4. januar 2003

Jorun Gulbrandsen
er leder i AKP

Vekk med kapitalismen!
Ta strømmen tilbake!




AKP er 30 år i 2003. Hele året må brukes til å styrke partiet, organisatorisk og politisk. Flere medlemmer! Lokale lag flere steder! Mer studier! AKP trengs for å styrke kritikken av og kampen mot kapitalismen i Norge. For å forsvare levekåra til folk flest. For å slå tilbake EU-offensiven som kommer nå. For å skape en brei motstandsfront mot at Norge skal dras med i det krigshelvetet lederne i USA har satt i gang. Men ikke minst, for å utrettelig forklare for enhver som vil høre og diskutere, at det enkleste er revolusjon. Kapitalismen som system kan ikke flikkes på. Den blir raskt verre for folk flest. Den må vekk.

Vårt lille, norske kapitalistiske land er i de siste årene, ja de siste par årene, blitt angrepet av en snylterkapitalisme som ikke synes å kjenne noen grenser. Den såkalte strømkrisa er et godt eksempel på hva angrepet handler om. Først har folk arbeidet og betalt skatt i mange, mange år for å bidra kollektivt til den helt naturlige oppgava de har stilt i vårt kalde land i generasjoner. Nok strøm! Billig varme! Riktignok er naturen mange steder blitt gjort vold på, riktignok sløses det med strøm, riktignok burde andre energikilder utvikles. Men likevel! Det har vært en helt alminnelig, kollektiv oppfatning i befolkninga, at strøm, det er noe stat og kommune, "vi alle", har bestemt skal være der og som vi skal ha råderetten over. Vannet skal være felleseiendom. Naturressursene. Postverket, jernbanen, telefonen, vannet, snømåkinga, kloakken og strømmen, det er samfunnsanliggender. Vi kan krangle om priser og produksjonsmåter, men de skal være offentlige anliggender. Dette tror jeg er en alminnelig tankegang blant folk.

Folkesjela er sosialistisk og kommunistisk, men veit det ikke.

Men så kommer profitthungrige, kyniske folk med selskaper som vil gjøre seg til strømkapitalister ved å stjele kommunal eiendom. De stjeler ikke formelt. Men det er i realiteten et tjuveri av samfunnets eiendom som skjer. De får kommune etter kommune til å tru at det er økonomisk gunstig å selge vekk samfunnets strøm, og at det som virker økonomisk gunstig i dag, automatisk er det i morgen. De får til og med kommunene til å tru at det er smart å gi bort pengene sine til lurendreiere som driver med aksjespekulasjon, fetterne til strømrøverne, kanskje? De nye strømkapitalistene, som rett og slett har gått av gårde med folkets strøm, er ikke fornøyd med det vanlige, norske forbruket som stiger om vinteren og synker om sommeren. Nei, de selger unna til utlandet om sommeren, det vil si de tapper vann etter vann og tjener penger i bøtter og spann. Så kan de slå ut med armene om vinteren og si, akk, det er ikke mer vann! Hvor ble det av? Så kan prisene deres gå i været. Dette er spekulasjon. Målet for strømproduksjonen har slutta å være strøm. Målet er profitt for de som har tatt strømmen. Husker vi ikke alt snakket om at statlig monopol lagde dyre strømpriser? Skulle ikke "liberalisering av krafta" skape konkurranse og dermed billigere strøm? Bare lureri.

Nå er det utenlandske oppkjøpere som står i døråpningen. Regjeringa har lagt fram et forslag om at kommunene og fylkene ikke lenger skal kunne beholde retten til å drive energiverka. Når et visst antall år er gått, skal staten ha retten til det (hjemfallsrett). Høres trygt ut, staten skal ha det. Men det som vil skje er at kommuner som ser at de likevel ikke kan beholde det, ikke legger de samme planene for investeringer, vedlikehold, framtidig drift, de skal jo miste det likevel. Dette vil være et kraftig intensiv for å selge! Her kommer de utenlandske oppkjøperne inn. Gjett hvem som har diktert den diktatmottakelige regjeringa denne nye ordninga? EU! Nøyere bestemt, ESA som overvåker EØS-avtalen. EU sørger sjølsagt for å diktere Norge hvordan Norge skal håndtere naturressursene sine, slik at utenlandsk kapital får tak i dem. Privatisering og konkurranse, fint for stor kapital. Dyrt for dem som skal varme opp huset sitt.

Ved siden av det halvtomme vannet og ved siden av kraftverket som er blitt et aksjeselskap, bor familien Andersen, og de får ikke strøm! Det vil si, skal de ha noe, må de betale uhyrlige summer for den. Det er knapphet, nemlig, markedet er bare slik ... Og da stiger prisene, det er bare naturlig, ikke sant?

Familien Andersen eier ikke kraftverket, de kan ikke gjøre noe. De eide det kanskje ikke så mye før heller, før det ble AS, men de eide det mer! De hadde rettigheter, som innsynsrett, de kunne si, vi betaler skatt, vi bor her, vi betaler for strømmen, send strøm! De hadde noen å snakke med som var valgt i kommunevalg, som bodde borti veien, tross alt. Mens makta nå flere og flere steder er blitt gjemt bort i Børsspekulantpoolen AS. Familien Andersen kan bare hyle og skrike, det hjelper ikke, for nå er det en helt spesiell naturlov som gjelder, og det er markedets ubønnhørlige jernlov. Da har befolkninga ingenting den skulle ha sagt. Ikke om den er 70% enig med seg sjøl. Ikke engang med 98%!

Det er hva kapitalens representanter vil ha oss til å tro. Men markedet er verken innstifta av gud eller naturen. Det systemet vi er utsatt for i dag, det systemet som har mista alle hemninger, og som med stor frekkhet og offensive tiltak stjeler den ene samfunnsgodet og den ene samfunnseiendommen etter den andre fra folket, det er laga av mennesker, og kan avskaffes av mennesker. Det er ikke bare laga av mennesker, men av et lite mindretall mennesker! En klasse, men et lite mindretall! Hvis flertallet ville, kunne det med en voldsom kraft sagt: "Dra til Bloksberg og andre varmere steder, alle tjuver og kjeltringer som skor seg på at vi ikke orker å fryse!" De kunne tatt med alt det andre i samme slengen og sagt, ryk og reis, dere som skor dere på at vi må kjøpe medisiner når vi er sjuke, at vi må gå til doktoren en gang i blant, at vi får barn som trenger barnehager, at vi må reise for å komme til jobben om morran og hjem og kvelden, for at vi må spise, for at vi må ha et sted å bo slik at vi ikke sover under ei bru og et grantre, vekk med alle dere, dere trengs virkelig ikke. Og de kunne tatt med så mye mer, de kunne sagt: ut i myra med hele EU og EØS-avtalen som oppkaster seg til en overdommer over oss, som bestemmer mot vår vilje at vi skal selge brus med brennevin i butikken til ungdommene våre. Og de kunne tatt med USA og Nato og regjeringa og Bondevik og Kristin Krohn Devold og alle dem som vil at familien Andersen og naboene deres skal betale penger til statskassa for at USA skal bombe folket i Irak som ikke er annerledes enn folket i bygda til familien Andersen, de som er gravide, de som går på skolen og på jobben, de som er pensjonister, de som er funksjonshemma, noen litt sånn og noen litt slik, dette skal folk i Norge være med på - nei, til helvete med dem som sier det. Og de kunne sagt, vi henter sønnene, døtrene, fedrene og mødrene våre hjem fra Afghanistan, det er slutt nå, ingen av våre folk skal fly og bombe fattige folk i fremmede land. De kunne sagt, det skal bli slutt på kapitalismen nå. Vi vil ikke ha det barbariske systemet lenger.

Alt dette og mer til kunne familien Andersen og alle de andre sagt. Men de sier ikke alt dette. Sinnet er kanskje der. Men trua på at det går an å forandre? Ser familien Andersen alle de andre familiene og enkeltpersonene som har det akkurat som dem og som tenker omtrent som dem? Ser de de andre 4 millionene mennesker som de egentlig er på parti med? Antakelig ikke. Det handler nemlig om den subjektive bevisstheten.

Den subjektive bevisstheten. Den som forteller deg hvem du er, hvordan du ser på ting, hvem du identifiserer deg med, din samfunnsforståelse. Hvilken klasse du synes at du hører til. Om du i det hele tatt synes at du tilhører en samfunnsklasse.

Noen mennesker organiserer seg - for å gi større kraft til å framføre og handle på grunnlag av sin subjektive forståelse. Det blir analyse, teori, argumentasjon. Det blir organisisasjoner, aksjoner, bøker, blader og aviser. Klasseerfaringene får et meningsuttrykk. Fagforeninger. Antirasistiske organisasjoner. For rettferdig handel i verden. Eller for å forsvarer miljøet rundt oss. Natur og Ungdom. Eller for solidaritet med dem som undertrykkes andre steder. Palestinakomiteen. Kvinnefronten og Ottar. Nei til EU. Avisa Klassekampen.

Noens erfaringer og forståelse fører til organiseringa av revolusjonære organisasjoner. Som har revolusjonen som sitt anliggende. Samfunnsomveltinga. Kapitalismens begravelse. Det har slått meg i det siste at programmet for en sosialistisk revolusjon i Norge antakelig vil handle om ting som var alminnelig, sosialdemokratisk politikk da jeg vokste opp! Da skulle folks skattepenger, kommune og stat, sakte, men sikkert sørge for at alle fikk strøm, telefon, sjukehus, skole og innlagt vann. I dag er kapitalismen slik at hvis folket i samfunnet ville ha tilbake strømmen, telefonen og toget, så måtte det antakelig en sosialistisk revolusjon til! Det den sosialdemokratiske Gerhardsen hadde på sitt program på 50-tallet, ville i dag kreve en revolusjonær omveltning for å få gjennomført! Den revolusjonen er nødvendig!

Kapitalismen blir verre for folk flest. Den kan ikke flikkes på, jo kanskje kortvarig på noen områder nå og da. Men kapitalismens jernharde lov om maksimal profitt gjelder. Den norske arbeiderklassen trenger en revolusjonær bevissthet som gjør at den ser seg sjøl som ei stor, kollektiv kraft som er i stand til å styrte kapitalismen og legge den i grava. Det er i et slikt perspektiv at AKP eksisterer. AKP ønsker å diskutere disse spørsmåla med mange: Om hva som må til for å styrte kapitalismen. For kapitalismen blir verre i 2003. Det enkleste er nok revolusjon. Bli med og jobb for den! Bli med i AKP, du som er revolusjonær!

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside