21. juli 2003

Ingolf Sundfør
er leder av Østensjø AKP

Et angrep på de røde

er initiert av professor Bernt Hagtvet i Dagbladet ved en dobbeltkronikk 16. og 17. juli. Han trekker personlig til ansvar ledende medlemmer av kommunistpartiet AKP for deres støtte til Røde Khmer i Kambodsja, og gir dem personkarakteristikker som hos mindre hardhudete personer ville ført rett til rettsalen. Man skal tydeligvis tåle hva som helst når man er så frekk å være kommunist.

Jeg synes det hele låter litt hult. Angrep på kommunister er jo ikke akkurat noe nytt. Mennesker som bryter med den eksisterende samfunnsorden blir av mange sett på som både merkelige og farlige. Men i mangel av å få naglet AKPerne på våpentrening og terrorisme i eget land, lar Hagtvet dem ta skylda for revolusjonen i Kambodsja i 1976 og hva den førte med seg av maktmisbruk. Er dette litt tynt? Jeg synes det.

Jeg er så absolutt en part i saken, som medlem av Rød Ungdom siden 1976 og deretter AKP. Jeg regner meg ikke som noe naivt medlem, men politisk engasjert også i internasjonale saker. La meg derfor komme med en personlig betraktning som sikkert gjelder for mange av oss som ikke synes den eksisterende verdensorden lukter så bra.

Jeg er for revolusjon. Jeg støtter at mennesker tar makten for å prøve å bestemme over sine egne liv. Det kan ikke hindre at mange revolusjoner kan utarte til grusomme nedslaktninger. Folks forsvarskamp mot en grusom imperialisme kan ta mange former. De "gode" kreftene har slett ikke alltid kontroll. Likevel vil revolusjoner skje gang på gang fordi det imperialistiske verdenssystemet dyrker dem fram. I kjølvannet av urett følger opprør. Den som sår utbytting, vil alltid høste kamp, ofte vill og håpløs kamp.

Vi skal sitte her i lille fredelige Norge og fordømme dem som gjør opprør. Nå tenker jeg ikke kun på Røde Khmer, men overalt i verden. Vi sitter egentlig og fordømmer at folk gjør opprør mot det imperialistiske maskineri som det velfødde Norge smører. Vi smører imperialismen bare ved å være den fjerdedel i verden som lever godt fordi andre lever dårlig. En moralsk plikt for alle må det være å drive motstandskamp mot denne verdensorden når man lever i hjertet av beistet, for ikke å si sideflesket. Med det følger ikke at jeg kan godta nedslakting av folk fra verken den ene eller den andre siden. Men jeg føler bare avsky for dem som direkte og indirekte forsvarer vår urettmessige plass i verdenshierarkiet ved så gjennomskuelig å predike seierherrenes budskap: "Opprør fører aldri til noe bra"!

Så slår det meg jo også at den godeste professor Hagtvet kan ha andre motiver enn å banke løs på en revolusjonær bevegelse som ikke samler mer enn et par prosents oppslutning hos det norske folk, selv om det snart er valg. Snarere en lenge følt irritasjon over at folk med venstreradikal bakgrunn har blitt både redaktører og fått professorater i journalistikk, kanskje?

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside