19. desember 2001

Arnljot Ask
er internasjonal sekretær i AKP

Når kommer de og tar oss?

11. september 2001. En skjendig udåd begås. Tre og ett halvt tusen uskyldige dør i verdens mektigste land. Verdens statsledere, med de fra vårt land i fremste rekke, bifaller hevntoktet. Sjøl om det koster flerfold andre uskyldige livet i et fattig og fra før krigsherjet land. Først gjennom brå død fra bomberegn. Så gjennom sult, frost og voldshandlinger som følge av enda mer ufred i landet. Hvis dette ikke skjedde, kunne vi risikere nye udåder mot oss i den rike delen av verden, ble det sagt for å rettferdiggjøre misgjerningen.

Et annet land, alliert med det mektige landet, og som også så på seg sjøl som Guds utvalgte folk, trappet opp krigen mot et folk som de hadde undertrykt i over 50 år og tatt mesteparten av jorda fra. I ly av den store krigen mot terroren, sa de at de hadde like mye rett som sin mektige venn til å drepe uskyldige i jakten på de som opponerte på undertrykkinga - noen av dem riktignok med terroraksjoner, men de aller fleste med legitime politiske aksjoner. Også her aksepterte verdens statsledere, med de fra vårt land i fremste rekke, at en udåd skulle besvares flerfold med nye udåder. Sjøl om noen av dem, for å toe sine hender, oppfordret undertrykkeren til å vise måtehold i sine myrderier. I vårt land gikk utenriksminister "begge parter" i spissen for å forsvare denne politikken, og etterfølgeren hans fulgte opp med å se enda mere gjennom fingrene med udådene til undertrykkeren. Hans overordnede, statsministeren, sto like fast, enda han kom fra partiet som påberopte seg den høyeste moral.

Hvordan kunne folkene i den rike delen av verden tolerere en slik framferd, enda de yndet å framstille seg som den siviliserte delen av menneskeheten?

Folkene i den den delen av verden som mente de ble urettferdig behandlet, fra lenge før 11. september 2001, oppfattet med rette at vi sto for følgende moral:

Illgjerningsmenn fra deres del av verden kan forfølges over likene til uskyldige folk i deres land. En halv million døde irakiske barn eller flere titusener uskyldige afghanere drept er ingen hindring. Men illgjerningsmenn fra vår del av verden beskyttes og sikres rett til fortsatt å drepe, forutsatt at det også nå går ut over folk fra den i våre øyne usiviliserte del av verden. Det er forskjell på deres menneskeverd og vårt, og vi har sterkere solidaritet med våre mordere enn med ofrene hos dem.

De er fem og en halv milliarder. Vi er ikke stort flere enn en halv. Når kommer de og tar oss, og bruker samme moralkodeks mot oss?

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside