27. mai 2003

Jahn Ove Johansen
er med i Bergen AKP

Nyliberalismen i skolen - i liten skala

I et år har jeg jobbet på skolefritidsordning (SFO) på en av mange skoler i Hordaland. Jeg elsker denne jobben, fordi barna gir så mye igjen i form av glede og positiv respons. Å se at barna har det godt og lærer seg sosiale ferdigheter er en fantastisk følelse, og jeg skal ikke gjemme under en stol at jeg føler at det kanskje er litt på grunn av min egen innsats også. Når barna leker uskyldig sammen uten krangel er jeg som SFO-assistent veldig fornøyd.

Men dessverre, leken er dessverre ikke lenger uskyldig. Det har lenge vært snakket om en privatisering av skolevesenet, en nyliberalisering av skolen. Hvis man tror at på tross av den nye friskoleloven og andre forsøk på liberalisering, at den offentlige skolen fremdeles er en urørt bastion fri for nyliberalismens symboler og reklame, så er det dessverre en illusjon. Selv om skolen som system kanskje fremdeles virker urørt, så har nyliberalismen sneket seg inn ubemerket. Nemlig gjennom barna, og barnas trang til å leke. Det virker ikke lenger like gøy for barna å spille fotball, leke i stativene eller sykle, for de har funnet seg nye interesser. Nemlig noen beryktede leker som har navn som Draccos, Pokémon og Pogs. Leker som du kjøper for en dyr penge på din lokale lekebutikk.

Men hva er egentlig problemet med disse lekene, hvordan kan de ha noe å gjøre med snikinnføring av nyliberalisme i skolen? Disse lekene er en del av en stor internasjonal industri, og i seg selv er ikke disse lekene stort mer farlige enn en lekepistol eller ei dukke. Men problemet med dem, til forskjell fra mange andre leker, er at bak dem ligger det et stort apparat som spesialiserer seg på å påvirke barn til å presse foreldrene til å kjøpe disse produktene. Produsentene kjører på med tunge reklamekampanjer, spesielt rettet ovenfor barn, og kjører ut disse varene inn i markedet til en høy pris på grunn av dette. En standard kapitalistisk fremgangsmåte. Men det store problemet er nettopp at de henvender seg til barn. Uskyldige seksåringer blir regelrett hjernevasket til å tro at dette er noe de må ha. Og det må de faktisk i mange tilfeller også, for å bli akseptert av de andre som kommer fra rikere familier. Lekene skaper et klasseskille på skolen, mellom dem som har mange Draccos, Pokémons eller Pogs, og dem som har ingen og som faktisk må tigge til seg en eller to fra dem som har mange. En trist paralell til hvordan samfunnet i dag virkelig er. Et virkelighet som seks år gamle barn bør skånes for, ihvertfall i sin tidlige barndom.

Disse lekene endrer også hvordan sosialiseringen foregår. Barna får en brutal leksjon i hvordan konkurransesamfunnet virkelig fungerer. Barna som har en Pog, må spille spillet for å kunne få flere, for å kunne komme seg oppover i Pog-hierarkiet, eller Dracco-hierarkiet eller Pokémon-hierarkiet. Du vil alltid ligge sist, og alltid henge etter hvis du nekter å spille spillet. At konkurranse skal få en så sentral rolle i barnas sosialiseringsprosess fører også i lengden til at noen barn blir utstøtt, og de som har lest litt faglig om oppvekst vet at et barn som er utstøtt i mye større grad ligger i faresonen for å kunne ta uheldige valg seinere i livet.

Å løse dette problemet i dagens samfunn er særs vanskelig, men i stor grad dreier det seg om å tørre å gjøre motstand og i ytterste konsekvens opprør mot de rådende maktstrukturer og de multinasjonale konsernene som produserer disse produktene som i stor grad påvirker våre barn i en mer og mer usosial retning. Usosial fordi barna i liten grad læres opp til å stole på hverandre, og usosial fordi barna alt for tidlig lærer at vi lever i et konkurransesamfunn, "dog-eat-dog society". Å slåss mot slike leker i barneskolen er et ansvar vi må ta, det er et sosialt ansvar, og det er en kamp mot et av de små forsøkene fra kapitalistene i å infiltrere skolene våre og gjøre mine fremtidige og dine barn til intet annet enn konsumere, og ikke lenger uskyldige barn. Det er vår kamp, fordi våre barn vet ikke selv hvilken rolle de selv får. Derfor bør barneskoler og Utdanningsforbundet gå sammen i en kamp mot dette antisosiale symptomet, og forby disse lekene på skolene. Stopp snikliberaliseringen av barna våre og den offentlige skole!

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside