Kart over området
Dette heftet er laga i nokså stort tempo for å være et bidrag til det raskt voksende freds- og antikrigsarbeidet. Sentralstyret i AKP vedtok å lage heftet midt i april. Redigeringa ble avslutta da Norge hadde deltatt drøyt fire uker i NATO-krigen mot Jugoslavia og før vedtakene fra NATOs jubileumstoppmøte var kjent. Hver enkelt artikkel uttrykker forfatterens egne synspunkter, men utvalget av artikler er et uttrykk for hvilke emner AKP mener det nå er særlig viktig å få debatt rundt. AKP håper heftet skal bli nyttig for alle som ønsker å danne seg et sjølstendig bilde av hva krigen handler om og hvordan krigen kan stanses.
De fleste artiklene i heftet har vært trykt i Klassekampen, den eneste norske dagsavisa som er mot krigen. Vil du bli abonnent og få tilgang til daglige nyheter og kommentarer kan du ringe 22 05 95 72, Klassekampens abonnementstelefon eller bruke bestillingsslippen på avisas hjemmeside.
Har du tilgang til Internett kan du finne nyttig informasjon på AKPs heimeside – www.akp.no – eller på det som nå er den mest dekkende norskspråklige antikrigssida: http://home.c2i.net/nilsplie/jugoslavia/jugoslavia.htm. Der finner du også henvisninger til andre organisasjoner som er mot krigen og ei lang rekke henvisninger til informasjon fra mange kanter av verden.
Heftet koster 30 kr + porto, og bare 20 kr + porto hvis du
bestiller minst 10 eksemplar. Bestilles fra AKPs kontor: telefon
22 98 90 60, telefaks 22 98 90 55, e-post akp@akp.no
eller vanlig post: AKP, Osterhausgata 27, 0183 Oslo.
Heftet er utgitt av Røde Fane i april 1999. Nett består
av pekere til samtlige artikler. Disse finnes - sammen med mya
anna interessant stoff - i AKPs kronikkarkiv
på internett. For komplett utskrift av heftet kan du benytte
deg av pdf-utgaven. Dette krever at du har programmet Acrobat
Reader, som kan lastes ned fritt.
1. Hvorfor er jeg mot krigen? Av Kjersti Ericsson
2. Smakløshet, helvete og propaganda av Peter M Johansen
3. Krig i vår tid av Pål Steigan - English version: War in our time
4. Balkania – eller ny Balkankrig? Av Arnljot Ask
5. Det står om Eurasia av Peter M Johansen
6. Okkupasjonsavtalen fra Paris av Astor Larsen
7. Historiske paralleller fra 1914 til 1999 av Pål Steigan
8. Ni bud om krigsgalskap av Astor Larsen og Peter M Johansen
9. Internasjonal storfinans parterer Jugoslavia av Michael Chossudovski
10. Hvem bodde i Kosova? Av Peter M Johansen
11. Kosova-konfliktens vugger av Peter M Johansen
12. Kampen om republikken av Peter M Johansen
13. Den totale etniske polariseringa av Peter M Johansen
14. UCKs revolusjonære forløpere av Peter M Johansen
15. For nasjonal sjølråderett – mot imperialistisk overråderett av Jorun Gulbrandsen
16. Krigen og media av Kjersti Jacobsen
17. Farvel til Folkeretten og til FN? av Erling Folkvord
18. Protester mot NATOs angrepsskrig fra Argentina til Russland
19. Veien fremover for antikrigsarbeidet av Arnljot Ask
20. Clintons doktrine av Michael T Klare
21. Nato på nye veier av Peter M Johansen
22. "Adekvat løsning" på Balkan etter Nord-Irak-modellen? av Erling Folkvord
23. Sosialisme og kamp for nasjonal sjølvråderett av Terje Valen
Krigsmotstanden er sterk og levende på alle kontintenter, både i fagbevegelsen og på regjeringsnivå. Men norske fjernsynsstasjoner forteller oss lite om hva som skjer på denne fronten. Her gjengir vi tre av meldingene om krigsmotstand innsamla av Line Schou i Klassekampen 10. april 1999:
Den 2. april ble det holdt en to timer lang generalstreik i Hellas, i protest mot krigen. I Aten har det vært daglige demonstrasjoner siden de første bombene falt. Motstanden er massiv også i Italia. Ifølge avisen Workers’ World skal demonstrasjonene i Roma 3. april ha nådd en størrelse på 80.000 mennesker.
17. april blir det internasjonal protestdag mot krigen, og det er planlagt demonstrasjoner i over 100 byer. De fleste større byer i Europa og USA har allerede hatt demonstrasjoner, og vil følge opp 17. april.
En rekke regjeringer har reagert negativt på Natos bombing av Jugoslavia.
Den sørafrikanske regjeringa kaller aksjonen et brudd på FNs prinsipper. De understreker nødvendigheten av å løse uenigheter med fredelige midler, og understreker at FN har et særlig ansvar for å opprettholde fred og sikkerhet. India legger vekt på at ingen stater har rett til bruke tvangsmidler uten godkjennelse av FNs sikkerhetsråd.
Kina, Cuba, Argentina, Bolivia, Brasil, Chile, Colombia, Ecuador, Guatemala, Guyana, Mexico, Panama, Peru, Russland, Uruguay og Venezuela fordømmer bombingen.
Nærmere 10.000 demonstrerte i Toronto, Canada 4. april, og krevde at Canada skulle trekke seg ut av krigen. I Storbritannia har det vært demonstrasjoner utenfor statsministerboligen i Downing street og regjeringsbygningene siden bombingen startet. 27. mars demonstrerte minst 2.000, og blant andre Arthur Scargill, lederen fra gruvearbeiderstreikene på 1980-tallet, var til stede. Det amerikanske flagget ble brent og en dukke som forestilte Clinton ble hengt fra et tre. Demonstrantene viste også tegneserieframstillinger av Blairs ynkelige knebøy for Clinton.