27. desember 2002

Jorun Gulbrandsen
er leder i AKP

Innsynsfristen går snart ut:
Vær søknadssamleransvarlig du også!




31. desember er siste frist for å søke om innsyn i overvåkingspolitiets mapper om deg. På tross av mange protester mot fristen, og ikke minst på tross av oppfordring fra sjølveste Sametinget om å utsette den, er det nå bare noen få dager igjen. 4 dager når dette skrives. Stortinget og regjeringa er såre fornøyd med at folk etter dette skal avskjæres fra retten til å slåss for å få greie på opplysninger om dem sjøl. Opplysninger som atskillige anonyme politiagenter og andre lojale tystere for makta har samla inn, arkivert og studert. Men det skal de bli blå for! Vi skal ikke la dem få fred!

Det kan i første omgang virke som om kampen for innsynet er tapt. At overvåkerne har vunnet sitt spill. Det er veldig frustrerende å vite at den ene justisministeren etter den andre, og flere overvåkingssjefer og regjeringer, til nå har kunnet gå fri for ansvar. På tross av Lundkommisjonens avsløringer om en svært omfattende politisk overvåking i Norge, ikke bare av kommunister og andre røde mennesker, men av alt som kunne smake av politisk opposisjon mot myndighetene, særlig mot DNA- og LO-ledelsen. Overvåkingspolitiet og militæret har fungert som et aktivt, politisk politi for makta, med instrukser fra regjeringene sjøl. De ansvarlige personene er fortsatt beskytta av tåketale om "den kalde krigens tankegang" osv. Mens overvåkinga av norske arbeidsfolk og politisk radikale, ikke var begrunna i den kalde krigen, men i redselen for politisk opposisjon mot norske myndigheter. At fristen går ut om noen dager, om noen timer, - vil det virkelig føre til at den demokratiske kampen for innsyn er tapt for alltid?

Nei, kampen er ikke tapt! Vedtakene som er gjort for å begrense folks rett til innsyn om seg sjøl, er gjort av Stortinget, og kan når som helst omgjøres av Stortinget! Det kommer an på om det utvikles et politisk press som er sterkt nok til at de gjør det.

Dette er en viktig grunn til at mange fortsatt søker om innsyn i mappa si! Det vil bety at i lang tid framover blir det mange muligheter til å opplyse om innholdet i mappene, mange steder hvor diskusjonene starter og fortsetter, og mange nye mennesker som får vite mer om hva overvåkinga handler om. At mange søker, er det viktigste redskapet akkurat nå for at den politiske kampen fortsetter for et virkelig innsyn, og for at de ansvarlige stilles til ansvar.

Jeg oppfordrer mange av dere som leser dette, til å gjøre dere sjøl til søknadsansvarlig fram til nyttårsaften klokka 23.58. Det er mange som burde søke, som ikke har søkt. Gjør det lett for andre å søke der du treffer dem i romjula.

Du kan:

Ta med utskrifter av et søknadsbrev som du finner her.

Et annet brev, som er tilstrekkelig, er dette:


Innsynsutvalget
Postboks 8891 Youngstorget
0028 Oslo

Krav om innsyn i Overvåkingspolitiets arkiv og registre

Jeg ber med dette om å få innsyn i alt som måtte ha blitt registrert/notert om meg i Overvåkingspolitiets ulike arkiver og registre fram til 8. mai 1996.

Min nåværende adresse er <Bergmannsveien 12, 9170 Longyearbyen>. Fødselsdatoen min er <12 12 12>.

<Longyearbyen, 28. desember 2002>

Vennlig hilsen
<Peder Ås>

Ta med utskrift av noen slike brev, klare til undertekning, på de sosiale sammenkomstene du er på i romjula, få folk til å skrive under, og send dem sjøl.

Det går an å skrive e-brev! Dette kan være veldig aktuelt for søknadsansvarlig å opplyse om og organisere på nyttårsaften: innsynsutvalget@jd.dep.no

Hvem bør søke?

Alle som har den aller minste grunn til å tro at overvåkingspolitiet kan ha vært interessert i dem. Bekjentskap med en kommunist er en grunn. Aktivist i borettslag for stenging av farlig vei er en grunn. Aktiv i aksjoner for utmelding av statskjerka er en grunn! Er folk i tvil, kan de vel søke og se hva som kommer ut av det! La tvilen komme innsynet til gode!

Barn! Barn av mulig overvåkede. For eksempel står barna mine, født i 1972 og 1974, i mappa mi. Jeg regner med at jeg har stått i mappene til foreldrene mine fra jeg var født i 1948. Barn født før 1996 (da Lundkommisjonen avslutta arbeidet sitt), bør søke!

Gamle! Jeg er over 50 år, og generasjonen før meg er full av folk som er blitt overvåka og forfulgt på det mest alvorlige og nedrige. Mange var aktive under krigen, risikerte livet, satt i tysk fangenskap og var utsatt for tortur. Så kom de overlevende hjem til et land de hadde slåss for, og skulle leve i den freden de hadde deltatt i krigen for. Men de som var arbeidsfolk og kommunister, fikk ingen fred. Krigen fortsatte med andre midler, denne gangen fra den norske staten, - deres fiende var de norske arbeiderkommunistene. Og radikale folk innafor Arbeiderpartiet. En nådeløs kamp fortsatte. Kommunistene skulle holdes vekk fra arbeidsplasser, fra tillitsverv i fagforeningene, de skulle stemples som landsforrædere. De, som mest kompromissløst hadde nettopp kjempa for landet sitt, som faktisk er arbeiderklassens fedreland mer enn noen andres land! Etter å ha slåss på livet mot Gestapo, var belønninga å få det norske politiet på døra, som arbeidsfolk til og med holdt i live med sine surt tjente skattepenger.

Mange gamle røde vil ikke søke. De veit alt og gidder ikke menge seg med overvåkingsbermen. Men be dem! Vi er jo mange som vil fortsette kampen for at den offisielle historia skal fortelles på en annen måte.

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside