16. februar 2003

Frode Bygdnes
sitter i Troms fylkesting for RV og er med i AKP

Ludvigsens kappfiske

For tida pågår det et voldsomt kappfiske utenfor Vesterålen og Senja. Årets innsig er meget bra. Og kystflåten over 15 meter bringer nå på land så mye fisk at mottakene ikke klarer å ta unna. Fiskerne ønsker å få opp torskekvota før Fiskeridepartementet setter stopp for fisket. Med dette tempoet som fisken nå føres i land, må sannsynligvis fiskeriministeren avlyse lofotfisket i år.

Bakgrunnen er at fiskeriministeren har periodisert gruppekvota slik at 25 % av totalkvota for denne fartøytypen skal stå igjen til høsten. Denne fordelinga gjelder gruppa, ikke den enkelte båt. Følgen blir at den enkelte fisker ønsker å få opp sin kvote nå når fisken er nær land. De vil da slippe å gå til Finnmark til sommeren - da kan de konsentrere seg om seien. Og noen av disse båtene har sildekvote som skal taes til høsten og får da konsentrert seg om det fisket. Derfor er det om å gjøre å ikke bli sittende med restkvote når Fiskeridepartementet har registrert at 2/3 del av kystflåtens totalkvote er fanget. Et godt fiske nå forverrer den konkurransen. For de som ikke deltar nå, vil måtte vente med sin torskekvote til høsten. I verste fall kan de som kommer sist til, risikere å miste kvota dersom overfiske og bifangst sprenger totalkvota for gruppen før året er omme.

Fiskeindustrien på Senja og Vesterålen er fortvilt fordi de ikke klarer å ta unna. De etterspør regulering av fiskeinnsatsen. Noen må stenge mottaksanleggene for å ta unna fisken. Det er også i tidligste laget å bare henge fisken. Fisken er av gjennomgående god kvalitet, men en slik situasjon ødelegger muligheten til produksjon av kvalitetsfisk og biprodukter. I det tempoet som det nå fiskes i, blir ikke all fisken forskriftsmessig behandlet.

Fiskekjøperne har via Norges fiskarlag henstilt til departementet om å gripe inn og endre reguleringsopplegget. Dette avviser departementet. Situasjonen er så alvorlig at Norges råfisklag har sett seg nødt til å innføre ukekvoter fra og med mandag, fordi departementet ikke vil reagere. Hva kan de bakenforliggende motiver være hos fiskeriministeren?

Mest sannsynlig vil en del av den større kystflåten i Lofoten få store økonomiske problemer når fisket stoppes. Konkurser er en måte å la markedskreftene regulere fangstkapasiteten på. Størst virkning vil nok denne politisk skapte situasjonen få for de mindre fiskemottakene. Mottakene i Lofoten og Finnmark vil bli rammet av mangel på fisk. Heller ikke mottakene i Vesterålen og Senja vil tjene på dette. De opplever riktignok at hele årsproduksjonen gjøres unna på en måned eller to. Et så stort volum på så kort tid, vil gå ut over pris, kvalitet og renomme. Å holde åpent mottaket når torskefisket er over, er mindre sannsynlig. Dermed vil det gå ut over de andre sesongfiskeriene. Følgene kan bli stenging av mange små mottak når kystfisket etter torsk stoppes.

Samtidig som fiskeriministeren periodiserer kystflåtens torskefiske, har han oppheva periodiseringa for den havgående flåten. Den industri-eide trålerflåten slipper periodisering mens den fisker-eide kystflåten, som er helt avhengig av sesongene, ikke gjør det. Trålerne får i år sjøl bestemme når de vil ta sin kvote. De har muligheten til å ta hele sin årsinntekt nå på første halvår. Det er mest lønnsomt å drive intenst fiske for så å permittere mannskapet resten av året. Dette forverrer også mottakssituasjonen nå på våren.

Oppbygginga av trålerflåten, med bl.a. offentlige støtteordninger, skjedde under argumentasjon at den skulle sikre råstoff til industrien også utenom sesongene. Ved å fjerne pålegget om at 20 % av kvantumet skal være levert etter 1. september, har fiskeriministeren overlatt dette ansvaret til kystflåten. Fiskeriministerens agenda er å la markedskreftene rå med den følge at kystflåten og de små fiskemottak taper i konkurransen.

Disse tiltakene som kommer fra fiskeriministeren, kan ikke forståes på annen måte enn som angrep på kystbefolkninga for å åpne næringa mer for kapitalkreftene. For at markedskreftene skal vinne frem i denne primærnæringa, er det viktig å destabilisere næringa. For det som fungerer er solid og lar seg ikke så lett "omstille". Strategien er å vanskeliggjøre fornuftige reguleringer som de små enhetene har tilpassa seg. For disse enhetene er seige og kan opprettholde en bosetting og gjøre hevd på sine rettigheter. Kystfolkets tradisjonelle drift står i strid med privatisering av fellesskapets verdier. Det som egentlig foregår nå, er et ran av kystfolkets ressurser.

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside