AKP-arkivet

Blir du med på kantineføde?

av Jorun Gulbrandsen Oversikt over e-post-adresser


Gå til indeksside for artiklar om kvinnekamp | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Se for deg følgende: Kari spiser matpakka si i kantina. Fem mannlige arbeidskamerater kommer bort, tar Kari i armer og bein og legger henne på ryggen på et bord. "Nå leker vi kantineføde", sier de og har det gøy mens fire holder henne fast, med armer og bein i alle retninger, og den femte gnir henne på magen, fra brystet og ned i skrittet, om og om igjen, mens alle roper, "hun føder, hun føder!"

Og Kari, hva gjør hun? Hun er fortvila fordi det var henne som ble offeret i dag. Hun kan vise seg like sint som hun er innvendig og banne og hyle og forsøke å vri seg løs. Men hun veit av erfaring at hun ikke vinner, hun blir bare varm, klærne glir kanskje opp, hun ser nok enda mer uverdig ut, kanskje begynner hun å grine. Hun kan i stedet liksom le og være med på notene, slik at de slutter fortere kanskje, og bare protestere ved å rope og hyle, men uten å slåss, og nesten håpe at de går løs på Bente i stedet. Denne gangen velger Kari den siste varianten. Da kommer persjonalsjefen inn. Noen av de andre kvinnene, som er indingert over det som skjer, sier: "Ser du ikke hva de gjør, eller!" Personalsjefen betrakter det hele, og forteller Kari at "Jeg så at du lo! Og hva kan du vente av gutter i den alderen!"

Dette er naturligvis ikke et eksempel fra de voksnes verden. Det er fra ungdomsskolen. Hadde det skjedd mot voksne kvinner på jobb, hadde taket ramla ned. Når det skjer mot unge jenter på jobb, ramler taket ikke ned.

Mitt anliggende med denne historia er: Det skjer mye akseptert vold mot både små jenter og unge jenter i den norske skolen! Den er faktisk en del av hverdagen. Alle gutter erfarer dette, ikke bare de som utfører volden. Alle jenter erfarer det, ikke bare de som blir tatt. Alle lærer at det er sånn det er. Alle lærer at de voksne alt for ofte ikke ser, fordi de ikke vil se, eller at de voksne ser, men mener at "gutter er gutter, hva kan du vente deg". Som når ungdomsskolejenter er plaga av å bli dratt av klær i trapper og ganger, mens de opplever gang på gang at de voksne ikke gjør noe. "Gutter i den alderen er så fulle av hormoner". Jentene føler seg sveket, de slutter å fortelle. Det nytter ikke likevel. Hva hadde blitt sagt på en voksen arbeidsplass?

Og hva lærer jenter og gutter, alle sammen, når læreren sier til 15-årige Merete, eller til den 8-årige Merete, at "det er bare du som kan takle Steinar, Merete, så jeg er nødt til å sette ham ved siden av deg", mens Merete delvis er redd ham og delvis er drit lei av maset, dunkinga, småsparkinga, smålugginga, småklypinga, forstyrrelsen, truslene, bråket. Der sitter Merete, i måneder og år, og alle veit hvorfor, ikke bare Steinar og Merete. Det godtas. Hva hadde skjedd blant voksne på jobb? Når skal Arbeidsmiljøloven får sin parallell for skoleelever?

På en ungdomsskole løp en gutt rundt og stakk andre med ei sprøyte i storefriminuttet. Det ble naturlig nok en del styr i disse AIDS-tider. (Det viste seg at sprøyta var rein). Det som gjorde mest inntrykk på meg, var noe to jenter sa. De var blitt stukket i ryggen og i baken mange ganger av denne sprøyta. De hadde ikke sagt noe. Og hvorfor ikke? "Jo, vi trodde det var det vanlige, vi trodde han hadde en passer!"

I Aftenposten fant jeg tidligere en notis (jeg noterte dessverre ikke datoen), der det sto at 5.500 gravide kvinner ble voldelig mishandla av mannen sin året før. Det er over hundre i uka. Offisielt. Og vi veit at slike tall på langt nær viser alt. Hvordan er kvinnene kommet i statistikken? Er de blitt sendt på sykehus? Har de vært redde for fosteret og gått til doktoren sjøl? Og jeg begynte å tenke på en annen ting: Hvem er disse mennene? Hvor gamle? Flest mellom 20 og 35? Altså nokså unge, barn av nåtida? Ikke gammaldagse patriarker? Og det neste: Hva er det med gutte-og mannskulturen som gjør at mennene orker å banke de gravide kjærestene sine?

Vi får lese mye om vold på gater og torg. Voldsepisoder er godt å ha for Dagblad-salget. Men den volden som det er mest av, er i hjemmet. Det farligste stedet for unge jenter og kvinner er ikke gater og bakgater i byens og nattas mulm og mørke. Det farligste stedet er i hjemmet og i familien. Vold mest utført av gutter og menn som de kjenner.

Jeg mener det er nødvendig at det blir satt et flomlys på guttekulturens bruk av vold og volden mot jenter. Og mest av alt en lyskaster på voksnes aksept! Hvorfor godtar voksne at jenter (noen gutter også, men mest jenter) blir utsatt for ting til hverdags som ingen voksne hadde godtatt mot seg sjøl i et eneste minutt? Den voldelige og bråkete atferden som vi ser blant gutter, blir av enkelte forklart med at det ikke er rart guttene blir bråkete og voldelige, - de omgås jo så mange jenter! Eller kvinner! De treffer kvinnelige førskolelærere, kvinnelige lærere og attpåtil mødre! Jeg mener dette er en skikkelig avsporing av en debatt som er nødvendig, ikke bare for å berge jenter, men også for å berge gutter! Gutter tjener i det lange løpet på å lære en annen måte å være på enn den som blir godtatt i dag.

Jeg mener at det blir (er blitt) farligere å være jente. Voldskulturen får stadig sterkere drahjelp av foraktkulturen. Når pornofilmene kryper inn i stuene via fjernsynet, når pornobladene framstiller vold mot kvinner som kvinnegleder, når nedverdigelsen av jenter og kvinner øker i en økende mengde reklame, når kvinner er mer og mer kropp og plasseres i situasjoner hvor vi skjønner at de rett og slett er nokså dumme, se bare på den fjollete dama i Hennes-og Mauritz-undertøy, er det ikke noe rart at mange gutter utvikler forakt for jenter! Det er heller ikke rart at også mange jenter utvikler kvinneforakt. Forakt og sjølforakt er to sider som forsterker hverandre. Utviklinga blir negativ.

For tida går det en viss debatt om hvorvidt "vi blir lei av sex". Jeg tror mange ikke kan svare på spørsmålet slik det er stilt. Det er jo usannsynlig at om de fleste ville si nei til eller bli lei av et godt seksualliv. Tvert imot, mange strever vel en del med at de får for lite av det gode. Men det mange av oss ikke vil ha, er det som blir framstilt som seksualitet, nemlig vold og forakt i porno og reklame. Og som fremmer vold mot virkelige jenter og kvinner.

I eksemplet jeg starta med, kalte jeg "leken" for "kantineføde". I virkeligheten, på ungdomsskolen, ble den kalt "kateterføde" og pågikk lenge. Jeg er helt sikker på, at hvis jentene i den klassen hadde lært om kvinneundertrykking, litt historie og litt om nåtida, hvis de hadde lært en kvinnepolitisk bevissthet, hadde ikke løsninga vært "håper de tar Bente i stedet". De hadde antakelig rotta seg sammen, sjøl om det kunne være rivalisering mellom jentene, sjøl om ikke alle var bestevenner, - og kasta guttene ut av vinduet, og ingen hadde prøvd seg siden.


Gå til indeksside for artiklar om kvinnekamp | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Til AKP si heimeside