Bjørnsonfestivalen, det frie ords plattform. De demokratiske rettigheters forsvarer har gjennom sin ærerike historie satt fokus på ytrings- og rettssikkerhet verden rundt. På makthaveres overgrep. På mektige pengeinteressers strukturelle undertrykking. På miljø- og folkemord. En festival viet det frie ord i en norsk småby langt fra våpengny og gatekampers larm. Flere norske politikere har her stått opp og kritisert internering, tortur og vold mot opposisjonelle i ulike diktaturer.

Går verden fremover på disse områdene eller rykker også de krefter Bjørnsonfestivalen bekjemper inn over våre hjemlige arenaer?

Akkurat nå behandler rettsapparatet i Göteborg sakene mot dem som ble arrestert under demonstrasjonene mot EU-toppmøtet i juni. Det går i ekspressfart og etter samlebåndprinsippet. Tingretten har dømt norsk-italienske Luigino Longo til fengsel i to og et halvt år for vold mot politiet. 43 år gamle Longo nekter å ha kastet stein. Bevisene synes syltynne. For en 25 år gammel svenske som har tilstått å ha kastet stein, la aktor ned påstand om 7 års fengsel. Han mente steinkastinga var en forbrytelse som kvalifiserte til 14 års fengsel.

Jeg forsvarer ikke steinkasting som noe lovlig demonstrasjonsmiddel. De voldelige gruppene som raserte butikker og biler trakk til seg medieoppmerksomheten og splittet fronten mot den globale nyliberale økonomiske politikken som legger sin klamme kontroll over i-land så vel som u-land.

Kravene og budskapet som det store flertallet av ikkevoldelige demonstranter ønsket å få fram: Sletting av u-landsgjelda - Skattlegging av valutatransaksjoner (Tobin-skatt) - Stans i internasjonal spekulasjon og straffetiltak mot skatteparadisene, ble overdøvet av aksjonsformene. Kanskje var det også meningen fra politiets og voldelige demonstranters side som opptrådte mer som provokatører enn samfunnsengasjerte borgere.

Selv om det er grunn til å kritisert aksjonsformen til en del av gruppene som demonstrerte i Göteborg, blant dem Internasjonale sosialister (IS) som Longo tilhører, så er det all grunn til å støtte Longos sak mot svenske politijurister som prøver å begå justismord på demonstranter de har blinket ut som syndebukker.

Ser vi på utviklingen i kjølvannet av Seattle, Praha, Göteborg og Genoa, blir politiets og rettsapparatets motreaksjoner mer og mer lik politistatens. I Sverige ble en demonstrant skutt og det var bare flaks at han overlevde. I Genoa ble en demonstrant skutt og overkjørt (to ganger) selvsagt med dødelig utgang, og en rekke demonstranter arrestert og internert - flere titalls demonstranter har ikke kommet til rette. Silvio Berlusconis lakoniske kommentar var at de sikkert oppholder seg på badestranden.

Hadde dette skjedd i Kina eller andre diktaturer ville selvsagt den vestlige verden vært meget bekymret. Hadde det i tillegg vært en nordmann innblandet ville sikkert den norske ambassaden aksjonert umiddelbart.

Når dette så skjer i land der både ytrings- og demonstrasjonsfrihet er knesatt som prinsipp, ser det ut til at politistatsmetoder applauderes (Blair) eller de forholder seg passive og likegyldige.

Hykleriet når stadig nye høyder når vestlige politikere kritiserer Israel for å skyte med skarpt på steinkastende palestinsk ungdom, mens det råder en påtakelig politisk taushet når det skytes med skarpt for å sikre unionens "demokratiske" ledere ro og fred rundt stormaktsbyggingen.

Hvor er de norske reaksjonene på det som utvikler seg?

Det tysk-italienske forslaget om et felleseuropeisk opprørspoliti, grunngitt med erfaringene fra Göteborg og Genoa møter sterk motstand blant danske politikere. Hvor er Jens og Jagland? Hvor er du, Bondevik? Er vi så "utafor" i dette landet at norske politikere ikke har meninger om det som skjer?

Fokus bør ikke ligge på noen få maskerte steinkastere, men på de hundrevis av idealister som blir trakassert og utsatt for vold fra politiets side fordi de bruker sine grunnlovsfestede rettigheter.