Vi er inne i ei tid med dramatiske kutt i skolebudsjettene og veien til privatisering legges. I Oslo vil skolene få 154 millioner kroner mindre å rutte med i 2002 enn i år. Det er snakk om store kutt i lønnsbudsjettet. Færre lærere og mindre pedagogiske styrkingstiltak gir fullere klasser og dårligere undervisning. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi og dens plass i kompetansereformen er over hodet ikke tatt hensyn til i budsjettet.

Årets budsjett er fra før av svært stramt og og gir ikke rom for investeringer i nye skoler eller tilstrekkelig vedlikehold av de som allerede fins. Det rammer også oss på Grünerløkka. Ny skolebehovsplan for skolesone 4 (bydel 4, 5, 6 og 14)har nettopp vært til behandling i bystyret i Oslo. Byrådet har tidligere gått inn for bygging av en ungdomsskole i bydel Grünerløkka Sofienberg. Et samlet bydelsutvalg ønsker en slik skole. Nå har byrådet snudd, hvorfor? De sier at nye kortsiktige prognoser viser en tilbakegang i antall barn. I stedet for å se på trenden på lang sikt, velger byrådet å tenke kortsiktig.

Bydel Grünerløkka Sofienberg med 27.000 innbyggere har ikke egen ungdomsskole. I stedet sendes ungdommene i alle retninger ut av bydelen. Da har barn og foreldre bygd nettverk i 7 år på barnetrinnet. Så rives dette brått opp i den mest sårbare ungdomstida.

Politikerne lover flesk (når de presses) før kommunevalget. Bystyret vedtok etter en viss aktivitet fra oss foreldre å prosjektere ny ungdomsskole på Grünerløkka i desember 1996, det ble det ingenting av. Alle partier (unntatt Høyre) lovte bygging av en ungdomsskole på Grünerløkka på et folkemøte arrangert av oss foreldre i valgkampen 1999. I bystyremøtet 17. oktober i år gikk altså FrP, Krf og Venstre fra løftene sine.

Vi har 400 barn som vil gå på en ny ungdomsskole. Ingenting tyder på at det blir færre i framtida. Barna er her. 1.845 barn mellom 0 og 5 år, 1.225 barn mellom 6 og 12 år og 400 13­15-åringer. Over en 11-årsperiode fra 1990 har antallet førskolebarn økt med 28%, barneskolebarn med 36% og ungdomsskolebarn med 25%. Det har altså vært en midlertidig tilbakegang nå siste året. Allikevel er langtidstendensen økning. Det skal bygges 3.350 leiligheter i bydelen. Slikt blir det barn av.

Men byrådssaka, som bystyret tok sin beslutning på grunnlag av, har prognoser som sier at det i år skulle bli færre barn enn det faktisk er. De negative prognosene har ikke slått til. Fram til 2010 sies det at man forventer ytterligere desimering. I så fall må barnefamiliene jages vekk fra Grünerløkka. Dette er ikke prognoser. Det er politiske ønsker. Vi synes de er flaue.

Vi mener man bør planlegge ut fra de barna som faktisk fins for å gi barna et best mulig oppvekstmiljø og for å sikre en allsidig befolkning også i indre by. Skal Grünerløkka være for alle generasjoner? Vi mener det vil være til det beste for miljøet og samfunnet. Da unngår vi ghettoer med et bestemt alderspreg på menneskene; og vi får mindre kriminalitet og rusmisbruk dersom barnefamiliene er en del av miljøet.

Bystyrepolitikerne bør da ha noen vyer og visjoner utover å legge til rette for entreprenørene. Barn har rett til et trygt oppvektstmiljø! Da må de ha et forutsigbart skoleløp. Det kan ikke være sånn at 6-åringene våre når de blir spurt hvilken skole de skal gå på ­ må svare at de ikke vet ­ selv om de bor et steinkast fra en skole ­ og søsken og nabounger risikerer å havne på forskjellige skoler. Barn fra 6 års alder risikerer å bli sendt til en annen skole enn den nærmeste på svært trafikkfarlige veier ­ fra sentrale Grünerløkka til Møllergata (over Hausmannsgate!). Barn behandles som om de var pakkepost!

Dette gjentar seg når våre barn skal begynne på ungdomsskolen. Noen sendes til Hersleb, noen til Ila, noen til Hovin, noen til Sinsen ... Andre flytter i fortvilelse over denne situasjonen.

Vi foreldre har også prøvd å illustrere usikkerheten ved å gjennomføre en spørreundersøkelse i alle 6. klassene i bydelen i februar i år ­ 62% av sjetteklassingene og deres foreldre vet ikke hvilken ungdomsskole eleven skal gå på, 20% har vurdert private skoler, 20% har vurdert flytting fordi de ikke er fornøyd med ungdomsskoletilbudet. Vi trenger altså et sted som nærmiljøet kan følge opp og som kan leve og gi tilbud også utover skoledagen for våre ungdommer. Da spares ungdommene og samfunnet for mange problemer seinere.

Hvilken risiko er det ved å satse på en bedre skolekapasitet? Det vil øke interessen for området for barnefamilier. Nå har vi oftest fulle klasser med en lærer. Bystyret har ca. 7 ganger vedtatt en intensjon om færre elever i klassene der det er mange fremmedspråklige barn. Men det er aldri gjort noe for å realisere det.

Men bystyret vedtok altså 17. oktober ingen ny skole på Grünerløkka. På Sagene barneskole vedtok de å utvide til en 2-klasserekkers ungdomsskole. 170 ungdomsskoleelever, hovedsakelig fra bydel 4, vil få plass på Sagene. Bare i bydel 5 er det altså 400 ungdomsskoleelever og tallet vil øke. Også i bydel 4 er ungdomsskolekapasiteten sprengt og et stort antall nye boliger planlagt.

Barna våre trenger en ungdomsskole i nærmiljøet. På dagen ­ et sted å lære. På kvelden ­ et sted å være. Det ville være gunstig for ungdommene, lokalmiljøet, skolen og samfunnet! Vi foreldre må nok møte nye "prognoser" om et års tid ­ som vi nå har gjort i noen år ­ med nye protester og demonstrasjoner.