21. juni 2002

Frode Bygdnes
er fylkestingsrepresentant for Troms RV og med i AKP

Lokaldemokratiets framtid



Det var fylkestingsamling i Harstad i forrige uke, noe som gikk ganske upåaktet hen. Fylkestinget diskuterte bl.a. sin egen fremtidige organisering uten at det vakte noe oppmerksomhet. Ikke en gang hos politikerne var det vilje til å bruke den avsatte tida til denne diskusjonen. En tretimers debatt ble kuttet til en time. For RV betydde det at et 13 minutters innlegg måtte kuttes til 3 minutter, enda det bare var RV som var for å beholde dagens politiske modell med hovedutvalg og at antall representanter på 45 skulle opprettholdes.

De store partiene Ap, Høyre og FrP hadde bestemt seg for at styringsmodellen skal være parlamentarisme. I tråd med parlamentarismen kan en både regjere og ta seg til rette bare en har et flertall i fylkestinget. Dermed mente de nok at diskusjon var unødig. Og uten offentlig oppmerksomhet kan de selvfølgelig ta seg til rette. Arbeiderpartiets forslag ble vedtatt mot 14 stemmer.

Fylkeskommunen er i en usikker situasjon. Å endre organisasjon nå, kan faktisk bli dødsstøtet for fylkeskommunen. Nå går vår organisasjon på skinner så det er ikke noen prekær situasjon som krever endring. Dagens modell er derfor i nær fremtid den sikreste organisasjonsformen vi kan ha. Å endre struktur er en investering. Hva skal vi investere for? Hvordan går det an å endre modell før en har diskutert og funnet de nye oppgavene og de nye utfordringene?

Grovt sett kan våre problemer forenkles til at vi mangler statlige bevilgninger til de mange oppgavene vi er pålagt å løse. Vi har nok av oppgaver, men har for lite midler. Uten midlene er vi fylkespolitikere nokså uinteressante. Å ha oppgaver og ansvar uten midler, er en måte å knekke lokaldemokratiet på.

Derfor burde krav til sentrale myndigheter være en nøkkeloppgave. Derfor er det ønskelig å organisere oss for konsensus, ikke for splitt og partimarkering. Den parlamentariske modellen framstår med et inne- og et utelag som rivaliserer om makt. Det er enhetlig opptreden ovenfor sentrale myndigheter som kan gi resultater. Slik står kommunestyret i Vardø som et glimrende eksempel på at enhet gjør sterk.

Å være talspersoner ovenfor sentrale myndigheter, ivaretas best med dagens modell. Ingen av de forslagene som skal synliggjøre partiforskjeller, vil styrke denne oppgaven. Det å vitalisere fylkeskommunen, kan bare gjøres på en måte. Skaff mer penger, mer midler fra den rike staten for at vi skal kunne utøve mer makt. Bare slik kan fylkespolitikk bli mer interessant for folk.

At de store partiene taler varmt for parlamentarismen, er nettopp av egeninteresse. De store partiene er ute etter å styrke sin egen økonomiske basis for å skaffe seg heldagspolitikere. Egentlig er det en trussel mot vårt folkevalgte demokratisystem å bygge ned forskjellen mellom byråkrater og politikere. For at politikerne skal kunne arbeide fram, forberede og utrede saker, må de må kjøpes fri. Saksordfører sammen med gruppeleder og komiteleder, gir fort et årsverk og vi har et nytt byråkrati. Det er ikke i demokratiets interesse som bygger på den menige manns deltagelse.

RV vil føle mye større trygghet i at det er fagfolk i administrasjonen som forbereder sakene. Vi føler mye større tillit til fagfolk enn til politiske motstandere.

All erfaring tilsier at parlamentarismemodellen som nå ble valgt, er mer kostbar enn dagens hovedutvalg. Allikevel var kostnadene hovedargumentet for å kutte antall representanter ned til 37.

Å kutte antall representanter øker terskelen for småparti til å komme inn i fylkestinget. Det er ønskelig å få Kystpartiet inn i fylkestinget. Det var positivt å ha Solidaritet inne i fylkestinget i forrige periode. Dessuten kan fort småparti som RV ramle ut. Det er viktig at det er flere synspunkter inne i fylkestinget, det beriker debatten.

Småpartier som er representert med to representanter, vil fort bli halvert. Å bli aleine i fylkestinget er en mye hardere virkelighet enn å være to. Det går ut over forberedelsene og det går ut over konsentrasjonen i sakene. Det går ut over evnen til å bidra i forhandlingene. Det er ikke de store partiene som risikerer å halvere sin gruppe, enda det er der daukjøttet er.

Selv om fylkespolitikerne er valgt inn på partilister, betyr det noe hvor en har sitt ståsted. Derfor er den geografiske dekningen fra flest mulig kommuner i fylket, viktig. Å redusere antall representanter gir fort en skeivere fordeling mellom distriktskommuner og byene. I dag kommer representantene fra nesten alle kommunene. Med 8 færre representanter samtidig som utjevningsmandatene kan bli fjerna, vil nok de fleste småkommunene miste sine medlemmer i fylkestinget.

Vi ønsker bredde i fylkestinget, både i alder og i kjønn. Å redusere antall representanter har en lei tendens til å ramme nettopp bredden. For alder, kjønn og yrke kommer best fram nedover på listene til partiene, ikke i toppen.

Det er dessuten noe prinsipielt forkastelig å argumentere med økonomi når det gjelder demokrati. Et enevelde eller et fascistsamfunn kan sikkert drives mye mer økonomisk effektivt, men folk får da ikke være med på å diskutere hva besparelsene skal brukes til. Kanskje er det den vegen enkelte ønsker, og vegen dit er kort dersom en ikke får reist diskusjonen om politisk organisering.

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside