Er golfballer like bra som egg?

Noen vil bygge vil bygge golfbane på Halle i Brunlanes. 736 dekar skal besåes med golfgressplenfrø - der hvor halvparten idag er dyrket mark og resten er skog. Dette skal koste bortimot 20 millioner kroner.

"Tiltaket virker spennende," sier leder for Plan og byggesak i Larvik kommune, Lars Solheim, i Østlands-Posten 3. desember. AKP og RV i Larvik synes ikke det. I motsetning til han håper vi det er så mange skjær i sjøen (les: så mye igjen av restriksjonene fra etter krigen) at matjorda blir brukt til å dyrke mat på. Men det går ikke an å være mer enig når Solheim sier at "arealene har stor jordbruksverdi", og vi er glade når han sier at "det finnes klare sentrale retningslinjer for utnyttelse av slike områder".

Det er et eller annet som er i ferd med å skje med språkbruken i dag, antakeligvis dekker den over harde realiteter.

Østlands-Postens artikkel 3. desember åpner sånn: "Ni grunneiere i Brunlanes ønsker ..." I gamle dager - og det er ikke så lenge siden - ville de som eide jorda og dyrka den, bli omtalt som bønder. Ikke vet jeg om alle ni er bønder, men siden det fortsatt er bo- og driveplikt er vel de fleste det.

Ved å bruke ordet "grunneiere" går vi glipp av et viktig poeng, at for en bonde er matproduksjonen det viktigste. Gerd Utklev, senterpartipolitiker og tidligere leder av Vestfold Bondelag, var ifølge ØP en av aktuelle "grunneiere", men trakk seg fra prosjektet. Det er bra.

Er det sånn at norsk landbrukspolitikk, etter at vi ble med i EØS, er blitt så dårlig at bønda - i hvert fall de største? - synes det er utmerket å bli kalt grunneiere for da åpner det for å gjøre hva som helst med jorda, og at kravet om at det skal dyrkes mat blir dempa? I beste markedsliberalistiske ånd blir dyrka mark ikke sett på som en ressurs til å fø mennesker, men som en ressurs for å gi "grunneierne" profitt. Golfballer er like bra som egg.

I faktaboksen i ØP står det at ifølge en forskningsrapport er "Behovet for golfarealer innen 2005 beregnet til å være på 62.200 dekar." At rapporten er laget av to forskere på Norges Landbrukshøgskole kan tyde på at noe er på gang. Jeg trodde ikke at jeg skulle lese fra landbrukshold at befolkninga har bruk for golfbaner, særlig når vi vet at det er den beste matjorda som brukes til golfbaner. Skulle likt å visst åssen de har målt behovene våre, det virker som det er nok et pådytta behov. Men nå har profittmotivet tatt fullstendig overhånd. Det er de harde realitetene.

Styring av økonomien bør gjøres ut fra kollektive interesser, for å ha en god distrikts- og matpolitikk, ja landbrukspolitikken kan og bør også sees i et forsvarspolitisk perspektiv. Har frislippet kommet så langt, og er nesa blitt så kort?

At det også jobbes for å anlegge en golfbane på Lamøya, gjør oss ikke mindre foruroliget.

Vi lever i en verden som sulter. Skal vi ta et globalt ansvar, må vi starte lokalt. Nei til flere golfplaner i Larvik. Bruk jordbruksområdene, noen av de beste i landet, til å dyrke mat på.