| EUs fiskerikommissær vil lære om fisk av Norge. Bestanden av torsk og hvitting i Nordsjøen er alarmerende og EU har 80% av denne ressursen. Det er fiskerikontroll Franz Fischler sier han søker hos oss. Allikevel står forhandlingene om maskevidde i Nordsjøen i stampe. EU vil ikke følge Norges innspill om en maskevidde på 135 mm.
Fischer har lagt frem en "grønnbok" hvor det foreslåes nedbygging av EU sin fiskerikapasitet. Det er sannsynlig å tro at fordi EU sine ressurser er nedfisket, er det ulønnsomt å ha en så stor flåte som nå. Derfor vil det være mer hensiktsmessig å kaste sine øyne på Norge for å hente fisken her. Da kan det være lurt å smigre fiskeriministeren på møte i Austevoll 10. mai. Høyre-leder Jan Petersen har også sagt at han skal lære fisk. Han skal bli den partilederen som kan mest om fisk. "En valgkamp handler om de muligheter Norge har. En stor del av de mulighetene vi har i dag, finner vi på kysten," sa Petersen etter en studietur til Austevoll. Austevoll i Hordaland er interessant både for EU, regjeringa og valgkampen. Her er Havforskningsinstituttets havbruksstasjon og fiskarfagskule. Austevoll kommune kan vise til en årlig verdiskapning på 4 milliarder kroner, hovedsakelig innen fiskeri og havbruk. Og her forskes det på oppdrett av kveite, kamsjell og torsk m.m. Eksportutvalget for fisk la frem tallene for april. Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 11 milliarder kroner som er en økning på 15% sammenlignet med i fjor. Denne økningen skyldes både en økning i volum og i høgre priser. Det er denne verdiskapningen og de store fremtidsutsiktene for utvida virksomhet som AP og Høyre vil bruke som inngangsbillett til EU. Det er våre muligheter som råstoffprodusent som skal gi det norske borgerskapet fortsatt deltaking i den imperialistiske utviklinga av EU når olja tar slutt. Mulighetene til Norge som Petersen snakker om, er mulighetene for borgerskapet, ikke for befolkningen som bor i distriktene. Bare 978 personer jobber med oppdrett i hele Nord-Norge. Og næringa investerer og effektiviserer så antall sysselsatte går heller nedover i ei næring som er i vekst. Den lokale betydningen av arbeidsplasser, er derfor liten selv om næringa betegnes som Nord-Norges økonomiske lokomotiv. Eksportrådets tall viser og at det har vært en nedgang på torsk- og sildefilet på henholdsvis 37 og 35%. Det er altså råstoffleveransene rundfrossen fisk som har økt. Den norske fiskeripolitikken innebærer derfor eksport av arbeidsplasser fra distrikts-Norge. Kampen om fisk, står nå om ressursrettighetene skal forankres lokalt eller vi skal være råstoffleverandør for EU. Både i Bodø og i Harstad avviste fiskeriministeren regionale kvoter og konsesjoner. Både kvoter og konsesjoner er i ferd med å omsettes og samles på stadig færre kapitalsterke hender. For tiden foregår det en innsamling av høstingsretten for borgerskapet. For å stoppe denne verdistrømmen som nå pågår fra nord til sør, og fra Norge til EU, så må verdiskapningen forankres i distriktene. En måte å forankre dem på, er å legge forvaltningen til de folkevalgte organ i lokalsamfunnene. Verdiskapningen må beholdes i distriktene som grunnlag for en desentralisert bosetting. Sterke lokalsamfunn der folk har kontroll over ressursene og verdiskapningen, er den beste garantien mot ressursplyndring. |
Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside