AKP-arkivet

Slå tilbake 13-timersdagen

av Erling Folkvord, bystyremedlem og stortingskandidat for RV i Oslo

Dagsavisen 6. juni 2005


Gå til indeksside for faglege artiklar | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP | Fagleg utval

Stortingsflertallet som i dag gjør 13-timers dag og 78-timers arbeidsuke til ei lovlig ordning, svarer på ei bestilling som skipsreder Peter C.G. Sundt og Oslo-gruppen leverte i 1981. De ba om "færre nasjonale standarder og større anledning til individuell tilpasning" av arbeidstida.

Den nyliberale Oslo-gruppen besto av direktører, skipsredere og tidligere statsråder fra H, A og V. De var sterkt opptatt av den enkelte arbeiders valgfrihet. For dem var arbeidsmiljøloven et eksempel på "restriksjoner som gjør det vanskelig for den enkelte å arbeide mer enn det som er vanlig, selv om vedkommende måtte ønske det".

Men å fjerne rettigheter som er oppnådd gjennom generasjoners klassekamp, viste seg vanskelig. Fart og framdrift ble det først da regjeringa Stoltenberg i 2001 oppretta Arbeidslivslovutvalget. Regjeringas utredningsoppdrag var nær en avskrift av Oslo-gruppens gamle ønske:

Regjeringen har et mål om å utvide mulighetene for den enkelte til å tilpasse arbeidstid slik det passer deres livssituasjon best. Samtidig må virksomhetenes behov ivaretas. Utvalget skal gjennomgå arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser med sikte på dette, samt på forenkling og tydeliggjøring. De enkelte rammer og vilkår for arbeidstidens lengde og plassering skal vurderes med sikte på å oppnå mer fleksibilitet både for den enkelte arbeidstaker og for virksomhetene. Dagens muligheter til gjennom avtale å fravike lovens grenser skal vurderes.

Hva betyr disse ordene? Da Karl Marx drøftet rammer og vilkår for arbeidstidens lengde og plassering i britiske bedrifter på 1800-tallet, oppsummerte han bedriftseiernes standpunkt slik:

Arbeidsdagen er på i alt 24 timer, med fradrag av de få timene med hvile som arbeidskrafta må ha for å kunne klare å utføre sine tjenester på nytt.

Marx gjenga også et typisk arbeidersvar på dette kravet:

Bruken av min daglige arbeidskraft tilhører deg. Men med hjelp av dens daglige salgspris må jeg daglig kunne reprodusere og selge den på ny. Bortsett fra den daglige svekkelsen som kommer med alderen o.l., må jeg i morgen være i stand til å arbeide med samme normale kraft, sunnhet og friskhet som i dag.(...) Gjennom en umåtelig utvidelse av arbeidsdagen kan du på én dag forbruke mer av min arbeidskraft enn jeg kan erstatte på tre dager.

La oss se på hva som har endra seg siden britiske arbeidere 145 år stilte en økologisk, bærekraftig og menneskevennlig tenking opp mot kapitalens ensidige profittjakt.

Mens kapitalisten hos Karl Marx snakka upresist om "de få timene med hvile som arbeidskrafta må ha for å kunne klare å utføre sine tjenester på nytt", presenterte Arbeidslivslovutvalget i 2004 den moderne forskningas svar: "Forskning viser at vi trenger om lag 11 timer hvile i døgnet for å bygge oss opp igjen etter en arbeidsøkt."

Da er det 13 timer igjen av hvert døgn. Og i dag vedtas loven som gjør at 13 timers dag og inntil 78 timers arbeidsuke blir lovlig.

Siden 2001 har presset nedenfra mot den slags blitt så sterkt at Stoltenberg nå lover å gå i mot alle de usosiale endringene han sjøl ba om å få uttreda. Men V, Krf, Frp og H holder stand.

EUs arbeidstidsdirektiv

Oslo-gruppens angrep på arbeidsmiljøloven ble ikke tatt på alvor i 1981. Selv da Stortinget godtok EUs arbeidstidsdirektiv, tok fagbevegelsens ledere det hele med ro. Norsk lov sa jo fortsatt 40 timers uke og maksimalt ni timers dag.

Men nå er det alvor. I dag endres norsk lov slik at den blir like dårlig som EUs arbeidstidsdirektiv. Og dette er ikke et krav fra EU. Det er et nyliberalt vegvalg fra Krf, V, Frp og H.

Den nye loven vil drive fram sosial dumping både fra norske og utenlandske firmaer. Firmaer som utnytter loven fullt ut, vil presse lønn og sikkerhet i firmaer som nå har ordna forhold. Norsk arbeidsliv blir ført tilbake til situasjonen før den første arbeidervernloven i 1892.

De som ikke vil tilbake til 1892, bør ta Aps nye standpunkt som en stor oppmuntring. Jens Stoltenberg, som satte i gang ødelegginga av loven i 2001, er blitt pressa til å snu. Da er det også fullt mulig å intensivere den faglige forsvarskampen slik at den loven som vedtas i dag, blir oppheva før den trer i kraft.


Gå til indeksside for faglege artiklar | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP | Fagleg utval

Til AKP si heimeside