Arne Byrkjeflot: Det er fire grunner til å gjøre ganske mye for å stanse Lidl Denne bolken har sist fått nytt stoff 11. mars 2004. [Attende til kronikkarkiv, hovudside]
Vi skal her etter beste evne freiste å byggje opp ei samling med interessant stoff frå dei fleste områda kor AKP og AKParar arbeider. Det vil si at vi samlar opp aviskronikkar, artiklar, debattinnlegg osb som medlemer eller venar av partiet har publisert andre stader. Med unntak av dei høva da artiklane er signerte med partiverv, treng ikkje synspunkta som kjem fram på desse sidene vere uttrykk for partiet sine meiningar.
INNHALD:
Arne Byrkjeflot: Det er fire grunner til å gjøre ganske mye for å stanse Lidl
(Mars 2004) 1. Hensynet til norsk næringsmiddelindustri. 2. Færre arbeidsplasser i handelen. 3. Faglige rettigheter. 4. Hensynet til norsk landbruk. Lidl har kommet et godt stykke med etablering 62 steder i Norge. De jobber med 25 steder til. Gjennomsnittsstørrelsen er en omsetning på 50 millioner kroner. Gjennomsnittet per ansatt er 6-7 millioner, det doble av norske kjeder. De har 85 % importvarer og nesten bare ukjente merker.Næringsmiddelindustrien i Norge vil miste betydelig omsetning dersom Lidl etablerer 100 butikker i Norge med en total omsetning på 5 milliarder kroner. Dersom de virkelig lykkes i å overta 10 % av markedet, så vil både Ringnes, Freia, Nidar og Stabburet merke det. Den indirekte virkningen blir enda større. Også de andre kjedene vil bli tvunget til å se seg om etter importvarer, og den norske industrien vil bli tvunget inn i en priskonkurranse, slik vi har sett det på øl.
Terje Valen: Fremskrittspartiet og miljøet
(August 2002) Arvid Blommedal, Frp, medlem av Komite for miljø og byutvikling i Bergen og leder av bydelsutvalget i Åsane, har skrevet innlegg om miljø i Åsane Tidende 30. juli i år. Han tar her opp teorier om det blir varmere på jorden og hvorfor. Han bestrider først teorien om at det blir varmere på jorden ved å nevne at temperaturen 800 meter oppe er stabil. Han nevner deretter to teorier om hvorfor kan bli varmere. Den ene er det han kaller CO2-teorien, som han ikke fester særlig lit til. Den andre er solflekkteorien som han mener er adskillig bedre. CO2-teorien sier at det er en sammenheng mellom mengden CO2 i luften og hvor varmt det er på jorden. Solflekkteorien sier at varmen følger utviklingen av flekker på solen som går i sykler på 11 år.
Kjell Johansen: Trygg mat for fall?
Dette er et referat fra et seminar i Trondheim 14.10.2000. Trygg mat-alliansen arrangerte.
Morten
Falck: Frihet, frykt og kunnskap
(Desember 1999) Det var to ting jeg ønsket å få fram i artikkelen om "Natur- og miljøvern og kampen for kommunismen" i Røde Fane nr 2. Nemlig på den ene sida at kapitalismen truer med å ødelegge naturen. Dens behov for kortsiktig profitt står i motsetning til vårt felles behov for å ta vare på naturen og alle dens arter. Om dette har vi omfattende kunnskaper, som kommunistene må ta i bruk. På den andre sida at våre kunnskaper om naturen er utvikla til et trinn der vi tar den i bruk som produktivkraft på et nytt nivå. Bioteknologien er blitt for stor for kapitalismen, den krever ressurser og har konsekvenser som ligger utafor synsfeltet for et kapitalistisk selskap, om det er aldri så "multinasjonalt", eller imperialistisk. Dette må et parti som vil kalle seg kommunistisk i våre dager ta i betraktning i sitt program og i sin politikk. Olav Randen tar opp hansken i Røde Fane nr 4, under tittelen "Stutt steg i rett lei".
Morten
Falck: Overlat genmaten til tabloidene
(19. november 1999) Verden er i evig forandring, og vi trenger stadig nye ord. Da behovet oppsto, skapte arbeiderbevegelsen ordet "streik" av det engelske ordet for å slå, et ukjent ord for 150 år siden. Men ord er ikke nøytrale. Ord bærer tanker. Ikke bare det, de bærer ideer og tenkemåter. (...) Men ikke alle nye ord er like gode. Ett av dem er "genmat".
Terje
Valen: Frå "Commons" til kommunisme
(1993) Gunnar Album har i nokre artiklar i Klassekampen argumentert for å reise kampen for allmenningane (engelsk "Commons") som ein hovedstrategi i naturvernet. Internasjonalt blei den nye runden av denne debatten reist av verdas mest renommerte miljøtidsskrift The Ecologist i juli/august utgåva (nr. 4) 1992. På forsida av bladet har dei ei programutsegn: "Utvikling (development) kan aldri gagne meir enn eit mindretal: utvikling krev øydelegging av omgjevnadene og folka. Ho prøver å dominere, splitte opp og ta frå folk - med eitt ord, innhegne (enclose). Utfordringa er å forkaste utvikling og ta att allmenningane (the commons)." Eg vil sjå litt på denne spissformuleringa. Formuleringa er svært omfattande. Ho seier faktisk at utviklinga i seg sjølv er noko som vi må forkaste fordi ho dominerar, splittar og tar frå dei fleste folka noko og at eit mindretal får fordelar av dette.
Geir
Sundet: Æsj, det er jo bare kjedelig statistikk! (Eller
er det Jesus?)
"Veitrafikk er viktigste årsak til at folk blir utsatt for forurensing." Utslippa fra trailerne er rundt 4% av alle utslippa i Norge, mens bolig og kontor står for 5%.Er peiskosen en større miljøfare enn trailertrafikken? Dersom du fikk lov å ta med deg kun ei bok til den øde øya - ville du da valgt Statistiske analyser fra Statistisk Sentralbyrå? Neppe. For statistikk er kjedelig, det er noe alle veit. Men, dersom noen spør hvem som frakter mest gods innelands i Norge i dag, båt eller bil, da er du interessert? Og du vil selvfølgelig svare bil. Men hvis vi går tilbake til 1946? Hvem var størst da? Like selvfølgelig båt! OK. Hvilket år tror du så det blei mer frakt på bil enn på båt? Ikke se på svaret, men test deg selv. På denne måten kan du bruke statistikkboka som selskapsunderholdning på trailerkafeene. Og på dette spørsmålet kommer de fleste til å bomme. For de tror det skjedde på søttitallet, ikke sant? Det skjedde faktisk ikke før 1994. Fram til da var båt størst. I 1946 var samla godstransport 4,1 milliarder tonnkilometer, i 1995 hele 33,5, ei øking på 717% på 50 år.
Geir
Sundet: Transport og forurensing
(2. november 1997) For noen uker siden blei jeg utfordra av Karsten Vedel Johansen (KVJ) på problemer knytta opp mot forurensing og transport, og egentlig mer prinsipielt: egen bransje kontra samfunn. P.g.a tidspress har jeg ikke svart før nå. Og jeg beklager at det er vanskelig å begrense lengden i innlegget sinen jeg har for lite tid til å bearbeide det. Håper det er bedre enn ikkenoe. Jeg ønsker en slik diskusjon velkommen. Den er nyttig av flere grunner.
Olav
Randen: Stutt steg i rett lei
(19. april 1999) I Røde Fane nr 2, 1999 har Morten Falck artikkelen "Natur- og miljøvern og kampen for kommunismen". Eg oppfattar artikkelen som ei skisse til eit miljøprogram for partiet og synest det er på høg tid. Mange av vurderingane deler eg. Men etter mitt skjøn vågar ikkje Falck å tenkje tankane til endes, kanskje fordi det å gå til botnar i spørsmåla inneber at han ikkje lenger kan hevde at han utfyller marxismen, men i staden kjem på kollisjonskurs med tradisjonell marxisme.
Kjersti
Jacobsen: Miljøvernere - forsvar beitebruken!
Konflikten om rovdyrforvaltninga handler ikke om en er "for" eller "mot" rovdyr. Heller ikke om en er for økologi eller økonomi. Den handler om hvem som skal ha retten til å forvalte ressursene i utmarka. Og hvilke interesser i samfunnet som skal få utnytte dem. Gjennom historia har det vært bygdefolkets hevdvunne rett å forvalte utmarksressursene. Organisering i allmenninger og sameier ble utbredt for over to tusen år sia, det var beitebruken som la grunnlaget for utnytting av verdiene i utmarka. For tusen år sia kom lovverket som regulerte den lokale forvaltninga.
Frode Bygdnes: Mat til emballasje
(Klassekampen 23. januar 1999.) Den vestlige verden har nok av mat og dermed mangel på respekt for mat. Sult er noe vi bare kjenner til fra mediene. Sult og hunger-katastrofer forbindes mest med Afrika, og der er det så vanlig at det knapt nok opprører oss. Ved at grupper hos vår nabo i øst også sulter, bringer matmangelen riktignok nærmere oss. Denne nød møter vi med innsamling av vår egen overflod. Det møtes ikke med respekt for maten.
(Artikkelen er publisert i Standpunkt våren 1998.) Rett før påske starta forhandlingane om EU-medlemskap for 5 land i Aust-Europa. Er vi i ferd med å få eit virkelig sameint Europa, den "nye situasjonen" som gjør at vi må vurdere Noregs nei på nytt? Om ein ser nærare på forholdet mellom EU og Aust-Europa er det lite som tyder på ei likeverdig samanslutning. Aust-Europa må ikkje bli annanrangs medlemmar i EU. Dette var eit gjennomgangstema da den grønne gruppa i EU-parlamentet i slutten av mars arrangerte ein konferanse i Warszawa med deltakarar frå dei fleste EU-landa og dei fleste austeuropeiske land. "Annleislandet" i nord var derimot ikkje invitert, men underteikna dro likevel på konferansen for å finne ut om der skjedde noko som norske EU-motstandarar burde kjenne til.
Svein Lund: Polen på veg inn i
EU
Artikkelserie i Klassekampen april-mai 1998: Aust-Europa: EUs nye bakgård - - Forhandlar på kne - - 6 millionar arbeidslause bønder? - - "Busstur for kvinner til Kaliningrad" - - Aust-Europa - Noregs veg til EU? -(kommentar) - - Norsk båt i arrest i Polen - - Frå kol til ny skog - - Mellom-Europas siste urskog truga