Kvinnefronten har anmeldt selskapet Reitan Narvesen ASA ved styreleder Odd Reitan til politiet. Grunnen er selskapets brudd på den norske pornoloven som ble vedtatt i fjor. Den har denne definisjonen av porno:

"Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold og tvang. Med barnepornografi menes kjønnslige skildringer i rørlige og urørlige bilder hvor det gjøres bruk av barn, noen som må regnes som barn eller noen som er fremstilt som barn. Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål."

Loven er god nok til å brukes i kampen mot porno. Men OM politiet vil bruke loven, er avhengig av styrken i "kvinnemeninga" og "folkemeninga". Dette er en kampsak, et spørsmål om makt. For å få til en kraftig, sint og målbevisst opinion mot pornoen, må det opplysning til. Folk flest vet ikke hva Narvesen selger. De vet ikke at Narvesen selger blader med fire kanaler: som organisatorer av prostitusjon, som annonseblader for det store videomarkedet, som organisatorer av telenettets pornoprofitt og som veivisere til internettets porno. De vet ikke at ved å bruke de 4 kanalene i bladene, får du barn (ser ut som barn) som suger voksne menn, svarte kvinner som behandles rasistisk, kvinner som oppfordrer menn til å slå og pine dem, kvinner med mer enn en knyttneve opp i skjeden, kvinner som drikker mannens tiss, kvinner som blir pult av gjenger, kvinner som blir pult av hunder, hester og slanger. Og alle kvinnene liker det og roper på mer ...

Radikale feminister sin antipornobevegelse har aldri vært ei kampanje for å forby materiale som skildrer seksuelle handlinger. Målet har vært å bekjempe og stanse pornoindustriens propaganda for diskriminering, fordommer og vold. Kampen har ikke vært retta mot seksuell aktivitet eller av framstilling av seksuell aktivitet. Men mot at vold, kvinneundertrykking og rasisme blir framstilt som som forutsetninger for seksuell glede.

I et samfunn der seksualitet blir undertrykt, hvor den antiseksuelle puritanismen har innflytelse og hvor mange har lært at seksualitet er knytta til synd, skyld, skam, anger og straff, er pornografien det eneste alternativet mange har, noe som gjør det lett for pornoindustrien å framstille seg som forkjempere for seksuell glede og åpenhet. Noen som kaller seg feminister går i fella, de tror på dette. Eller de har ingen evne til å identifisere seg med ofrene i pornoindustrien.

Pornoen kan ikke livnære seg uten den seksualfiendtlige puritanismen, like lite som den kan livnære seg uten den kvinneundertrykkinga og rasismen som er i samfunnet. Noen gjør store penger på denne reaksjonære pornoen. Hvem som er profittørene i Norge, er det et mål å finne mer ut av. Første skritt er å stanse Narvesens pornosalg. Det er en god begynnelse!