TV og aviser arbeider stort sett ut fra det synet at krigen i Afghanistan er en krig mot terrorisme. Dette er selvfølgelig ikke sant - det er bare USA sin reklamefremstilling av målet for krigen. En reklamefremstilling som er laget for å skaffe USA oppslutning om en urettferdig krig for å befeste og øke sin makt i verden. Noen få kommentatorer med militær erfaring har allerede vist at USA ikke kunne ha klart å trappe opp krigføringen sin så raskt som det skjedde uten at de hadde hatt i gang forberedelser i flere måneder før 11. september. BBC International i England har for eksempel hevdet at angrepet var planlagt i lang tid. Det er også avdekket at allerede Clinton-administrasjonen arbeidet med planer for et angrep på Afghanistan. I desember 2000 skrev Frederick Starr, seniorforsker ved John Hopkins's Nitze School of Advanced International Studies at "USA har i det stille begynt å alliere seg med dem i den russiske regjering som går inn for en militæraksjon mot Afghanistan, og man har begynt å leke med ideen om et nytt raid for å utslette Osama bin Laden". Man hadde "begynt å undersøke hvilket sentralasiatisk land som kunne være villig til å tillate bruk av sitt territorium for et slikt formål". Men det som stoppet dette da var at "man måtte vike for lokalt press". Det som skjer i Afghanistan nå er et vel forberedt trekk for å sikre et par viktige strategiske saker for USA. Det hele gjelder tiltak som skal føre til at en får satt ut i livet en lov som ble vedtatt av den 106. amerikanske kongress i 1999 - en lov som blir kalt Silk Road Strategy Act. Denne loven gjelder USAs forhold til de landene der den gamle silkeveien har gått i århundrer. Det er (vestfra) Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Kirgisistan. Hovedinnholdet i loven finnes i seksjon 2, punkt 6 og i seksjon 3, punkt 7. I seksjon 2.6 heter det at "Kongressen har funnet ut følgende: Regionen Sydkaukasus og Sentralasia kan produsere olje og gass i tilstrekkelige mengder til å redusere USAs avhengighet av energi fra den turbulente regionen rundt Den persiske golf". I seksjon 3.7 heter det at: "Det skal være politikken til USA og landene i Sydkaukasus og Sentralasia å støtte USAs forretningsinteresser og investeringer i regionen." I disse områdene finnes sannsynligvis verdens nest største forekomster av olje og gass. For å få satt silkeveiloven helt og holdent ut i livet, må oljen og gassen herfra ikke måtte ledes ut gjennom områdene vest for Sydkaukasus og Sentralasia. Det må være mulig å lede begge deler ut til kysten ved Arabiahavet gjennom Afghanistan og Pakistan. Den korteste veien er selvfølgelig gjennom Iran til Den persiske golf, men denne kontrollen vil ikke Washington gi regjeringen i Teheran. På sikt er USA nødt til å ta høyde for at motsetningene mellom EU og USA kan vokse seg enda sterkere enn nå, og at Russland kan styrke seg igjen og da er olje- og gassledninger som går nær Russlands sydgrense og som er avhengige av videretransport ut gjennom Middelhavet, ikke særlig tilfredsstillende for de amerikanske strategene. Samtidig vil USA sitt hegemoni i Sydkaukasus og Sentralasia kunne være et springbrett for erobringer i den sørlige delen av Russland også. Et annet viktig moment for strategene er de svære mineralressursene i området. Ifølge Mining Magazine fra april 1999 er det mer enn ti tusen kartlagte forekomster av metall og mineraler her. De er i hovedsak ennå ikke i produksjon. I løpet av 15 år vil også Kina sannsynligvis ha en samlet økonomi som er større enn USA sin. Det vil gjøre det ekstra viktig for USA å ha god kontroll med områdene nær dette landet, dvs. silkeveilandene. Sentralt i dette opplegget står opprettelse av militært nærvær på de mest strategiske plasser. Et strategisk samarbeid mellom Russland og Kina mot USA vil da også bli mye lettere å torpedere. Angrepet på Afghanistan dreier seg altså grunnleggende sett om å åpne for økt militært nærvær fra USA i regionen. Og det som er greit er at det faktisk er nedfelt i en offentlig lov vedtatt av kongressen, slik at alle som vil selv kan forvisse seg om fakta. |