Erling Folkvord: Slå tilbake 13-timersdagenDenne bolken har sist fått nytt stoff 7. juni 2005. [Attende til kronikkarkiv, hovudside]
Vi skal her etter beste evne freiste å byggje opp ei samling med interessant stoff frå dei fleste områda kor AKP og AKParar arbeider. Det vil si at vi samlar opp aviskronikkar, artiklar, debattinnlegg osb som medlemer eller venar av partiet har publisert andre stader. Med unntak av dei høva da artiklane er signerte med partiverv, treng ikkje synspunkta som kjem fram på desse sidene vere uttrykk for partiet sine meiningar.
INNHALD:
Erling Folkvord: Slå tilbake 13-timersdagen
(Juni 2005) Stortingsflertallet som i dag gjør 13-timers dag og 78-timers arbeidsuke til ei lovlig ordning, svarer på ei bestilling som skipsreder Peter C.G. Sundt og Oslo-gruppen leverte i 1981. De ba om "færre nasjonale standarder og større anledning til individuell tilpasning" av arbeidstida.
Erling Folkvord: Ei lovendring vi aldri skal godta
(Juni 2005) Når Stortinget i dag endrer arbeidsmiljølova slik at arbeiderklassen på noen områder er tilbake i tilstander som likner tida før 1892, er det grunn til å se litt på de lange linjene. Den lovendringa Krf, V, H og Frp vedtar i dag, er svar på ei "bestilling" som deler av den norske samfunnseliten leverte høsten 1981. Da ba Oslo-gruppen om lovendringer for å få "færre nasjonale standarder og større anledning til individuell tilpasning" av arbeidstida.
Gudmund Anders Dalsbø: Ny tjenestemannslov - angrep på arbeidsfolk og klargjøring til privatisering
(Mai 2005) I skyggen av det forskrekkelige og vel omtalte framlegget til ny arbeidsmiljølov har Privatiseringsdepartementet levert inn en odelstingsproposisjon om ny tjenestemannslov. Det er nokså ille greier, som fortjener å bli tatt med når vi stiller krav både til eksisterende og eventuelle kommende regjeringer.
Arne Byrkjeflot: Det endelige oppgjøret med normalarbeidsdagen
Fem tekster om regjeringas forslag til ny arbeidsmiljølov
Ebba Wergeland: Midlertidig ansettelse koster
(Desember 2004) Bør arbeidsmiljøloven åpne for mer bruk av midlertidige ansettelser, som et håndslag til dagens arbeidsløse? Statssekretær Helge Eide i Arbeids- og sosialdepartementet er av dem som tror det kan få flere i arbeid (Dagsavisen 9. november). I hans departement forbereder de utkastet til ny arbeidsmiljølov som skal stortingsbehandles til våren.
Frode Bygdnes: Frustrasjon og alternativer
(Oktober 2004) (...) 2004 - frustrert, desillusjonert, mimre tilbake. (...) Frustrert fordi jeg har i 30 år arbeidet med å bygge opp fagbevegelsen, men resultatet er at fagbevegelsen står svakere enn noen gang. Samtidig har det aldri vært større behov for en fagbevegelse. Kanskje skulle jeg ha tatt det dilemmaet personlig, men det gjør jeg ikke. Så betydningsfull er jeg nemlig ikke.
Dag Thoresen: Sosial dumping på Borregaard
(Juli 2004) Styret i Fredrikstad RV har anmeldt Borregaard og Novum å bryte lover og forskrifter for lønns- og arbeidsvilkårene, sosial dumping.Borregaard er en hjørnesteinsbedrift i Sarpsborg, eid av Orkla. Borregaard produserer grovt sett alt man kan få ut av en tømmerstokk, alt fra cellulose til sprit og vanilje. Det er en kjemiprosessbedrift med ca 1.100 ansatte, og omsetter for 2,4 milliarder kroner i året.På Borregaard ble det sist høst påbegynt et nytt våtforbrenningsanlegg. Dette bygges av et østerriksk firma som heter Austrian Energy and Environment AG. For å bygge dette anlegget har de fått Borregaard og et firma som heter Novum Consulting på Hokksund, til å søke gruppearbeidstillatelse for henholdsvis 50 kroater og 35 polakker. Grunnen til at de har blitt nødt til å søke er utlendingslovens paragraf 5 med forskriften. Fra arbeidere inne på Borregaard kommer opplysninger om at de kroatiske arbeiderne har en lønn på 4 euro i timen, ...
Leiv Olsen: Tarifforslaget for lærarane - ei glideflukt bort frå kompetanselønn
(14. juni 2004) Forslaget til nytt tarifforslag ser brukbart ut - i fyrste omgang. Det er lagt mykje pengar på bordet, og tilsynelatande har vi fått behalda kompetanselønnssystemet. Tilsynelatande. Det bør ringa ei klokke for folk når dei les forslaget nøyare, for der står det - heilt tydeleg - at dette er eit minstelønnssystem. Minstelønn og kompetanselønn er ikkje det same.
(10. mai 2004) Store Norske har gitt de organiserte arbeiderne mer i lønn enn de uorganiserte. Dette har næringsminister Ansgar Gabrielsen reagert på ved å be styret om å fjerne forskjellsbehandlinga av de uorganiserte arbeidstakerne.Gabrielsen åpner for interessante prinsipper. Jeg tilhører ikke noe trossamfunn, og har meldt meg ut av statskirka. Allikevel slipper jeg ikke unna kirkeskatten.
Arne Byrkjeflot: Det er fire grunner til å gjøre ganske mye for å stanse Lidl
(Mars 2004) 1. Hensynet til norsk næringsmiddelindustri. 2. Færre arbeidsplasser i handelen. 3. Faglige rettigheter. 4. Hensynet til norsk landbruk. Lidl har kommet et godt stykke med etablering 62 steder i Norge. De jobber med 25 steder til. Gjennomsnittsstørrelsen er en omsetning på 50 millioner kroner. Gjennomsnittet per ansatt er 6-7 millioner, det doble av norske kjeder. De har 85 % importvarer og nesten bare ukjente merker.Næringsmiddelindustrien i Norge vil miste betydelig omsetning dersom Lidl etablerer 100 butikker i Norge med en total omsetning på 5 milliarder kroner. Dersom de virkelig lykkes i å overta 10 % av markedet, så vil både Ringnes, Freia, Nidar og Stabburet merke det. Den indirekte virkningen blir enda større. Også de andre kjedene vil bli tvunget til å se seg om etter importvarer, og den norske industrien vil bli tvunget inn i en priskonkurranse, slik vi har sett det på øl.
Jorunn Folkvord: Clemet har en plan - hva har lærerne?
(Februar 2003) Med et raskt og effektiv vedtak forrige fredag, ble forhandlingsansvaret for lærerne overført fra staten til kommunene. Kristin Clemet sa at den eneste grunnen til å ikke gjøre det, ville være at det er ubehagelig. Helga Hjetland var så sint at hun gråt, hun følte seg lurt og tråkka på. Clemet er en rakrygga statsråd som ikke er redd for ubehag. Hjetland er en skuffa og rasende leder for lærerne.
Siri Jensen: Velferdsstaten, kvinner og pensjonskommisjonens forslag
(Januar 2003) Norske kommuner og helseforetak fikk i 2001 2, 5 milliarder i tilleggspremie til KLP, i hovedsak grunnet svikt i finansinntektene til selskapet - dvs. utviklingen på børsen etter 11. september 2001. I 2002 har sviktende børskurser ført til at lønns- og pensjonsoppgjøret må dekkes fullt ut av KLPs kunder - et beløp på 6 milliarder kroner. Norske arbeidstakere må betale dobbelt for økningene i pensjonsutgifter. For det første brukes de til å få fart i omstillingen av helsevesenet og nedskjæringer i kommunene. Staten kunne gått inn med midler - da bankene var i trøbbel var det nettopp det som skjedde. Men helseforetakene ble opprettet med sikte på å få kuttet utgifter, og ekstraregningene kommer til nytte. Nå får de ansatte virkelig lære at det er budsjettet som gjelder, ikke helsetjenestene til befolkningen. For det andre brukes økningen i pensjonsutgiftene til å hamre inn at gode pensjonsordninger er for dyrt, og særlig offentlig tjenestepensjon. Nedskjæringene skal bidra til at offentlig ansatte sjøl skal komme til samme konklusjon. Ei lita meningsutveksling mellom Halvor Langseth og Siri Jensen er også med.
Rolv Rynning Hanssen: Private sykehjem krever blind lojalitet
(2002) - Man skal være lojal overfor bedriften og forsvare denne dersom det skulle bli nødvendig. Dette gjelder uansett om man er enig eller ikke i de avgjørelsen som er fattet av ledelsen. Er det noe man er uenig i, skal dette tas opp internt i bedriften. Dette er et sitat fra lojalitetserklæringen ansatte må undertegne ved et av de profittorienterte sykehjemmene som har vunnet anbud på kommunal sykehjemsdrift. Den varsler ei tøff linje overfor de ansatte. For eksempel blir det ikke mulig å kritisere for eksempel uforsvarlig bemanning dersom man ikke når fram internt.
Halvor Langseth: Hva skjer med pensjonen vår?
(November 2002) Pensjon er årets tema. Først var det tariffoppgjøret med tjenestepensjoner som hovedkrav i privat sektor. Begrunnelsen var at Folketrygda gir for lite i pensjon Men i september kom Pensjonsutvalget med sin foreløpige rapport og de slår bombastisk fast at i årene som kommer blir det tvert i mot for mange som får for mye pensjon, og for få i arbeid til å betale den. Det må kuttes i pensjonene og pensjonsalderen må heves. Her er det duket for konfrontasjoner.
Ebba Wergeland: Helseperspektiv på dagens arbeidsliv: Hvem slåss vi mot? Hva kan vi gjøre?
(Januar 2002) "Det brutale og grådige arbeidslivet." Ordene får meg, og da kanskje også andre, til å tenke på arbeidslivet som et monster vi er ofre for, i stedet for en virkelighet vi kan forandre. Arbeidslivet har ikke sjel. Arbeidslivet er ikke statisk og utviklingen er ikke forhåndsbestemt. Arbeidslivet gjenspeiler klassekamp og kvinnekamp, og utviklingen er en blanding av seire og nederlag.
Johan Petter Andresen: A glimpse of some issues of class struggle in Norway
(August 2001)
Arne Byrkjeflot: Foran LO-kongressen
(2. mai 2001) LO-kongressen legges alltid til et mellomoppgjør, ikke et hovedoppgjør. Og godt er vel det for ledelsen i LO, det hadde jo vært vanskelig å vedta moderasjon samtidig som medlemmene stemmer ned moderasjonslinja. Likevel er jeg ikke så bekymret for at LO-kongressen på nytt vedtar moderasjonslinja. Tariffoppgjør skal jo tross alt vedtas av medlemmene og da hjelper det ikke med stort flertall på kongressen. Det er et større problem for fagbevegelsens oppslutning og framtid at ledelsen ser gode lønnsoppgjør og lav arbeidsledighet som bekymringsfullt. På kongressen er jeg dypt bekymret over to forslag. Forslaget om å gå inn for en ny arbeidslivslov som skal ta for seg alle områder som omfatter arbeidstakerne og forslaget om å delegere til LOs representantskap å vedta en ny organisasjonsform for LO.
Halvor Langseth: Da Solidaritetsalternativet døde ...
(Faglig kommentar april 2001) Stabelutvalget har lagt fram sin innstilling om "forhandlingssystem og rammeverk for tarifforhandlinger". Forslagene om koblingsbestemmelser ved uravstemningene er det som har skapt mest debatt. Jeg mener vi må stille mer prinsipielle spørsmål til fagbevegelsens deltakelse i dette og liknende utvalg.
Hvis jeg skal prøve meg på en konklusjon ut fra konferansen: På noen punkter kan feminisme og den tradisjonelle fagbevegelsen om ikke være som ild og vann, i alle fall ha store uenigheter: - som rundt forsørgermodellen som fortsatt ligger i bånn for lønnsrelasjonene og kritikken av et forhandlingssystem der kvinners felles lønnsinteresser ikke ivaretas, - som synet på prostitusjon som arbeid, - som 6-timersdagen - som normalarbeidsdag, ikke bare som et av mange fleksible alternativ, - og kanskje rundt synet på LO som feministorganisasjon og synet på kvinneundertrykkingens rolle og omfang.
Siri Jensen: Tariffoppgjøret fra kvinnesynspunkt - innlegg fra arbeidsgruppa i Kvinner på tvers 2000
Arbeidsgruppa i Kvinner på tvers ønsket et innlegg der vi prøver å se på helheten i tariffoppgjøret fra kvinnesynspunkt. Det er ikke så lett. Et av problemene med forhandlingssystemet er at det ikke er noen som representerer kvinneinteressene på tvers av sektor og forbund. De må derfor hele tiden konkurrere med andre interesser innafor de ulike områdene. (Dette er et problem Kvinner på tvers har pekt på i et brev til Stabel-utvalget, nedsatt for å se på forhandlingssystemet.) Dette forum er det eneste som kan ta den diskusjonen.
Kjersti Ericsson: Fagbevegelse og kvinnebevegelse - ild og vann?
(Innledning Kvinner på tvers høsten 2000) "Fagbevegelse og kvinnebevegelse - ild og vann?" spørres det i den tittelen jeg har fått å snakke over. For å forstå bedre de problemene og motsetningene vi står overfor i dag, kan det være lurt å ta et lite dykk ned i historia. La oss gå tilbake til den tida fagbevegelsen og kvinnebevegelsen i Norge oppsto, og se hva som skjedde. Da oppdager vi at både fagbevegelsen og kvinnebevegelsen helt fra begynnelsen av er preget av en dyp tvetydighet, som delvis har kommet til uttrykk i organisatoriske splittelser, delvis som et uløst dilemma i politikk og strategi.
Johan Petter Andresen: Brakk fingeren - mista jobben
(August 2000) 8. juli 1999 kunne vi lese en artikkel med ovenstående tittel i Stavanger Aftenblad. Det er mulig at noen av avisas lesere lurer på hvordan det går med saka. Derfor dette leserbrev, da det inntil videre ikke synes tilstrekkelig interessant å dekke saken fra redaksjonens side.
Erling Briskemyr: Lokal lønnsdannelse
- forsøk på avklaring av begreper og Norsk lærerlags
politikk
(April 2000) Norsk Lærerlag er en av stifterne av den store "Aksjon for velferdsstaten" hvis fremste målsetting er kamp mot den stadig voksende markedsliberalismen. Et av angrepene mot arbeidstakerne i både offentlig og privat sektor er forsøk på individualisering av lønnssystemene. Det er derfor med beklagelse jeg registrerer at Norsk Lærerlag ikke tar opp denne helt avgjørende kampen, men bare tilpasser seg markedsliberalismen som mer og mer presser på i offentlige lønnssystemer.
Johan Petter Andresen: Concerning
the Development of Corporatism on the EU Level
New version: Corporatism is a central trait in the development of the class dictatorship in most of Europe in the age of imperialism. It takes on many forms on both enterprise, local, national and international levels. With the development of the EU, corporatism is now reaching a new stage, where the tripartite discussions on the EU level are playing an increasingly important role, and will play the leading role in the development of the class dictatorships in EU dominated Europe.
Johan Petter Andresen: Hva skal man med fiender, med sånne "venner"?
(Januar 2000) Kvinnerike yrker i offentlig sektor rasler med sablene foran vårens lønnsoppgjør. Mest oppmerksomhet har lærernes krav om 50.000 kroner mer i året fått. Motparten er naturligvis uenig. Men hva med solidaritetens bastion nummer en: LO-ledelsen? Er de glad for at kampviljen er stor hos sine klassefrender? Ser de det slik at en seier for en del av arbeiderklassen er en seier for hele klassen? Dersom vi dykker ned i Aftenposten og Dagens Næringsliv for den siste uken, ser vi konturene av en kampanje fra LO-ledelsen nettopp mot de mest kampvillige for øyeblikket. I Dagens Næringsliv 6. januar er lederen for Norsk Kommuneforbund Jan Davidsen "Oppgitt over lærerne". I Aftenposten samme dag: "Yngve Hågensen har lite sans for lærernes krav om tillegg på 50.000." Og 9. januar er det nok en LO-leder, denne gang Turid Lilleheie (NTL), akkompagnert av en YS-leder, Britt Brestrup, som er "oppgitt over lærernes krav". Jeg håper at progressive tillitsvalgte i LO-forbunda kjenner sin besøkelsestid og rykker ut med varm støtte til de som vil kjempe for store tillegg og tar avstand fra LO-ledelsens syting over andres kampvilje.
Siri Jensen: Kvinnelønn må være forsørgerlønn
(Innledning på Kvinner på tvers 1999) Hvorfor kan stat, kommune og private arbeidsgivere ikke bare heve kvinnelønna? Vi har massevis av konkrete tall, gode argumenter, støtte i befolkningen, sterke organisasjoner, streikevilje og samarbeid på tvers. Hva er det vi står opp mot?
Magnhild Folkvord: Fagrørsla
og solidariteten
(16. september 1999) Korleis møter den norske fagrørsla nye krav om internasjonal solidaritet som følgjer av globalisering av kapitalen? Fellesforbundet, eitt av dei store og sterke LO-forbunda, samlast til landsmøte om få dagar. Eitt av spørsmåla deltakarne kan stilla seg, er kva nye innspel forbundsleiar Kjell Bjørndalen har å by på når det gjeld fagleg solidaritet over landegrensene.
Johan Petter Andresen: Innledning om
tariffoppgjøret 2000
(November 1999) Tariffoppgjørets økonomiske rammebetingelser. Arntsenutvalget. Oppgjørsformen. Krava. Hva gjør vi hvis det blir et samordna moderat oppgjør? Hva vil LO-ledelsen.
Frode Bygdnes: EU dikterer
vår distriktspolitikk
EFTA-dommen som underkjente den differensierte arbeidsgiveravgiften, rammer i hovedsak Nord-Norge. Det er her vi ikke får beholde lavere arbeidsgiveravgift i de næringene EU definerer som sensitive. Likevel angår denne overstyringa ikke bare Nord-Norge, det er en viktig prinsippsak. EØS-avtalen styrer nå norsk distriktspolitikk.
Siri Jensen: 6-timersdagen fra kvinnevinkel
(Innledning på RV-seminar på Stortinget 20.02.95) Jeg skal i denne innledninga argumentere for hvorfor det er viktig å holde fast ved at 6 timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon er et kvinnekrav. Ikke i motsetning til et krav for menn - eller et klassekrav, men fordi kvinnene har de sterkeste kortsiktige og langsiktige interessene av 6-timersdagen og kan gi kravet en retning som tjener arbeidsfolk av begge kjønn.
Siri Jensen: Historie på tvers
Historia til Kvinner på tvers-bevegelsen fra 1982 til 1996.
Siri Jensen: Er kvinnespørsmålet underordna?
Turid Leirvoll forsvarer i Klassekampen 12.10.96 SVs programformuleringer om arbeidstid. Kronikken illustrerer tydelig at 6-timersdagen som kvinnepolitisk krav er fjernet fra både program og tenkning. Turid Leirvoll skriver om hvordan deling av arbeid vil gi et bedre samfunn, men nevner overhode ikke konsekvensene for kvinnene. For Kvinnefronten er 6-timersdagen et krav som vil gjøre hverdagen lettere for den enkelte kvinne, samtidig som det vil styrke kvinnenes stilling i arbeidsliv og samfunn. Flere kvinner vil jobbe full tid og få full lønn og pensjon, kvinner på deltid vil få høyere lønn. Dette vil ha store konsekvenser for kvinners inntekt; ulikhet i arbeidstid er i dag den viktigste årsaken til at kvinnene samla ikke har mer enn 57% av menns lønnsinntekt, dvs. lønn som ikke er korrigert for arbeidstid og inkludert alle slags tillegg, overtid etc (tall fra selvangivelsen 1994). I løpet av de siste 30 åra har kvinners yrkesaktivitet økt enormt, kalt den norske kvinnerevolusjonen. Men samtidig har ansvaret hjemme ikke blitt tilsvarende mindre, kvinner står stadig sterkere i skvisen mellom jobb og hjem. Arbeidslivet er i dag fortsatt bygd opp rundt menns virkelighet, jobben kan gå først. 6-timersdagen er blitt et symbol på et arbeidsliv der kvinner er fullverdige arbeidstakere og ansvar for familie og unger er det normale, både for kvinner og menn.
Siri Jensen: Trenger vi andre som hushjelp?
Jeg har lyst til å få igang en diskusjon om bruk av hushjelp. Mitt inntrykk er at det blir stadig vanligere, og jeg har lyst til å høre andre folks syn.
Siri Jensen: Synet på sosialdemokratiet og faglig strategi
(1996) Er det riktig at LO har en tosidig karakter og rolle, både som klasseorganisasjon for arbeiderklassen og som en organisasjon underlagt borgerskapets ledelse for å holde arbeidsfolk i ro? Tilhører LO-toppen borgerskapet? Hva må være linja og rollen til opposisjonen i fagbevegelsen? Hvilken rolle spiller staten og regjeringa for markedsliberalismens frammarsj? Noen spørsmål til debatten: (...)
Kjersti Nordby: En ny offensiv for "den lidende klassen"
(Svar på kronikken til Arne Bernhardsen, «Den lidende klassen», Klassekampen 5. januar 1999.) (...) Hele poenget med heftet er at folk skal drive kamp. Et eget kapitel viser til historia, hvor entydige erfaringer er at kamp fører til forbedringer. Hele poenget med heftet er at mobiliseringa for å kjempe for forbedringer skal skje nedenfra. Jeg mener at det er helt riktig, og også nyttig, å kjempe for å oppnå sjøl de små seirene. Dette er jeg helt enig med Arne i. Arnes innlegg tillegger meg helt andre meninger enn jeg faktisk har. Et helt kapitel er dessuten via til dette: Å trekke fram hvilken tankegang som er nødvendig, hvilke premisser som må ligge til grunn, og hvilke metoder vi må bruke, hvis vi vil mobilisere nedenfra. Spørsmålet om metoder for å mobilisere, reise folk nedenfra, er et alt for lite påakta område for dem som vil gjøre endringer i dette samfunnet. Det er synd, for hvis vi ikke tenker metoder, eller tenker over hvilke metoder vi bruker, ender det lett opp med feite ord, fraser og proklamasjoner eller fruktesløst strev. I verste fall undertrykking av dem vi vil mobilisere.
Siri Jensen: Gi Gerd Liv Valla mandagene fri!
(Klassekampen 8. mars 1999) LO-ledelsen forbereder seg til å reise krav om et visst antall fritimer på tidskonto ved oppgjøret i år 2000, dvs. timer som kan tas ut på ulike måter, som ferie, daglig nedkortet arbeidstid etc. Gerd Liv Valla sier i LO-aktuelt nr 11, 1998 at de nok vil kreve tilsvarende 5. ferieuke i løpet av tariffperioden. Dette er ikke noen stor arbeidstidsforkortelse, og den forsøkes sjølsagt koplet til lønnsmoderasjon, men det skaper allikevel en ny situasjon i kampen for 6-timersdagen. Kortere arbeidstid har endelig presset seg fram på den offisielle dagsorden - nå må de ulike kreftene som krever nedsatt normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon gripe sjansen.
Siri Jensen: Kvinnene i arbeiderklassen - samtidig på offensiven og på defensiven
(Utdrag fra sommerleirinnledning sommeren 1994) Sekretariatet for kvinneforskning, Likestillingsrådet og Senter for kvinneforskning arrangerte i fjor høst en stor kvinnekonferanse som stilte spørsmålet: Backclash i Norge? Spørsmålet viste seg å være vanskelig å svare på. Konklusjonen ble et både og, tilbakeslag på noen områder, framgang på andre. Jeg tror det er viktig å se nøyere på kvinnenes stilling i dag. Kvinnene i arbeiderklassen har vokst og vokser fram som en egen del av arbeiderklassen over hele verden. Antallet øker på verdensbasis, i 3. verden øker antallet kvinnelige industriarbeidere. I Norge utgjør kvinnene minst halvparten av den yrkesaktive arbeiderklassen, ca. halvparten i offentlig sektor. Både i USA og EU har flertallet av nye jobber på 80-90-tallet gått til kvinner, for det meste deltidsjobber og etterhvert også en økende andel midlertidige ansettelser.
Kjersti Ericsson: Kvinnelig er ikke faglig
(Fra 1995 - her gjengitt fra heftet Kvinnelønna) Må kvinnene slutte å gi omsorg for å bli like profesjonelle som menn, og dermed fortjene den samme lønna? Førskolelærerne er i streik. Hvorfor er det så vanskelig for kvinner i omsorgsyrker å oppnå faglig anerkjennelse og skikkelig betaling for den jobben de gjør? Det er sikkert flere grunner. Ett problem førskolelærerne støter på, er imidlertid at kvinnelighet og faglighet (eller profesjonalitet) i vår kultur langt på vei er motstridende størrelser.
Siri Jensen: Arbeidsløshet som disiplinering
(Fra 1992 - her gjengitt som del av heftet Kvinnelønna) Sysselsettingsutvalget (ledet av Kleppe) har lagt fram en innstilling med den beskjedne tittel: "En nasjonal strategi for økt sysselsetting i 90-årene." Mest kjent er forslaget om det såkalte "solidaritetsalternativet" der lønnsmoderasjon i 10 år skal byttes mot tiltak for å få ned arbeidsløsheten. Mange fagorganiserte syntes de hadde hørt dette før, bare at lønnsmoderasjonen de siste åra ikke har ført til lavere arbeidsløshet. Yngve Haagensen, som selv sitter i utvalget, lanserte sin egen vri: Regjeringas innsats for å få til lønnsmoderasjon skulle være at arbeidsløse fikk ordinære jobber i kommunene, med vanlig lønn og ordinære rettigheter. Kristin Halvorsen i SV beit i første omgang på og støtta et slikt bytte, men ble seinere mer betenkt. Etter at utvalgets innstilling ble lagt fram, falt Haagensens variant død til jorden. En ikke-tallfestet økning av innsatsen til vedlikehold og mindre reperasjoner og 10.000 flere på tiltak er forslaget på kort sikt, i tillegg et utvalg som skal se på mulighetene for flere midlertidige tiltak i kommunene. Å gi arbeidsløse fast arbeid i kommunene er overhodet ikke drøfta og vil bryte totalt med hovedlinja i utvalget: Arbeidsløsheten skal brukes til å presse lønningene ned slik at konkurranseevnen styrkes.
Kjersti Nordby: Om arbeidsmiljø, kropp og belastning
Innledning på Norsk transportarbeiderforbunds kvinnekonferanse 30. januar 1999
(Artikkelen er basert på et kapittel i heftet Det gode arbeidsmiljø - mest lønnsomt for hvem?, utgitt av AKPs faglige utvalg i 1998.) Har du noen gang hatt vondt i ryggen? Eller kjent verking nedover skuldre og armer, hofter og lår? Eller gått på jobben med de smertestillende liggende ved siden av telefonen på pulten? Sliten og uopplagt etter det evinnelige maset og stresset, stiv, støl og lemster i kroppen. Eller kanskje gått der i dieseleksosen og lurt på hva slags dritt du puster inn i lungene dine daglig. Eller du synes du begynner å høre litt dårlig, har liksom vanskeligheter med å følge med i samtalene her og der, og tenker: Det må være støyen. Det er ikke sikkert at det er bare deg det er noe i veien med, ikke sikkert at det er du som har skylda fordi du ikke har mosjonert som doktoren sa. Sykdom og dårlig helse er verken guds straffedom eller resultat av tilfeldigheter. Det er kroppens svar på ytre påvirkninger.
Kjersti Nordby: Noen tråder fra arbeidsmiljøets historie
(Disse artiklene har tidligere stått i Transportarbeideren, medlemsbladet til Norsk transportarbeiderforbund i 1998 og 1999. Stoffet har også vært presentert i heftet Det gode arbeidsmiljø - mest lønnsomt for hvem?, utgitt av AKPs faglige utvalg i 1998.) Har du noen gang hatt vondt i ryggen? Eller kjent verking nedover skuldre og armer, hofter og lår? Sliten og uopplagt etter det evindelige maset og stresset, stiv, støl og lemster i kroppen. Eller kanskje gått der i diseleksosen og lurt på hva slags dritt du puster inn i lungene dine daglig. Eller du synes du begynner å høre litt dårlig, har liksom vanskeligheter med å følge med i samtalene her og der, og tenker: Det må være støyen. Det er ikke sikkert at det er deg det er noe i veien med, ikke sikkert at det er du som har skylda fordi du ikke har mosjonert som doktoren sa. Sykdom og dårlig helse er verken guds straffedom eller resultat av tilfeldigheter. Det er kroppens svar på ytre påvirkninger.
Johan
Petter Andresen: Det norske demokraturet i endring
(April 1999) Det går bra med verden, blir vi fortalt gang på gang. Men hvis det går så bra med verden, hvorfor angripes demokratiet i "et av verdens rikeste land"? Her skal jeg holde meg til forsøkene på å undergrave fagforeningenes rettigheter og Stortingets rolle ved hjelp av det som i det øvrige Europa heter sosiale pakter, men som i Norge har fått det misvisende navnet "solidaritetsalternativet". Den nye vrien på solidarietsalternativet er at det nå er oppretta flere utvalg som er partssammensatt med kun de absolutte toppene i næringslivets største hovedorganisasjoner.
Kjersti
Ericsson: Arbeidslinja og velferdsstaten
(Desember 1994) Under EU-kampen var det mye snakk om forsvar av den nordiske velferdsmodellen. En forsker som har vært sentral i studiet av ulike velferdsmodeller, er svensken Gøsta Esping-Andersen, som i boka The Three Worlds of Welfare Capitalism fra 1990 nettopp drøfter de ulike velferdsregimene i Europa.
Johan Petter Andresen: Ved starten av tariffoppgjøret
(Uke 13, 1996) Verkstedoverenskomsten, som skulle ha gått ut sist i tariffoppgjøret, kjøres fram først av LO/Fellesforbundet. De som omfattes av denne overenskomsten har utvikla en kultur der det sentraltavtalte tillegget betyr lite. For DNA/LO-ledelsen og NHO er dette naturligvis en fordel når det gjelder å sikre moderasjonslinja som malen for alle andre. Det må bli opp til de ulike yrkesgruppene å bryte med "blåkopi"-tankegangen om at ingen andre må få mer.
Johan
Petter Andresen: EU-korporativismen
(1996?) Arbeiderpartiets ledelse har det travelt med ideologiproduksjonen i forbindelse med sine internasjonale ambisjoner. Gro (nå Torbjørn), Jens Stoltenberg og Kongen drar rundt på utenriksbesøk sammen med "norske" næringslivsledere. Til eksempelvis Indonesia. Her predikes nødvendigheten av å overholde menneskerettighetene til vertskapet, som leder et blodig diktatur. Overfor opinionen hjemme sier disse AP-politikerne at demokrati utvikles lettere når man får et høyere økonomisk nivå. Altså kan Statoil, Hydro, Kværner, Dyno osv. investere i disse diktaturene med god samvittighet. Økonomisk utvikling fører altså til en demokratisk utvikling.
Johan
Petter Andresen: Et alternativt solidaritetsalternativ
Roy Pedersen fremmer et forslag (...) om at de "oppegående" i fagbevegelsen må samles om et alternativt solidaritetsalternativ. Jeg støtter. Til tross for at jeg er enig med ham i at det ikke er nok for fagbevegelsen bare å konsentrere seg om tariffkamp, tror jeg likevel at det er på dette området vi bør prioritere å få til en felles bevegelse "på tvers" i året som kommer. I det følgende vil jeg prøve å bidra til en skisse til plattform for en slik bevegelse fram mot hovedtariffoppgjøret i 2000 som jeg tror er helt i tråd med Roys tanker. Men først litt om bakgrunnen.
Johan
Petter Andresen: Krav til tariffoppgjøret 1998
(Oktober 1997?) Den politiske kampen om tariffoppgjøret er alt i gang. I trontaledebatten er det brei enighet om fortsatt moderasjon og trepartssamarbeid. Rundt om kring i landets fagbevegelse vedtas krav til kommende oppgjør. Hvilke krav bør være sentrale fra den mangslungne opposisjonen?
Frode
Bygdnes: Samvirke en saga / Samvirke avviklet
(Klassekampen 12. mars 1999) Arbeidere, bønder og fiskere har alle arbeidet for å bygge opp et økonomisk og kulturelt samvirke. Den drivende kraft for denne samvirkebevegelsen var å bedre levekårene. Den forkastet profittmotivet som drivkraft for den økonomiske virksomheten. Samvirkebevegelsen tok kamp mot kapitalismen for å forsvare folk sine interesser. Slik ble bevegelsen en viktig drivkraft for de sosialpolitiske tiltak som kom i bl.a. vårt land i begynnelsen av dette århundre.
Rolv
Rynning Hanssen: Norgeshistoriens største privatisering
(Sommeren 1998) Da Bergen Sporveier ble privatisert 1. september i år, mistet 445 ansatte tilknytningsforholdet sitt til Bergen kommune. For oss som står utenfor prosessen kan det være interessant å se litt på hva vi kan lese av tankegangen bak privatisering.
Rolv
Rynning Hanssen: Privatisering - mer enn et spøkelse
(Artikkelen er publisert i Røde fane nr 1, 1999) Ei massiv privatiseringsbølge skyller inn over verden. Privatiseringa av offentlig virksomhet satte ny internasjonal rekord i 1997. Det ble solgt offentlige virksomheter for mer enn 1.200 milliarder kroner. Det var mer enn 50% økning for året før. Privatiseringsframstøtene er et ledd i en omfordeling av samfunnets ressurser fra fellesforbruk til profitt for de store multinasjonale selskapene, et framstøt for å bryte ned den rest som faktisk finnes av demokratisk kontroll og innsikt. Ei dramatisk samfunnsforandring finner sted rett foran øynene våre.
Svein Lund: Polen på veg inn i
EU
Artikkelserie i Klassekampen april-mai 1998: Aust-Europa: EUs nye bakgård - - Forhandlar på kne - - 6 millionar arbeidslause bønder? - - "Busstur for kvinner til Kaliningrad" - - Aust-Europa - Noregs veg til EU? -(kommentar) - - Norsk båt i arrest i Polen - - Frå kol til ny skog - - Mellom-Europas siste urskog truga
Magnhild Folkvord: Tidskonto med negativ
saldo?
(20. januar 1999) LO-leiinga sitt svar på alle spørsmål om arbeidstid vil i tida framover sannsynlegvis vera "tidskonto". Det kan høyrast lovande ut, det kan høyrast ut som noko som "står i banken", noko vi fritt kan disponera etter som vi treng det, og med fritt spelerom for individuelle ønske om uttak. I denne samanhengen skulle vel heller ikkje høg rente vera noko problem, tvertom. Førebels er ikkje tidskontoen blitt særleg konkret. Kanskje er det også slik at den er mest brukbar som propaganda så lenge vi ikkje har sett den på nært hald?
Magnhild Folkvord: Når vart det
radikalt å krevja lite?
(6. januar 1999) "Det er ikke de som har de største kravene som oppnår mest," seier Torgny Hasås i innleiinga til sin kommentar i KK 8.12., og held fram: "Parolen om sekstimers arbeidsdag gjør det vanskeligere å oppnå en virkelig arbeidstidforkortelse." Oppmoding om ikkje å krevja for mykje har vore framført av mang ein predikant som kunne argumentera for at den verkeleg lønna først kan ventast i det neste livet - og av ein og annan samarbeidsvennleg tillitsvald som har ønska å roa ned fagforeiningsmedlemmer. Men skal vi for alvor tru at dette er ei brukbar line for å oppnå noko i fagleg kamp? Skal det same brukast på lønnsoppgjera, blir meldinga: Vi må ikkje krevja for mange kroner i lønnstillegg, for da får vi kanskje ingenting. - Er det slike haldningar som har ført til det norsk fagrørsle trass alt har oppnådd fram til i dag? Var det slik dei argumenterte dei som fekk hala 8-timarsdagen i land i 1918? Nei, faktisk ikkje. Tvertom brukte fagrørsla den gongen makta si til å seia at får vi ikkje 8-timarsdagen, så tar vi den!
Magnhild Folkvord: Statleg slavehandel?
(Høsten 1998) For vel tre hundre år sia starta den danske slavehandelen som førte tusenvis av slavar frå Guinea-kysten til dei vestindiske øyene St Thomas, St Croix og St Jan. Fortenesta gjekk til danske borgarar og til den danske staten. ... Mitt spørsmål er om det er mogleg å trekka prinsippielle samanlikningar mellom slavehandel og forretningsmessig utleige av arbeidskraft. Slaveeigaren avgjorde lagnaden til slavane, han rådde over arbeidskrafta deira, og kunne selja dei vidare om han ville. Slaven hadde inga styring over kven han skulle arbeida for. Slaveeigaren hausta all inntekt av slaven sitt arbeid, medan slaven berre fekk knappe matrasjonar. Den som driv utleige av arbeidskraft, gjer dette for å tena pengar, og den som arbeider for utleigefirmaet er avhengig av å te seg slik at alle er nøgde om det skal gå greitt å få nye oppdrag. T.d vil det ikkje vera lurt å bli sjuk, ha ungar som blir sjuke, eller å vera "vanskeleg" på anna vis. Av det oppdragsgivaren betaler for utført arbeid, går ein del til den utleigde og ein del til utleigefirmaet.
Magnhild Folkvord: Er det Manpower som
forvaltar Sanninga?
(Oktober 1998) Truls Frogner, konserndirektør i Manpower, likte ikkje mitt innlegg i Klassekampen 16.10.98. Derfor bruker han store delar av sitt eige innlegg 23.10. til å forklara lesarane at eg er "for enkel", "unøyaktig", "forsvarer det bestående", "avslører ... manglende forståelse", "bruker nedsettende, nesten diskriminerende uttrykk om vikarer", "er uetterrettelig". I tillegg opplyser han at eg har "en pussig innstilling til dagpenger og vikararbeid", og dessuten slår han fast at det er "helt galt, ja uprofesjonelt ... å snakke om et A- og B-lag i arbeidslivet". Det er sanneleg godt vi har saklege, objektive direktørar som Frogner, som til og med tar seg tid til å driva folkeopplysning, slik at vi som berre rotar rundt og ikkje forstår noko som helst kan få vita korleis verda eigentleg heng saman!
Magnhild Folkvord: På rangel til
beste for landet
Ingen skal misunna LO-leiaren at han fyller 60 år og at det blir feira både ein og fleire gonger så det høyrest både her og der. Men når både 60-årsdagen, gjestene og talane blir ei offentleg sak, så må det også vera lov for oss som trufast betaler vår LO-kontingent å undrast litt over kva som går føre seg. På framsida av Dagsavisen 14. august kunne vi studera NHO-direktøren og LO-leiaren i fire fargar og med hjartelege skulderklapp, og fleire aviser gir likelydande referat frå NHO-direktøren sin hyllingstale til jubilanten: "Når vi tar oss en rangel på hytta di på Revø er det kort og godt til beste for landet ..." Stort tydelegare kan det ikkje seiast at her er "Gutteklubben Grei" som er ute i felles ærend, og det dei ikkje ordnar over forhandlingsbordet - der dei tilsynelatande er motpartar - det ordnar dei i fellesskap over eit glas eller sju.
Magnhild Folkvord: NTL, 6-timarsdagen og
kvinnelønna
Norsk Tjenestemannslag har ikkje vore flinkast i klassen når det gjeld marknadsføring av eigen aktivitet. Det kan vera ein av grunnane til at ikkje verdspressa stod i kø for å få med seg alt som skjedde i løpet av ei vekes landsmøte frå 1.-6. november. Eg vil derfor nemna eit par saker som også kan vera av interesse for fagforeiningskameratar i andre forbund - og NTL-medlemmer som ikkje var til stades på landsmøtet. NTL var på 80-talet med og sette 6-timarsdagen på fagrørsla sin dagsorden.