4. april 2003

Eli Aaby
er med i AKP

Flerkulturell, multietnisk, integrert, assimilert eller segregert?

Uten tvil, det er mye bra med norsk kultur og samfunnssystem, men å beskrive Norge som et demokratisk og harmonisk land sånn som Hege Storhaug gjør i Klassekampen 1. april, er å feie alle erfaringene med overgrep som er begått og begås av klassestaten i Norge, under teppet. Demokratiet og harmonien gjelder ikke kvinner som søker tilflukt her i landet for å unnslippe kjønnsbasert forfølgelse. Demokratiet og harmonien står i et eget lys for alle som har bedt om å få se mappene sine hos POT, og for samer som ikke en gang får utvida frist for å søke om innsyn.

Likestillingsloven stikker ikke djupere enn at den ikke gjelder i trossamfunn. Likeverdet gjelder ikke homofile som vil bli foreldre. Ytringsfriheten er så total at du kan sende sms-meldinger til utallige debattprogram i tv, men de fleste av oss slipper ikke til med usalgbare standpunkter. De største avisene trykker ikke leserinnlegga dine hvis du sender dem til flere aviser. Ytringsfriheten følger heller ikke prinsippene om likestilling, menn slipper til i media i betydelig større omfang enn påkledde kvinner.

Eksemplene på undertrykking, klassekamp og uverdige forhold er så mange i Norge at beskrivelsen "harmonisk land" høres ut som en aprilspøk.

Det "overlegne" norske samfunnet har gjort erfaringer med en politikk og praktiske tiltak for assimilering mot samer og tatere. Fornorskingspolitikken har ført til undertrykking/utradering av språk, kultur og delvis av det økonomiske grunnlaget for kulturene. Tvangsplassering av barn i barnehjem, skoleinternater, tvangssterilisering, forbud mot religionsutøvelse og språk er flere eksempler på overgrep begått av den norske staten og velmenende organisasjoner i nær fortid. Dette er erfaringer med assimilering som preger mitt syn. Jeg har ikke sånn tillit til den norske klassestaten at jeg ikke kan se for meg at dette kan gjentas overfor andre fra kulturer som er den norske "underlegen".

Hege Storhaug skriver i Klassekampen 1. april at hun ikke ønsker et flerkulturelt Norge. Hun er redd utspillet vil føre til en hekseprosess mot henne, og hun er redd for å bli stempla som imperialist og rasist. Jeg er ikke enig med Hege Storhaug, men ønsker ikke å stemple henne eller hennes standpunkt, og regner med at hun også kan diskutere med meg på samme vis. Jeg er tilhenger av andre virkemidler i den politiske kampen og i samfunnets arbeid med integrering, enn hun streker opp. Jeg er enig med Hege Storhaug i at det er viktig å slåss for kvinner og barns rettigheter. I denne kampen kan vi ikke være unnfallende overfor patriarkalske maktstrukturer, uansett hvilke kulturelle eller religiøse former de ikler seg.

Storhaug skriver: "Ikke-vestlige innvandrere må assimileres inn i demokratiets grunnpilarer: prinsippene om likeverd, likestilling, religionsfrihet og ytringsfrihet. Nettopp disse humanistiske og demokratiske prinsippene utgjør de mest markante forskjellene mellom Norge og land som hovedtyngden av ikke-vestlige innvandrere utvandrer fra. Å assimilere nye grupper inn i disse verdiene er antakelig den største gaven vi kan gi både dem og oss selv, og dermed også muligheten for å beholde et demokratisk og harmonisk Norge." Og "... må vi våge å erkjenne følgende: i et demokratisk og humanistisk lys er dagens norske kultur overlegen ..."

Det norske samfunnet har utvikla seg gjennom klassekamp, politisk kamp og gjennom påvirkning fra andre kulturer. Utviklinga skjer på grunnlag av utviklinga i økonomien. Dette er en pågående prosess, vi lever ikke i et ferdig harmonisk samfunn. Heldigvis at vi ikke godtok en sånn virkelighetsbeskrivelse for eksempel i 1975. Da hadde vi verken hatt sjølbestemt abort, likestillingslov eller krisesentre i lykkelandet vårt. Heller ikke
sameting eller offentlig unnskyldning til romanifolket. Disse erfaringene har også lært oss mye om hva som skal til for å gjøre tapere av folk med gode utgangspunkt. Ta fra dem kunnskapen om sin egen bakgrunn, ikke la dem uttrykke seg på sitt eget språk eller egen dialekt, vis dem hvor overlegent storsamfunnets kultur er og hvilke barbarer de sjøl stammer fra. Samfunnet trenger ikke flere tapere, men bevisste medspillere i den politiske kampen. Jeg ønsker innvandrere velkommen i den politiske kampen, og i denne debatten.

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside