24. desember 2002

Anne-Marith Rasmussen
arbeider med flyktninger og er med i Tromsø AKP

Jesus var en flyktning fra år 0



Fra min karriere som kristen husker jeg et lite postkort med påskriften "Jesus var en flyktning fra år 0". Det kan være en slik tanke som gjør at regjeringen Bondevik også i år velger å gi en ukes juleamnesti til alle utlendinger med ulovlig opphold i Norge. Fra og med 23.12 til og med 30.12 kan kirkeasylanter og andre uten lovlig opphold i riket bevege seg fritt uten redsel for å bli tatt av politiet. Det er sjølsagt fint for dem det gjelder og som har overlevd "Operasjon advent" - politiets offensiv for å kaste ut illegale innvandrere.

Personlig blir jeg nesten kvalm av dobbeltmoralen et slikt vedtak vitner om.

For her til lands skjer innstramminga av asyl- og flyktningepolitikken med sjumilsstøvler. Det som det var umulig for andre enn Carl I. Hagen å si for to år siden, blir gjennomført av KrF, Høyre og Venstre i dag. Med støtte fra Ap, SV, Sp og resten av stortingspolitikerne. Og mediene beskriver ofte en virkelighet som understøtter politikken: - Norge er det landet Mullah Krekar og eks-flykaprere får opphold i. Nå må vi slutte å være dumsnille.

Den faktiske behandlinga av asylsøker og flyktninger i dag, er svært restriktiv.

Som aktivist i forhold til kirkeasyl og flyktningearbeider, er min bekymring knytta til tre forhold:

Det blir vanskeligere og vanskeligere å få behandla asylsøknaden sin i Norge. Norge slutta seg til Schengen-avtalen og Dublinkonvensjonen i mars 2001. Dublinkonvensjonen hevder førstelandsprinsippet - dvs at du som asylsøker bare har krav på å få behandla søknaden din i ett av Schengen-landa. Norge praktiserer Dublinkonvensjonen strengt. Dvs at du blir returnert til førstelandet uavhengig av om helsetilstanden din tilsier noe annet eller sjøl om førstelandet har en praksis som er strengere enn den norske. Fra og med 1. januar 2002, har UDI kategorisert asylsøkere etter hvilke land de kommer fra. Dette betyr at du ikke får behandla søknaden din skikkelig hvis du kommer fra "feil" land. Vi veit at mange som kommer fra for eksempel Øst-Europa har behov for beskyttelse. For disse menneskene er kategoriseringa en katastrofe. I følge menneskerettighetene artikkel 14 har enhver "rett til i andre land å søke og ta imot asyl ved forfølgelse." I flyktningekonvensjonens artikkel 33 står det at det er forbud mot å sende en flyktning " til et sted hvor hans liv eller frihet er truet". Hvorfor er ikke det et hett spørsmål i den politiske debatten og i media hvorvidt Norge bryter menneskerettighetene i forhold til flyktninger?

Bruken av midlertidige oppholdstillatelser. Det er fint at Norge kan ta imot grupper av flyktninger i en massefluktsituasjon. Den midlertidige kollektive beskyttelsen blei første gang brukt i forhold til bosniere i 1993/94, så i forhold til kosova-albanere under Nato-bombinga i 1999,og sist i forhold til kurdere fra Nord-Irak. Det er opplagt at Norge ved å gi disse gruppene kollektiv, midlertidig opphold ønsker å sikre seg at de returneres til hjemlandet så snart det er mulig. For flyktningene det gjelder, er det å leve i uvisshet i Norge uten rett til familiegjenforening - ofte bare på mottak, en umenneskelig belastning og oppleves bare som en forlengelse av flukten. På denne måten gir ikke Norge flyktningene opphold, men lar dem bare være her til den verste bombinga har gitt seg. Folk som har behov for beskyttelse, har krav på flyktningestatus som ikke går ut av dato.

Materielle forhold for asylsøkere. Flyktninger som har fått opphold i Norge, har per i dag i gjennomsnitt venta i over 15 måneder før de fikk svar på asylsøknaden. Videre har de venta i gjenomsnittlig 9 måneder før de har blitt bosatt i kommune. Det vil si at de fleste har starta livet i Norge med to år på mottak. En enslig asylsøker har rett på 2.700 kr per måned i livsopphold. Dette er om lag 1.000 kr mindre enn minstesatsen på sosialhjelp for en norsk person. Hvorfor? Videre kan mottaket trekke asylsøkeren for penger dersom hun f.eks ikke har vaska forskriftsmessig eller ikke har gått på informasjonsmøte. Fram til nå har asylsøkere hatt rett til norskopplæring. Fra og med 1. januar 2003 tas denne retten bort. Hva skal asylsøkerne da gjøre i ventetida? Slå hodet i veggen? Situasjonen for asylsøkere i Norge er kort og godt umenneskelig.

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside