Utdrag fra appell 24.11.2001 25. november 1960 blei 3 søstre med etternavn Mirabal drept i det som regimet i Den Dominikanske Republikken sa var en bilulykke. De tre søstrene var aktive og viktige i kampen mot diktaturet i hjemlandet sitt, og etter sin død blei de symboler på kvinners motstand mot diktatur og kvinneundertrykking. I 1981 bestemte feminister i Sentral- og Latin-Amerika at den 25. november kunne brukes som en internasjonal aksjonsdag for kampen mot vold mot kvinner. Bevegelsen har vokst og i dag er vi som står her en del av en verdensomspennende bevegelse mot forskjellige typer vold og overgrep som systematisk rammer kvinner. Det vi har valgt å sette søkelys på i år er menns ansvar for volden mot kvinner. Menn som voldtar, menn som kjøper seksuelle tjenester, menn som slår. Menn som ikke gjør noen av delene, men som er fedre, sønner, brødre, svogre, onkler, naboer og arbeidskamerater. Menn som eier mest, som sitter i de fleste maktposisjonene både lokalt og sentralt. Vi vil sette søkelys på samfunnsstrukturer som opprettholder kvinneundertrykking, og på menns ansvar for å bidra til forandringer. I år retter vi altså fokus på de ansvarlige, ikke på de utsatte. Vold mot kvinner er menns problem og menns ansvar. Menns vold mot kvinner er et stort samfunnsproblem. Ingen samfunn i verden er uten denne volden. Volden skader kvinner psykisk og fysisk og er et hinder for kvinners deltakelse i samfunnet. Vold mot kvinner hindrer landenes økonomiske og demokratiske utvikling. Det gjelder alle land, også Norge. I Norge har kvinner rettigheter som søstre i en del andre land bare drømmer om. Stor er manges forbauselse over at vi har behov for krisesentre, og over hvor få dommer som faller i anmeldte voldtektssaker. Utfallet av de første rundene i Volda-dommen har vakt oppsikt og forskrekkelse internasjonalt. "Volda-dommen" blei oppheva av Høyesterett denne uka! Det er en viktig begivenhet for kvinner og for kvinnebevegelsen. Vi har vunnet en stor og viktig seier, vi har noe å feire! Kvinnen som først blei dømt, og så hadde mot og styrke til ikke å gi seg fortjener at vi jubler for henne og sammen med henne! Vi skal glede oss! Alle vi som skreiv under på opprop, som ga penger til støtte, som organiserte og demonstrerte vi kan gratulere hverandre! Stoppe opp litt og kjenne på den gode følelsen av at det vi har gjort har nytta. Det er lenge mellom hver gang, derfor er det viktig å markere, sånn at vi husker at kvinnekamp nytter. Aksjon rettssikkerhet for kvinner var avgjørende for at saken kom opp, og for resultatet. Kvinnekamp betydde å støtte kvinnen som førte rettssakene økonomisk og personlig, det betydde å løfte den personlige erfaringen og gjøre det til en politisk sak som angår alle kvinner. Med høyesterettsdommen har kvinner klart å fravriste menn en ny måte å undertrykke kvinner på ved hjelp av rettsapparatet. Vi kjenner til to liknende saker hvor kvinnene har tapt. Advokater har denne uka fortalt om menn som stod med injurieanmeldelsene klare og håpa på et nytt rettslig nederlag for kvinner. Uten denne viktige dommen måtte kvinner følt seg enda mer utsatte, og voldtektsmenn kunne med rette følt seg enda tryggere. I 1998 blei bare 9% av de anmeldte dømt. I 1999 var tallet 6,6%, i 2000 4,5%. Kvinnefronten har to utfordringer til menn i denne saken: Den første går til menn som ikke slår, voldtar eller trakasserer: Dere kan gjøre menns vold mot kvinner til et politisk spørsmål. Dere er fedre, sønner, brødre, svogre, onkler, naboer og arbeidskamerater. Dere eier mest, tjener best og sitter i de fleste maktposisjonene både lokalt og sentralt. Dere har makt og muligheter. Mange kvinner støttet kvinnen fra Volda uten sjøl å ha blitt voldtatt. Krisesentrene drives ikke bare av kvinner som sjøl har vært utsatte for vold. De personlige erfaringene er gjort politiske sånn at vi ser det angår alle kvinner. Den andre utfordringa går til myndighetene som er mannsamfunnets overhode:
Kvinnefrontens mål er frigjøring av kvinnene. Vi ser på familien som en dårlig institusjon for kvinner på flere måter. Når vi snakker om vold er det lett for mange å se at det er farligere for kvinner å være hjemme enn de fleste andre steder hvor kvinner oppholder seg. Samfunnets organisering i familier gjør kvinner økonomisk avhengige av menn, kvinnelønna blir "sped-på-lønn" og ikke forsørgerlønn. Alt det nødvendige og ulønna omsorgsarbeidet som gjøres i familiene holder kvinnene delvis utenfor arbeidsmarkedet. Kulturen og ideologien som fortsatt forteller oss at en kvinne uten en mann mangler det viktigste i livet, bidrar til å begrense kvinners valg og muligheter. Kvinnefrontens svar på de problemene vi ser er å øke kvinners sjølstendighet på alle områder i samfunnet. Bedre seksuelle og reproduktive rettigheter for kvinner. Større økonomisk uavhengighet, både ved å heve kvinnelønna og pensjon. Trygdeordninger tilpasset kvinners yrkesmønster og sjukdommer. Bedre offentlig omsorg for barn, funksjonshemmede og eldre. Det kan oppsummeres i slagordet: Tøm familien for oppgaver! Kvinnefronten deltar i felleskampanja, i år har vi i også valgt å fokusere på den volden mot kvinner som flommer over oss i den såkalt myke pornoen. Vi har på nytt sett igjennom hva som selges åpent, bl.a hos Narvesen. Vi har lagd et hefte og et foredrag med en feministisk analyse av det budskapet pornobladene sprer. Vi har anmeldt Narvesen til politiet for brudd på straffeloven. Vi samler inn underskrifter for å få Narvesen til å gå foran med et godt eksempel og slutte å selge og å tjene penger på vold mot kvinner. Arbeidet mot porno er arbeid mot vold mot kvinner. Alle kan delta på sitt eget aktivitetsnivå, i sitt eget lokalmiljø! |