I dag fredag 17. august møter Mumia Abu-Jamal i retten for første gang siden 1996. I 19 år har Mumia sittet på dødscella, etter at han i 1982 ble dømt for drapet på en hvit politimann, Daniel Faulkner. I USA samles aktivister fra hele landet seg rundt rettsalen for å stå sammen med Mumia. I Norge har støttekomiteen for Mumia arrangert en solidaritetsmarkering ved den amerikanske ambassaden i Oslo.

Mumia var en tidligere Black Panthers-aktivist, en prisbelønt journalist, som i årevis avslørte politivold og korrupsjon i Philadelphia i USA. Mumia var "the voice of the voiceless". Saken til Mumia er et av de tydeligste eksemplene på et rasistisk og politisk amerikansk rettsvesen.

Hva som skjedde den dagen Faulkner ble drept er fortsatt uklart. Det man vet er at Mumia, som var på jobb som drosjesjåfør, oppdaget at broren ble mishandlet av politiet. Mumia forsøkte å komme sin bror til unnsetning, og det endte med at han selv lå igjen på gata med skuddsår mens en politimann var drept. Gata var full av folk. Resten er en total farse fra politi, etterforskere, påtalemyndighetene og rettssystemets side, hvor korrupsjon, press og kjøp av vitner er ingredienser.

Fra første stund gjorde dommer Albert Sabo, også kjent som dommer Død, sammen med påtalemyndigheter alt som var i hans makt for å få dømt Mumia Abu-Jamal.

Mumias advokater har lagt fram 29 punkter hvor de mener det er begått brudd på rettighetene hans. De farseaktige eksemplene fra rettsaken er mange, med springende vitneforklaringer, en "tilståelse" protokollført først måneder etter den angivelig fant sted, politiinformanter brukt som vitner og ikke minst at Mumia ikke fikk forsvare seg selv, og i stedet ble påtvunget en udugelig advokat (som vanlig er i USA når svarte blir stilt for retten).

Kronen på verket er en signert tilståelse fra Arnold Beverly, datert 1999, hvor han erkjenner å ha skutt politimannen Mumia er dømt for å ha drept. Denne tilståelsen har Mumias nye føderale dommer, William H Yohn allerede valgt å se bort ifra.

Rettsvesenet i USA er mye mer enn i Norge et politisk rettsvesen. Dommere, fra høyeste til laveste nivå er politisk valgt og dermed er rettsakene i USA ofte mye mer politiske prosesser. Mumias rettsak er et tydelig eksempel på hvordan rettferdigheten blir satt til side for amerikanske myndigheters ønske om å bli kvitt en brysom stemme, en stemme for de svarte og fattige.

Nå skal altså Mumias sak opp til "høring" for å klargjøre om rettsaken ble korrekt gjennomført. Skyld er ikke spørsmålet, og nye opplysninger trenger heller ikke dommeren å ta hensyn til. Ingen må tro at det politiske amerikanske rettsvesenet kommer til å gi Mumia rettferdighet uten et massivt politisk press.

Dødsdatoen til Mumia er allerede fastsatt to ganger, og to ganger er henrettelsen blitt utsatt. Det er bare fordi så mange har engasjert seg at Mumia fortsatt lever. Drapene på Malcom X og Martin Luther King kunne man ikke forutsi. Vi kan ikke med åpne øyne se på at Mumia ble drept. Solidaritetsarbeidet for Mumia må få fornya styrke også i Norge. Reis kravet om løslatelse av Mumia Abu-Jamal på i fagforeninga di, i foreninger og organisasjoner.