kvinner skal slite seg ut med dobbelt arbeid og dårlig betaling bare for et prinsipps skyld? Nei, men vi mener at kontantstøtten er en dårlig løsning på et reelt problem som alle har, nemlig hvordan få tida og samvittigheta til å strekke til.
Svein Lund: Polen på veg inn i EU
Artikkelserie i Klassekampen april-mai 1998: Aust-Europa: EUs nye bakgård - - Forhandlar på kne - - 6 millionar arbeidslause bønder? - - "Busstur for kvinner til Kaliningrad" - - Aust-Europa - Noregs veg til EU? -(kommentar) - - Norsk båt i arrest i Polen - - Frå kol til ny skog - - Mellom-Europas siste urskog truga
Magnhild Folkvord: Tidskonto med negativ saldo?
(20. januar 1999) LO-leiinga sitt svar på alle spørsmål om arbeidstid vil i tida framover sannsynlegvis vera "tidskonto". Det kan høyrast lovande ut, det kan høyrast ut som noko som "står i banken", noko vi fritt kan disponera etter som vi treng det, og med fritt spelerom for individuelle ønske om uttak. I denne samanhengen skulle vel heller ikkje høg rente vera noko problem, tvertom. Førebels er ikkje tidskontoen blitt særleg konkret. Kanskje er det også slik at den er mest brukbar som propaganda så lenge vi ikkje har sett den på nært hald?
Magnhild Folkvord: NTL, 6-timarsdagen og kvinnelønna
Norsk Tjenestemannslag har ikkje vore flinkast i klassen når det gjeld marknadsføring av eigen aktivitet. Det kan vera ein av grunnane til at ikkje verdspressa stod i kø for å få med seg alt som skjedde i løpet av ei vekes landsmøte frå 1.-6.november. Eg vil derfor nemna eit par saker som også kan vera av interesse for fagforeiningskameratar i andre forbund - og NTL-medlemmer som ikkje var til stades på landsmøtet. NTL var på 80-talet med og sette 6-timarsdagen på fagrørsla sin dagsorden.
