| Foran stiftelsesmøtet i norsk Attac 31. mai går fortsatt diskusjonen om organisasjonen skal ta stilling til EU. Jeg tenker som så: Skal Attac bare ta stilling til sine mål - ikke til hvordan de kan oppnås?
Innføring av tobinskatt er svært sentralt for Attac. Hvordan skal den innføres? Så vidt jeg forstår er logikken at Attac vil få med land etter land (EU er her ett land) til å foreslå en verdensomspennende skatt. Men den norske regjeringahar allerede gått inn for en tobinskatt. Hva står i vegen for at vi innfører den? Det er interessant at Tobin sjøl har ment at et land med god økonomi og handelsoverskudd gjerne kan innføre en ensidig skatt på valutatransaksjoner. Han tenkte kanskje på Norge? Det måtte vel være ei stor fjær i hatten for norsk Attac om Norge her gikk foran med et godt eksempel. Men dessverre: Det ville være i strid med Romatraktaten (og dermed EØS-avtalen): i strid med artikkel 56 (fri flyt av kapital), med artikkel 12 (forskjellsbehandling), med artikkel 39 (fri flyt av arbeidskraft), med artikkel 43 (fri etableringsrett) og med artikkel 49 (fri flyt av tjenester). Dette har EU-kommisjonen slått fast i et svar til EU-parlamentarikeren Jonas Sjöstedt. Norges tilknytning til EU står altså direkte i vegen for gjennomføringa av et av Attacs viktigste mål. Hvorfor kan ikke grunnlaget for Attacvære som for alle andre organisasjoner, at det som er nødvendig for å oppnå organisasjonens mål, må vedtas? Hvorfor skal ikke globaliseringa knyttes til de lokale virkningene og de organisasjonene som står bak de lokale angrepene? Attac er vel et middel, ikke noe mål i seg sjøl? Eller? |
Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside