Ved tariffoppgjørene forhandles det om økning i lønn. Mellom oppgjørene foregår det i hverdagen et stille lønnsnedslag for mange av de allerede på forhånd lavest lønte. Fortsatt er det moderne å konsentrere bedriften om såkalt kjernevirksomhet og både i privat og offentlig sektor settes tjenester ut til eksterne firmaer. Særlig utsatt er tjenester som renhold og kantine. I offentlig sektor er det nettopp de lavtlønte tjenestene der private kan konkurrere med dårligere lønn og avtaleforhold, for høytlønte er lønna høyere i det private. Firmaer som ISS har nettopp overtakelse av offentlige tjenester som satsingsområde. Dette betyr ofte direkte lønnsnedslag for de ansatte i alle fall etter at den gjeldende tariffperioden er gått ut. For dem som går fra offentlig til privat, men ikke bare dem, vil både pensjonsavtalene og avtaler i forhold til permisjonsrettigheter o.l. bli dårligere. Slik utsetting regnes som virksomhetsoverdragelse, og det nye firma har plikt til å ta over de ansatte. Det er sjølsagt bra at folk ikke blir oppsagt, men arbeidsgiverne dekker seg også bak dette. De slipper å si opp folk og kan forsikre de tillitsvalgte om at de følger arbeidsmiljøloven og at alt går riktig for seg. Innafor tjenester som renhold og kantine jobber det i stor grad kvinner og arbeidere av andre nasjonaliteter. Som regel vil de på forhånd være blant de dårligst betalte. Slik utsetting vil derfor i praksis øke lønnsskillene etter kjønn og etter hudfarge. Dette gjelder uansett om de tidligere ansatte får tilbud om annen jobb i bedriften. Samtidig vil det bidra til oppsplitting og dårligere arbeidsmiljø på arbeidsplassen. De som jobber i eksterne firmaer vil ikke bli en del av arbeidskollektivet gjennom ulike former for personalmøter, fagforeninger, sosialt liv etc. De vil ikke kunne slåss for sine rettigheter sammen med de andre på jobben, og fagforeningene vil svekkes fordi de omfatter færre. Tjenestene vil lett bli mindre tilpasset arbeidsplassens behov. Ikke fordi de ansatte i eksterne firmaer er dårligere, men fordi de jobber innafor en ferdig priset tjeneste der ethvert tillegg i service må forhandles og betales for. Mangel på fleksibilitet er en kjent erfaring med tjenester som er solgt ut på denne måten, firma får akkurat det de har betalt for. I et større perspektiv vil utsetting av tjenester føre til press på de bedre tariffavtalene og bidra til å undergrave oppnådde rettigheter for alle. Det er mange, særlig kvinner, som ikke har en lønn de kan leve av, men trenger to jobber for å forsørge seg sjøl og unger. Utsetting av tjenester er en viktig trussel mot kampen for å heve kvinnelønna og for å bekjempe diskriminering av innvandrere. Vi kan alle bidra til å slåss mot et samfunn med større forskjeller der hver enkelt må slåss for seg selv, gjennom å ta opp kampen mot enkeltforslag på vår egen arbeidsplass. Kvinner på tvers vil på sin landsomfattende konferanse i Oslo 22. og 23. september ta opp "Det brutale og grådige arbeidslivet hva er drivkreftene, og hva er mulige mottrekk?" Et viktig mottrekk er at fagforeninger og kvinneorganisasjoner står sammen på tvers av alle skillelinjer, ikke bare på en slik konferanse, men i det daglige arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Det er viktig å dele erfaringer vi sees på konferansen! |