16. januar 2003

Jorun Gulbrandsen
er leder i AKP

Bruk § 135a og forsvar minoritetene!



19. august 2000 organiserte nazigruppa Boot Boys en marsj i Askim til ære for Rudolf Hess. Terje Sjølie sa bl.a. "Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker." For dette blei det reist tiltale. Ankesaka var oppe i Høyesterett før jul. Flertallet mente at uttalelsene måtte tåles og la mest vekt på ytringsfriheten (Grunnlovens §100). Mindretallet mente Sjølie burde dømmes for det han sa om jødene med henvisning til rasismeparagrafen (straffelovens §135a). Både Dagsavisen og Klassekampen mener at dommen var god. Det mener ikke AKP.

Minoriteter skal beskyttes

Det internasjonale samfunnet har lagt begrensninger på ytringsfriheten som resultatet av kamp for å beskytte minoritetene og enkeltmennesket. Menneskerettighetenes artikkel 10 nr 2 sier: "fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt ... innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn ... for å verne andres omdømme eller rettigheter."

Derfor sier straffelovens §135a: "Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved uttalelse eller annen meddelelse som framsettes offentlig eller på annen måte spres blant allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Tilsvarende gjelder slike krenkelser overfor en person eller en gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering.

På samme måte straffes den som tilskynder eller på annen måte medvirker til en handling som nevnt i første ledd."

Konkret vurdering

Det vil stadig være en kamp mellom to hensyn: Retten til å ytre seg og retten til å bli beskytta mot usaklige ytringer eller ytringer som kan føre til fare. Det krever en konkret vurdering, og det vil stå kontinuerlig kamp om den! Gruppenes og klassenes ulike stilling i samfunnet vil naturligvis påvirke vurderinga. Ytringsfriheten kan ikke ses isolert fra den virkelige verden den opererer i. Det er derfor vi har §135a. I den virkelige verden har organiserte nazister i Norge nylig drept et menneske fordi han hadde brun hudfarge. Derfor ble han plukka ut som offer. Nazister i Norge oppfordrer til å ta utledninger. Den eneste gruppa i Norge som beviselig dreper folk eller sårer dem, er nazistene. Svarte og brune folk har en reell grunn til å være redde.

I følge referatet fra høyesterettsdommen la riksadvokaten vekt på akkurat dette: "Den kjennskap allmennheten generelt har til Boot Boys, er ikke uten betydning. De er en høyreekstrem, nynazistisk gruppe med kontakter med andre nynazistiske miljøer, særlig i Tyskland og Sverige. De er voldelige og opptrer truende. Rammen rundt demonstrasjonen understreket dette ved at gruppen opptrådte uniformert, maskert og med skjold, og ved bruk av rasistiske symboler som sørstatsflagget. Utsagnene må tolkes med bakgrunn i de raseteorier høyreekstreme grupper i dag forfekter. A's uttalelser inneholder både jødehets og innvandrerhets, og de to elementene må ses i sammenheng idet de gjensidig kaster lys over hverandre."

Riksadvokaten mente også: "Selv om § 135a må tolkes i lys av Grunnloven § 100, er det klart at ytringsfriheten ikke kan være absolutt. Boot Boys kan ikke regnes som aktører i den politiske debatt, de er ikke et politisk parti med et samlet program, og de unndrar seg åpen dialog med andre. Tvert imot opptrer de anonymt og maskert. Formen er ekstremt truende, og en stor belastning for de gruppene hetsen går ut over. En slik debattform kan ikke ha noe sterkt vern etter Grunnloven § 100."

Ikke debatt, men vold

Det er her det ligger en avgjørende forskjell. Nazistene deltar ikke i de dannede diskusjonene på Dagsavisens eller Klassekampens lesersider. De tar i stedet fram kniven. Å forholde seg til den organiserte nazismen handler ikke om å forholde seg til meninger på et vanlig debattnivå, men til kriminelle og voldelige folk som oppfordrer til vold mot minoriteter og som har vist i praksis at de dreper. Dette er kjent av alle. Så når Høyesterett mener at Terje Sjølies tale ikke rammes av rasismeparagrafen, ikke en gang er verdt fem kroner i bot, må enhver svart og brun tenke at han og hun er fritt vilt. Lederen av Antirasistisk senter, Nadeem Butt sier bl.a. at "- Med denne dommen kan jo folk forledes til å tro at det ikke nytter å anmelde rasistisk hets."

Hvis ikke paragraf 135 a kan brukes til forsvar for minoriteter etter mordet på Benjamin Hermansen fordi ytringsfrihetens paragraf alltid skal telle mest, - hva skal vi da med 135a?

Blir løgnen uangripelig når den gjentas?

Lagmannsretten og mindretallet i Høyesterett mente at Sjølie burde dømmes på bakgrunn av det han sa om jødene. Det er jeg enig i. Men legg merke til at de ikke mente at det han sa om innvandrere, ga samme grunnlag for tiltale. Sjølie sier her at innvandrere, hver dag, raner, voldtar og dreper nordmenn. Høyesterett mente at disse påstandene ikke skiller seg nevneverdig ut fra den alminnelige politiske debatten. Det gir grunn til å tenke seg om: Hvis Høyesterett har rett i at slike utsagn er nokså alminnelige, og at det derfor er umulig å straffe eller stoppe dem, - hva forteller det? Hva hvis ei gruppe i Norge, for eksempel journalister, ble omtalt på denne måten, dag ut og dag i en femten år, la oss si av en nærradio, "Hver dag raner, voldtar og dreper journalister andre mennesker". Ville hyppigheten av denne falske fortellinga gjøre den mindre straffbar eller injurierende? Det at en løgn er vanlig, burde ikke få oss til å bli likegyldige til løgnen, men i stedet ta på alvor hvordan det er blitt slik. Kanskje et annet utfall av høyesterettsdommen hadde bidratt til å bekjempe løgnen.

Gi storsinnet til minoritetene

Det er et tydelig trekk i debatten om nazistenes ytringsfrihet. Det er at storsinnet hos enkelte er veldig, veldig stort når det gjelder nazistenes rett til å trakassere, men mye mindre når det gjelder minoritetenes rett til å leve uten trakassering og i fred.

Noen mener at så lenge det er lov med naziorganisasjoner, må det være lov med naziytringer. Det er et standpunkt jeg forstår. Det er logikk idet. Derfor er AKP for et forbud mot nazistiske organisasjoner. Jeg vil ikke at nazistiske synspunkter skal holdes skjult for folk. Tvert imot vil jeg for eksempel at Hitlers Mein Kampf bør trykkes, være tilgjengelig og leses. Men nazistiske organisasjoner samler folk for å plage, diskriminere og drepe minoriteter med brun og svart hudfarge. De organiserer for å hindre andre i å snakke eller leve. Det anser jeg som en kriminell handling og ikke om en frihet som skal ha beskyttelse.

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside