Om islamismen som fenomen

Erling Outzen går i Klassekampen 20. desember til angrep på de deler av venstresida i Norge som mener at politisk islam kan spille en progressiv rolle. Og fremholder Iran som et skrekkeksempel på hva politisk islam kan føre til. Å tvinge kvinner til å gå i hijab ­ slør -, slik regimet i Iran gjør, kan ikke forsvares politisk. Men likevel må det være et tankekors også for Outzen, at det islamske Iran i dag er arena for en relativt åpen politisk kamp om fremtida for landet, om kvinners rettigheter og om demokrati. En politisk kamp som ville vært umulig i de fleste andre land i Midtøsten. Sekulære stater som Jordan, Syria og Egypt er vel ikke akkurat preget av åpenhet og demokrati?

De fleste vil være enige i at støtte til politiske bevegelser må baseres på praksis, ikke programpunkter. Erling Outzen hevder at Hamas er bygd opp av Israel. Det kunne vært morsomt å vite hva slags grunnlag han har for å påstå dette. Men uansett må Hamas nettopp være et eksempel som vanskeliggjør Outzen sine teorier. For hvem i Palestina er det som har valgt å legge ned våpnene i bytte for et hult selvstyre og fortsatt isralsk apartheid? Og hvem er det som har innført et regime med politiske arrestasjoner og tortur? Er det reaksjonært når islamistene (sammen med venstreopposisjonen) protesterer mot den sekulære Arafats politiske undertrykking og fortsetter kampen mot Israel? Kanskje er det slik at politiske, også islamske bevegelser må vurderes konkret.

Hvis man ser seg om i Midtøsten vil man finne kvinner i hijab som kjemper mot politisk undertrykking, som kvinnene fra flyktningeleirene i Gaza. Og man vil finne sekulære kvinner uten hijab, som støtter politisk undertrykking. Og omvendt. Outzen går i en generaliseringsfelle ­ det er et hav av forskjeller mellom Bin Laden og Hamas, det er et hav mellom det USA-støttede irakiske kommunistpartiet og frigjøringbevegelsen PKK. Norsk venstreside må gjøre konkrete vurderinger basert på hva slags kamp de forskjellige bevegelsene i Midtøsten fører ­ konkret, ikke bare på grunnlav av fine programpunkter.