Ti tusen i Oslo er veldig mange!

Sett utenfra, fra oss som ikke satt i demonstrasjonsledelsen, ikke hadde kontakt med politiet og ikke engang bor i Oslo, så det ut som om politiet dagene før demonstrasjonen 24. juni mobiliserte som om det var en revolusjon på gang, som om folket i Norge skulle ta makta, avsette statens voldsapparat, politi og militære, og opprette en demokratisk sosialistisk republikk.

For hva skal vi ellers si om at:

• Tre t-banestasjoner i sentrum ble stengt.
• Det hang et helikopter over Oslo sentrum i flere dager.
• Det ble opprettet en interneringsleir på Årvoll med plass til 300 demonstranter.
• Dommerne var klare. 20 rettssaler med dommere og sekretærer. 15 forsvarere.

Og så var det som skjedde bare moro og viktig. Moro fordi det var fantastisk å se tusenvis av forskjellige mennesker utkledd og med de mest fantasifulle figurer og plakater som ble bært mot Verdensbanken. Viktig fordi en så stor markering styrker kampen mot den internasjonale kapitalen og deres institusjoner. Det var en berettiga seiersrus i Oslo 24. juni.

• Vår verden er ikke til salgs. Stopp Verdensbankens markedstvang!
• Slett u-landsgjelda - slipp strupetaket!
• Frihandel forurenser!
• Ja til kvinner - nei til Verdensbanken!
• Stans Verdensbankens undergraving av faglige rettigheter!

Hvorfor bestemte politiet i Oslo å kle ut halve politistyrken i vanlige klær og delta i demonstrasjonen mot Verdensbanken? Ører og øyne, men ikke som i Göteborg med batonger og skjold. Kanskje har det noe med at i Göteborg ankom Bush, og kanskje det var FBI som dirigerte det hele?

Politiet hadde på forhånd bestemt seg for å ha en lav profil. Vi så det allerede på lørdag da politiet var fullstendig fraværende da Blitz hadde småmarkeringer foran UDI og andre offentlige bygninger. Byen var bilfri, men også nesten politifri.

Demonstrantenes talspersoner de siste dagene slapp mye til i media. Det gjorde at opinionen trodde at demonstrantene - i hvertfall i hovedsak - var skikkelige folk, og at de kunne bli mange. Et trusselbilde med flammer og barrikader virket usannsynlig for folk flest.

For å få til et sånt seierstog, kreves det mye arbeid. De siste dagene var flere hundre aktivister i gang med å organisere og opplære vaktstyrker, lage utspill overfor media, male og snekre så demonstrasjonen skulle bli et fantastisk skue.

Lærdommen må være:

• Folk er stort sett fornuftige og ordentlige.
• I store demonstrasjoner med mange folk og et fornuftig vaktkorps blir det sjelden bråk hvis politiet lar demonstrantene være i fred.

Det virka som det var en politifri by. Sånn var det ikke, sjelden har det vært så mye politi i Oslo sentrum. Det var bare det at de var så lite synlige. Det er sånn vi vil ha det.