Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, hadde en kommentar i lokalavisa Østlands-Posten 17. november og sikkert i flere andre av avisene til A-pressa. Den gjaldt kritikerne av USAs krigføring i Afghanistan, og het "De som bommet".

Sjelden har vel så mye feil blitt tillagt en motstander som i Kokkvolds artikkel. Ett eksempel: "Kritikerne fortalte oss, da USA opplevde historiens verste terroranslag, at det var ikke mer enn landet måtte regne med."

For det første: Terrorangrepet 11. september var neppe "historiens verste". Hva med USAs atombombing av Hiroshima og Nagasaki i 1945? Eller USAs teppebombing av Vietnam og Kambodsja på 60- og 70-tallet? Men motstandere av USA-imperialismen forsvarer ikke terrorangrep mot USA selv om den største terroristen fortsatt er USA.

For det andre: Hvem har sagt at USA "måtte regne med" terrorbombing? Kokkvold får det til å se ut som om avstandstaken fra terroren mot USA ikke er oppriktig ment fra krigsmotstandernes side. Det er helt feil. Derimot er det riktig at utviklinga av terrorister må forståes i en historisk sammenheng. Johan Galtung sier at det hadde vært mulig å unngått 11. september hvis det internasjonale samfunnet hadde vært villig til å løse noen av dagens store konflikter, for eksempel:

• Anerkjenning av Palestina som stat.
• Fremmede tropper ut av Saudi-Arabia, landet med den hellige byen Mekka.
• Oppheve sanksjonene av Irak
• Ta imot den iranske presidenten, Khatami, sin innbydelse til åpen dialog.
• Globaliseringsfrie soner i de de fattigste deler av verden.
• Innled en forsoning mellom USA, Vesten og Resten.

Poenget til Galtung er at det er mulig å gjøre noe som svekker grobunnen for terrorister á la Bin Laden. USAs blokade av Irak som så langt har ført til at 500.000 barn er dødd av matmangel, har sørget for å gi terrorister venner - ikke gjort det vanskeligere å være terrorist.

Det ser ut som USA greier å bombe det meste av Afghanistan tilbake til steinalderen. Det ser imidlertid ikke ut som de har greidd å skaffe seg noen venner i Afghanistan, noen å stole på. Men så er det nå en gang sånn at terroristers store problem er nettopp å skaffe seg venner. Klasebomber, krysserraketter eller flykapring har aldri vekt stor sympati blant flere enn terroristenes aller næreste. Det største problemet akkurat nå er imidlertid at de to største terroristene - Bush og Blair - ikke er forvist til en hule i et fjellområde, men styrer verdens største krigsmaskineri.

[En lengre utgave av denne meninga finnes her.]