Programdebatten i AKP 2000 - 2001

[Attende til debattoversikta] [Attende til AKP si heimeside] 

 


Fra Jorun Gulbrandsen, november 2000

Kommentarer til programutkastet av mai 2000

[Referansene er her til en trykt utgave av programutkastet]

Dette er noen kommentarer til forslaget. Takk til de kameratene som har skrevet forslaget! Det gjør det mulig for andre å delta. Det er naturligvis mye lettere å kommentere enn å skrive tekster. Så nå velger jeg først den lette vei ... Og dette har gått fort for seg, så veldig grundig har jeg ikke vært. Men jeg har lyst til å være mer konstruktiv i neste omgang.

Kjell Hammer har også laga en kommentar til programmet, og siden han har bedt meg om å kommentere det, skal jeg forsøke å gjøre det innimellom her.

Forordet

Side 1. Jeg tror ikke vi bør bruke begrepet visjoner om for eksempel Det kommunistiske samfunnet. Det er bedre å skrive at et kommunistisk samfunn kjennetegnes ved ...

I teksten i kapittel 1 og andre steder står det innimellom om at det kapitalistiske samfunnet utvikler vilkår for kommunisme. Dette burde samles i et tekststykke og være innledninga i forordet (mesteparten av forordet). I det nest siste avsnittet i forslaget til forord, er det en tekstbit om dette. Den kan gjøres mer konkret og settes foran.

Det er bra å beskrive nåtida, situasjonen som dette programmet skrives i.

Generelt i forslaget: Vi må ta standpunkt i hvilken grad vi skal bruke fagterminologi eller om vi skal bruke artikkelspråk. Begreper som "bytterverdiproduksjon", "produktivkreftene", "bruksverdier", "den materielle fremmedgjøringa", må forklares med paranteser hvis de skal brukes. Jeg vil helst ikke at de brukes i teksten. Det går an å forklare det vi mener mer vitenskapelig hvis vi kommuniserer med leseren.

Kapittel 1

Side 4. Hvis forordet har definert hvor samfunnsutviklinga står nå, hva kapitalismen ER, med produksjon for å tjene penger i stedet for å dekke folks behov, anarki i stedet for plan osv osv, både prinsippielt og med eksempler, kunne kapittel 1 starte med å definere kommunismen kort, og deretter sosialismen kort. Dette må gjøres i nokså korte og generelle vendinger, kanskje 6 linjer på hver, for å plassere det som kommer. Så kan en bruke mye mer plass på å beskrive kommunismen.

Når det gjelder kommunismen, bør vi ta utgangspunkt i de store motsigelsene. Vi bør være forsiktig med å si "sånn blir det". Men det er bra å si at "når den private eiendomsretten er oppheva, Er det sannsynlig at, eller Vil det være mulig for folk å ...

  1. Den private eiendomeretten er oppheva
  2. Klassene er oppheva
  3. Styrende-styrt er oppheva
  4. Hånd-ånd er oppheva
  5. By-land
  6. Kvinneundertrykking
  7. Rasisme
  8. Produksjon som tar vare på naturen
  9. Det vil være oppgaver og motsigelser

For å kunne beskrive kommunismen nokså konkret, pleier jeg å sette opp kapitalismen som kontrast.

Så kommer det neste problemet når det gjelder rekkefølgen på framstillinga. Det er flere muligheter. Når jeg holder innledninger om komminisme/kapitalisme, beskriver jeg kommunismen og kapitalismen sammen, på grunn av at det er lettere å beskrive og forklare kommunismen da. Og så sier jeg at sosialismen er veien til kommunismen, i beste fall, og beskriver den. I programforslaget vårt starter vi med kommunismen, det er fint. Så forklarer vi kapitalismen og kommunismen i kap 2. Imperialismen i 3. Så kommer "Herfra til hit", et kapittel som forteller om ulike kampavsnitt i Norge i dag (som kanskje burde hete Den daglige kampen eller Klassekampen under kapitalismen), som kampen for offentlig sektor, betydninga av fagforeningsarbeidet mm. Inni dette kapittelet kommer 4.2, om Den sosialistiske revolusjonen. Sosialismen må ha et eget kapittel, og det kan godt komme i samme rekkefølge. Beskrivelsen av sosialismen må gå tilbake til de korte beskrivelsene av kommunismen og kapitalismen, slik at sosialismen kan defineres i forhold til begge. Det er jo noe av vitsen: Å vise at sosialisme ikke er målet, men et klassesamfunn med alle arbeidsdelingene fra kapitalismen.

Kjell skriver om Homo Habilis m.fl. Det har jeg ikke forutsetninger for å kommentere.

Kapittel 2: Kapitalismen

Side 7. Dette er et veldig vanskelig kapittel å skrive. Jeg synes det skal starte med en definisjon av kapitalismen: Klassesamfunn, privat eiendomsrett til produksjonsmidlene, de store arbeidsdelingene, produksjon for merverdi (bytteverdi, forklares) og ikke for behov. Så ta vekk det som står innledningsvis i 2.1, og gå rett på 2.1.1 - 2.1.6. Disse punktene kan det jobbes litt med, så de blir litt mer konkrete. Her skal folk kunne kjenne seg igjen lett.

Det Kjell skriver til pkt 2.1 om at mengden varer på enkelte områder øker, kunne flettes inn i forordet hvis det blir en situasjonsbeskrivelse slik jeg foreslår.

Avsnittet 2.2 side 8 er vanskelig å få tak på. Det er ikke opplagt hvorfor punktene 2.2.1 - 2.2.4 er med her. Hvis det skal være et avsnitt om at kommunismen modnes innafor kapitalismen, burde det heller bare handle om sammenbruddet i verdiproduksjonen. Kanskje også om at Nettet gjør det lettere å organisere folk, men det er en underordna sak når vi skal forklare hvorfor kapitalismen utvikler kommunisme. Det hander om verdiproduksjonen.

Vurderinger om Sovjet og Østeuropa hører ikke hjemme her, de bør eventuelt flyttes til sosialismekapittelet. Jeg kommenterer de punktene når jeg kommer dit.

Avsnitt 2.3. Har vi hatt en unormalt lang oppgangssyklus? Hvis ja, kan den beskrives, slik at vi forstår hva som menes?

Jeg synes ikke vi skal skrive om voksende kriminalitet og normoppløsning. Er det økt økonomisk kriminalitet som menes? Er det de fattige i Norge sin? Er det sikkert at den er økt? Den såkalte ungdomskriminaliteten har gått litt ned. Normoppløsning? Er det den barbariske holdninga staten har til sjuke og gamle folk, som menes? Er det volden og pornoen i mediene? Definer eller ta vekk. Helst ta vekk.

Hvis det blir sykliske kriser dypere enn vi noen gang har sett: Er det sikkert at motstandskampen mot kapitalismen vil intensiveres? Det kan hende, men det avhenger mest av den revolusjonære bevegelsens styrke, tror jeg.

Se punkt 2.3.2. Her kommer igjen en bit av en god beskrivelse av kapitalismen akkurat nå, Den kan settes inn i forordet, der den aktuelle situasjonen beskrives.

Andre del av dette punktet handler om arbeidet i familiene. "Fortsatt er ..." Jeg ville ikke ha skrevet det sånn. Skulle det vært med noe om hvordan arbeidet i familiene skal plasseres i kapitalismen i dag, bør vi skrive om mengden gratisarbeid som sparer staten for penger til offentlig sektor. Jeg tror det blir for vanskelig å forklare verdien på arbeidskrafta i landbruket og i industrien i Norge og i verden i noen få setninger her. Bør strykes.

Se pkt 2.3.3. Det står at det bare er en håndfull selskaper på verdensbasis i flere sektorer. Men at den teknologiske utviklinga undergraver denne formen for økonomisk organisering. Det siste kan jeg ikke forklare.

Se pkt 2.3.4. Igjen står det om økende kriminalitet og normoppløsning, jeg synes dette skal strykes.

Se 2.3.6. Bør ikke WTO forklares? Mer om EU?

Pkt 2.4 staten. Det er en god definisjon. I tillegg kan dette kort tas med for å fortelle om voldsmakta: militæret, lovene, politiet, overvåkinga. Og ideologisk: Kjerka, skolen, lovene.

Pkt 2.8.1. Land som har forsøkt å bli sosialistiske er blitt utsatt for ... osv. Hvilke land, de bør nevnes.

 

Kapittel 3: Norge

3.1 Jeg kan lite historie. "Kapitalismen ble bygd opp samtidig med kampen for nasjonal uavhengighet". Det er jeg enig i. Men: "og bosettings- og næringsstruktur i denne perioden la grunnlag for en sterk allianse mellom arbeidere og småborgere og arbeiderklassen i byene". Hva menes her? Jeg skjønner ikke, kan sikkert for lite. Med småborgere: Menes småbrukere og fiskere med egne produksjonsmidler?

Halvkoloni?? Det gir andre assosiasjoner enn det som er ment.

Side 20: "Den teknologiske revolusjonen og den økonomiske stagnasjonen omdanner samfunnet". I pkt 2.3 står det at vi (fortsatt) har en lang oppgangssyklus. Hva er rett? Kan begge ting være rett?

Pkt 3.3 om arbeiderklassen. OK definisjon av arbeiderklasse når det er snakk om produksjonsmidler osv. Men jeg synes vi bytter ut familier og husholdninger med folk. Igjen: "kontroll over produksjonsmidler": Vi må skrive det slik at leseren skjønner. Sjøl om arbeiderklassen endrer seg i takt med teknologiutviklinga, burde vi antyde hvilke grupper som tilhører arbeiderklassen.

Bra om grunnen til proletariseringa. Det bør nevnes eksempler på den nye organiseringa på tvers, som Kvinner på tvers.

Om kvinnene: Det står at kvinnene er marginalisert som lønnsarbeidere. Jeg forstår dette som at kvinnene har et løst eller mer sporadisk forhold til arbeidsmarkedet. Det er i tilfelle ikke tilfellet. Halvparten av de sysselsatte i Norge er kvinner. At mange jobber deltid er sant, og at kvinner med flere små barn kan være ute av arbeidslivet i en periode, er også sant. Men den historiske tendensen er at kvinner jobber.

"Arbeiderklassens menn tjener ikke på kvinneundertrykkinga". .. Jeg foreslår at vi beholder de formuleringene vi har i det eksisterende programmet i stedet.

Hvordan har den økte innvandringa styrka arbeiderklassen?

Om fagbevegelsen: De to avsnittene Fagforeningene er på den ene sida ..., og Systemet for klassesamarbeid ... er bra. Avsnittet foran disse to, For å beholde sin kontroll, er ikke like bra. Det bør for det første stå etter de to nevnte. For det andre bør vi skrive tillitsvalgte i stedet for arbeiderledere. Og så må vi ikke gjøre den feilen av vi skjærer alle tillitsvalgte over en kam: På tross av systemet med klassesamarbeid som er premisset fagforeningsssystemet hviler på, og på tross av at toppen tilhører borgerskapet, så er det tusenvis av lokale tillitsvalgte som slåss som bare det. Vi må ikke fornærme dem.

"Sosialismens sammenbrudd internasjonalt har svekka arbeiderklassens stilling". Menes siden 1970? Siden 1960? 1968? Siden 1990? Hvordan er arbeiderklassen blitt svekka? Var det i 50-åra at arbeiderklassen var sterk, fordi de så på Kina og Sovjet?

Jeg er enig med Kjell av vi skal være konkrete når det gjelder klassene.

3.4 Småborgerskapet. Om direkteprodusentene: "Disse gruppene svekkes i antall med utviklinga av kapitalismen og proletariseres". Stammespråk. Bedre å skrive "Småbønder og fiskere med egne båter blir drevet fra jorda og båtene på grunn av statens bevisste politikk for å nedbygge distriktene. De blir i stedet lønnsarbeidere, arbeidsløse eller trygdete".

3.4.2: Ikke skriv at de blir proletarisert, skriv, de blir vanlige lønnsarbeidere.

3.6 Ungdommen. Jeg mener ungdom ofte er veldig fastlagt i gamle mønstre. Halvparten av gutta kan finne på å være tilhengere av frps gammaldagse markedsliberalisme. Men når ungdom er radikale og eller revolusjonære, kan de være fleksible, opprørske, oppfinnsomme og utholdende.

Som gruppe deler ungdom seg inn i ulike klasser, i hovedsak de samme som foreldrene tilhører. Samtidig har ungdom felles interesser på flere områder. Jeg er enig i innholdet i det som står i forslaget.

Jeg mener disse tre punktene utgjør et stort potensiale for organisering og kamp. I forslaget får jeg litt inntrykk av at de tre forholda fører til svekkelse.

3.7 De intellektuelle. Arbeidere kan være intellektuelle. Jeg skjønner hva som menes i teksten, men kanskje vi heller skulle bruke begrepet "folk i akademiske yrker".

Jeg er enig med Kjells kommentar.

3.9 Om hvilken kapital som har ranet ressursene: Kjell sier det er sør, vestnorsk og utenlandsk kapital. La oss se på det.

3.12 Aller nederst. Om prostituerte osv. Dette foreslår jeg at strykes. Det er feil og virker moralistisk.

 

Kapittel 4 Herfra til hit

Som jeg før har nevnt, tror jeg det er lurt å dele dette i to: Om klassekampen under kapitalismen (nytt navn), og om sosialismen. Jeg liker dette kapittelet fordi det er spennende, eller gir oss mulighet for å lage et spennende program. Vi bør jobbe mye med det. Det har ikke jeg gjort til nå. Nå kommer bare noen mindre kommentarer.

Punkt 4.1 Se etter hvem som er subjektet i setningene i hele teksten. Eksempler: Erfaringene fra den daglige kampen må brukes (av det revolusjonære partiet? Av arbeiderklassen som slåss?) til å styrke systemkritikken og øke innsikten (de revolusjonæres innsikt? Arbeiderklassens innsikt?) i hvordan kapitalismen skal erstattes av sosialisme og kommunisme. Jeg tror det menes at erfaringene må brukes av AKP til å forklare arbeiderklassen om sammenhengen osv.

Passiv-setninger uten subjekt henspeiler noen ganger på arbeiderklassen, på borgerskapet, på AKP.

Enhetsarbeidet i avsnitt fire kan godt være mer konkret.

Jeg er imot at vi bruker begrepet rase.

Pkt 4.1 andre avsnitt. Om kampen for 6 timers dagen. "Å redusere den produktive arbeidsdagen er også nødvendig for at arbeiderklassen skal kunne ta del i styringa av samfunnet". Ja, men dette sies under beskrivelsen av kampen under kapitalismen. Flytt sosialismeting til sosialismekapittelet.

Strukturen i kapittelet er slik:

Jeg ser at meninga er å vise hvordan klassekampen i dag kan peke framover mot et nytt samfunn uten klasser og undertrykking. Det er viktig å si dette i programmet. men jeg tror lista over kan sorteres bedre, inndeles på en litt annen måte, og være nøyere med å forklare hvorfor vi ser denne aktuelle kampen som et mulig ledd i noe større.

Dette kapittelet er det som kommer nærmest et arbeidsprogram. Det er bra. Da kan vi se hva det er vi skal ha med i tillegg. Som militærpolitikken. Jeg tror at vi også skal ha direkte polemikk mot aktuelle feilaktige standpunkter.

Når det gjelder Kjells kommentarer, tror jeg de betyr mer nøyaktighet og presisjon.

Sosialismen (4.2). "En sosialistisk revolusjon .... etablerer nye, sosialistiske produksjonsforhold". Her må vi si hva det betyr. Tar makta over bankene, forsikringsselskapene, olja, post og tele osv osv.

"En sosialistisk revolusjon må ledes av arbeiderklassen" Enig ... Men er det nødvendig å skrive "Det krever politisk arbeid (fra AKPs side antakelig) for å styrke arbeiderklassens bevissthet om seg sjøl (hva betyr dette for arbeidskameraten din?) som en klasse med egen politisk identitet og oppgave". Stryk.

"Revolusjonen vil ha støtte i det store flertallet. Det kommunistiske partiets oppgave er å gå i spissen for dette arbeidet, styrkearbeiderklassen politisk, ideologisk og organisatorisk og jobbe for utviklinga av den revolusjonære enhetsfronten."

Jeg er enig i sak, naturligvis, men på den andre sida: Jeg tror det er best å lage et eget lite avsnitt om hva det revolusjonære partiets oppgave er, under revolusjonen, og samle teksten der. Det virker nokså ovenfra-og-nedad å insistere på at akp/partiet skal styrke arbeiderklassen politisk, ideologisk og organisatorisk. Hvorfor ikke heller si at AKP/partiet vil slåss for/argumentere for at allianser er viktig, legge fram erfaringer fra andre revolusjoner osv ... Hvis vi ikke veit hva det vil si å styrke arbeiderklassen ideologisk, bør vi ikke si noe om det. Vi kan antakelig skrive dette bedre og mer helhetlig hvis vi skriver det i kapittelet om partiet.

Dette var revolusjonen. Så til sosialismen. Den bør defineres kort, noe vi kanskje kan repetere fra tidligere definisjon (der vi forteller om forskjellen på kommunisme, kapitalisme og sosialisme).

På side 38 er det en definisjon: "sosialismen er en overgangsperiode mellom kapitalisme og kommunisme hvor arbeiderklassen har tatt statsmakta". Dette er bra. Men i tillegg burde det kanskje stå "og gjort kapitalen (bankene, post, tele, olje ...) til samfunnseie, statlig eie, Sosialisme betyr samfunnseie".

Så står det at drivkrafta i utviklinga av produksjonen ikke lenger er kapitalakkumulering og strev etter profitt (husk subjektet forresten), men bevisst planlegging for å tilfredsstille stadig flere av de "ikke-fremmedgjorte menneskelige behova og skape nye slike behov". Dette må forklares.

Sosialismepunktet bør deles inn i underpunkter og få en struktur. Nå er offentlig sektor og samene i samme avsnitt, for eksempel.

Tenk over om dette kan være en struktur for et underpunkt:

Kvinnefrigjøring. Målet er (da beskriver vi kommunismen): xxxxx Under sosialismen er dette viktig for å nå det målet: xxxxx (Da kan vi være tydeligere på forskjellen på veie n og målet, og at sosialismen er en prosess i motsigelsen mellom økonomiske/teknologiske rammebetingelser og linje/kamporganisering).

Om demokratiet står det at "I de enkelte bedriftene skal arbeiderne ha avgjørende makt over produksjonen". Det er jeg uenig i. Det er den felles planen/arbeiderklassemakta i samfunnet/klassestaten som skal bestemme.

Så til det som står om sosialismen i kapittel 2 om kapitalismen:

2.2.1 "Sammenbruddet av det som makthaverne både i vest og øst framstilte som kommunisme,..." Vi bør skrive hva VI mener det var. Vi mener det ikke var sosialisme og ikke kommunisme.

2.2.2 "Det klassemessige og politisk-organisatoriske grunnlaget for styrkinga av kapitalismen versus kommunismen rundt siste århundreskiftet finner vi også i sammenbruddene for de tidligere sosialistiske statene. Sjøl om disse hadde opphørt å være sosialistiske lenge før de dramatiske omveltningene rundt 1990, representerte de en motpol til den erklærte borgerlige samfunnsmakta og organiseringa som det gikk an å utnytte for proletære og antikapitalistiske bevegelser".

De tidligere sosialistiske statene: Når slutta de å være sosialistiske? Har det vært sosialisme i Sovjet etter 1965? Hvorfor? Representerte Sovjet, Øst-Tyskland, Polen, Bulgaria, Ungarn, motpoler til den erklært borgerlige samfunnsmakta som det gikk an for proletariske bevegelser å utnytte? Jeg mener tvert om! Det var borgerskapet som kunne utnytte denne såkalte motpolen. Og motpolens framtoning viste en fattig arbeiderklasse, mye fattigere enn i Norge og i Frankrike. Folk fikk ikke lønningene sine, folk bodde sykelig trangt, folk hadde et elendig arbeidsmiljø, det var virkelig fattigdom, og folk var ikke organisert. Og det var en rik overklasse. Alt dette visste arbeidsfolk. Og det skulle være sosialisme. Det var mye bedre å være arbeider i Norge enn i Litauen. Den revolusjonære bevegelsen i Europa var veldig plaga av dette som alle visste. Jeg synes det er strålende at ingen lenger kan snakke om sosialismen i Russland og ØstEuropa. Nå har det blåst en markedsliberalistisk orkan over Øst-Europa, kjeltringbyråkrater har stikki av med statseiendommen, lysverk og det hele, folk sto uten organisering og var helt uten forsvar, fattigdommen er verre. Så borgerskapet i Øst-Europa og i Vesten kan helt sikkert fortsette å skylde på "det tidligere sosialistiske systemet som vi ser følgende av ennå". Derfor vil det ta tid å riste sosialismestemplet av forholda i ØstEuropa. Men sett over langen, er det en fordel, det som har skjedd.

Det kan hende at det er bevegelser i den 3. verden som har kunnet spille på motsigelser mellom rivaliserende imperialistmakter som Sovjet og USA, men det er ikke synonymt med at Sovjet/Russland var sosialistisk i de siste 40 åra eller deromkring.

Det står at veksten av arbeiderklassen og framvoksten av et mangfold av antikapitalistiske bevegelser skapt et grunnlag for en gjenreising av den proletære klassemakta og den revolusjonære enhetsfronten. Det kan godt hende. Menes det her i verdensmålestokk?

Punkt 2.2.3 før streken. Hva menes med at den teknologiske revolusjonen bidro til å knekke det tilstivna Sovjetregimet? Går det på at produktivkreftene utvikla seg raskere i USA, Japan og EU, slik at Sovjetøkonomien ble hengende etter teknologisk? Betyr "tilstivna" at det var for lite konkurranse og mulighet for kapitalistisk ujamn utvikling i Sovjet? Jeg spør fordi jeg ikke veit hva som menes.

Under streken: Her kommer igjen et avsnitt om situasjonen, og som jeg mener bør være med i en situasjonsbeskrivelse i forordet. Og så fornorsker vi teksten.

Til Kjells kommentar om uavhengige massemedier osv. Det kan godt hende det er riktig å ha en presisering slik han foreslår. Uavhengige massemedier blir vanligvis kalt det hvis de ikke er styrt av statsmakta. Det er vel slik det er ment i forslaget til tekst. Men det er likevel viktig å "problematisere" (dustete ord, jeg fant ikke noe bedre i farta) at arbeidsfolk, fagforeningene, kvinnebevegelsen, skoleelevene osv osv skal ha makt over mediene sine. På den andre sida, hvis staten skal finansiere dem, blir de fort ikke uavhengige. Her vil antakelig Nettet gjøre dette problemet veldig lite, for det er gratis og for alle.

Hvordan arbeiderklassen og resten av det arbeidende folket skal utøve makta si, synes jeg vi må diskutere mer. Kjetil har flere punkter. Og vi kan trekke inn de folkelige organisasjonene: Hvordan skal de ha makt? Vi må se på hvordan folk skal få TID til å styre og bry seg.

Kapittel 5: Et redskap på veien

Overskriften bør være Det revolusjonære partiet eller AKP eller begge deler.

Jeg synes det er mye viktig i dette kapittelet.

Kanskje det skulle starte med å fortelle hva som er det spesielle med AKP, noe a la det jeg har forsøkt å beskrive et annet sted (hva som er typisk for ml).

Ellers må vi være forsiktige med å beskrive kommunistpartiet som veldig annerledes enn arbeiderklassen (pkt 5.3). En fin ting i Manifestet er at marx/Engels skriver at det ikke er noe som skiller de revolusjonære fra arbeiderklassen. Det betyr at klasseinteressene er de samme.

Punkt 5.4 Jeg er skeptisk til formuleringene om AKP-medlemmene som gode ledere. Hvis det skal stå noe om ledere, må det i hvert fall også stå noe om at AKP forsøker å være elever og lærevillige redskaper for kampen. Medlemmenes bånd, armer og føtter, i bevegelsene er det som gir partiet lærdom.

Litt om begrepene sosialisme og kommunisme

At sosialisme er blitt og blir misbrukt av reformister av alle slag for å framstille sitt klassestyre som sosialisme, sosialdemokratisk oev, er ikke et argument for å slutte å bruke begrepet sosialisme.

At borgere og imperialister og revisjonister har kalt det reaksjonøre overklassedikraturet Sovjet for kommunisme, skal heller ikke få oss vekk fra å bruke begrepet kommunisme.

Jeg mener at om andre har misbrukt begrepene, kan vi ikke slutte å bruke dem. Da blir det nokså få igjen, tror jeg. Jeg mener at det er viktig, ikke av taktiske grunner, men for vår egen forståelse og for propagandaen og kampen mot reformismen, at vi fortsetter å ha to forskjellige begreper på overgangssamfunnet som er et klassediktatur, og det samfunnet som er klasseløst. Veien og målet.

Når det gjelder innholdet i begrepene "sosialisme" og "kommunismens første fase", tror jeg vi er nokså enige. Vi er også enige i innholdet i begrepene "kommunisme" og "kommunismens andre fase".

Det som blir nytt i forslaget fra Terje, er at han vil innarbeide et nytt begrep (kommunismens første fase) på det ml-bevegelsen i ca 30 år (pluss ml før oss) har kalt sosialisme. Det er derfor ikke sikkert at nytt begrep skaper mer klarhet. Kanskje snarere tvert imot.

Kjell skriver: "Hvis det er slik at ordet sosialisme er OK men ordet kommunisme er forkastelig, så hvorfor kaller vi oss da kommunister og partiet vårt for kommunistisk"? Her slår Kjetil inn dører som er helt åpne, og som har vært åpne alltid. Vi heter som han sier, Arbeidernes kommunistparti. I forslaget til program er det et kapittel som heter "Målet: Et kommunistisk verdenssamfunn". Jeg og mange andre sier: Nettopp fordi målet er kommunismen, som er noe HELT ANNET enn klassesamfunnet sosialismen, er det bra for oss, for propagandaen, for polemikken mot dem som kaller seg sosialister, at vi holder fast på MÅLET SOM NOE ANNET ENN SOSIALISMEN! At sosialismen er en vei, et mellomstaduim, gjør det ikke vanskeligere for oss å argumentere for kommunismen, men lettere!

Jeg spør ungdommen (RUere) på møter: Hvorfor skal vi stoppe med sosialismen? Skal vi ikke ha et klasseløst samfunn? Det er de enige i, og henviser til programtekst hos seg sjøl hvor dette står. Men det må utfordres på at de framstiller sosialismen som målet i alle sammenhenger.

Jeg synes det er veldig vanskelig å kalle et klassesamfunn for kommunisme, første fase eller ei.

Noen motsigelser:

Oppgaver:

Kameratslig hilsen Jorun


Programdebatten i AKP 2000 - 2001

[Attende til debattoversikta] [Attende til AKP si heimeside]