Jeg jobber sammen med atten damer som miljøarbeider. Vasker litt her og der, prater om ditt og datt - alt en husmor gjør ubetalt. Her en dag kom en av de pårørende bort til meg - en dame på min egen alder - og spurte hvordan det var å være enslig hane i kurven. Og jeg svarte som sant var at av og til måtte jeg ta handa ned i buksa og kjenne etter, om det hadde skjedd et kjønnsskifte eller ei. Jeg kom til å tenke på dette da jeg leste Kjersti Ericssons siste roman, Hekketid. Der er mannen også (!!) hovedpersonen. Han er jurist og jobber på et barnevernkontor. Nå handler ikke boka til Kjersti Ericsson om jobben til Fridtjof, men om mannen Fridtjof - godt ramma inn i fugler og et ganske heftig og målretta kjærlighetsliv. Det handler forsåvidt om ganske mye annet også, mange overraskende vendinger som jeg ikke har tenkt å røpe for leseren. Ja, det ble etterhvert faktisk så mange overraskelser at da jeg trodde at det endelig hadde roa seg ned etter en litt tragisk periode, ble det kjempedrama på de siste fem sidene. Boka kan leses som fugleelskernes bok, litt antydning til krim og avslutningsvis altså stor dramatikk. Men det var ikke derfor jeg likte den. Det var skildringa av mannen Fridtjof, den anstendige og allrighte mannen som prøvde og som aldri blei verken drittsekk eller pudding. Det er ikke mulig å forklare dette ordentlig uten å røpe historia, og jeg vil nødig si at dette er en bok om mannsroller for det er det ikke. Jeg er veldig klar over at kvinner har sitt eget språk. Jeg prøver å forstå det hver dag. Kanskje de til og med har flere språk og kanskje ikke alle kvinner kan alle språkene. Men menn har også sitt språk eller sine språk. Og hvis vi nå regner språk ikke bare som ord, men som bærere av innhold, er det å være kvinne som forfatteren av denne en romanen, og skrive sånn at gjenkjennelsen er mer enn beskrivelser av handlingsrekkefølger, ganske godt gjort. Det sies fra kvinnehold at Alf Prøysen hadde denne evnen når det gjaldt skildring av kvinner. Det finnes mannfolkbøker og bøker for mannfolk. Dette er av den siste typen. Mora mi får den til jul. |