Røde Fanes julenummer er akkurat sendt til abonnentene, og det som slår meg er at tidsskrifter er et nyttig redskap til å bringe fornuft inn i hodene våre, få meninger til å brytes - et våpen mot undertrykkelse. Formatet gir mer rom for tanken enn avis, men kan ikke bli like aktuell. Ingenting overgår ei god bok, sier du, men det er både dyrt og tar lang tid å skrive og få gitt ut. Det forutsetter naturligvis at det er tidsskrifter som velger side, akkurat som Mikael Wiehe i Dagsrevyen sist lørdag. Spørsmålet er: Finnes det særlig mange av dem. Nei, men flere enn du tror. Gå inn på AKPs hjemmeside og let deg fram til lenkene og se på "Tidsskrifter", og du finner en del. Da jeg var i Göteborg under demonstrasjonene mot EU-toppmøtet, sto det bladselgere på nesten hvert hjørne, og det var ikke det samme bladet de solgte! I Norden er det Røde Fane, Clarté og Folket i Bild som er de viktigste på venstresida. Det er mange flere som Gateavisa og arvtakeren etter det gamle Kontrast, det nye Kontur. Her vil jeg gjerne slå et slag for Clarté. Det svenske tidsskriftet utkommer i likhet med Røde Fane med fire nummer i året. (Røde Fane har for øvrig en flerårig tradisjon med å gi ut et ekstranummer hver vår.) Det er et lite tidsskrift i A5-format, med nesten bare selvskrevne artikler. Røde Fane oversetter av og til artikler fra dem, i det siste nummeret har vi oversatt Olle Josephsons artikkel, "Etnisitetsfella". Josephson er leder i Svenska Språknämden og bruker språkspørsmålet til å diskutere integrasjons- og innvandringspolitikk. Med etnisitetsfella mener han: Du tryller ikke bort klassemotsetningene med prat om flerkulturelt samfunn. Abonnerer du på Røde Fane, og har lyst til å prøve deg på ett tidsskrift til, så gå inn på www.clarte.nu og tegn et abonnement. Bare 150 kroner. Mens du allikevel er ute og surfer på nettet, så gå til www.monthlyreview.org. Det er hjemmesida til et annet gammelt marxistisk tidsskrift, der Harry Magdoff og Paul Sweezy nå har fått to nye medredaktører etter å ha regjert i et par menneskealdre. Monthly Review er basert i New York, utkommer med ti nummer i året, hvorav ett er et tjukt dobbeltnummer på et tema. Leser du engelsk og ikke har vært borte i det, er dette et kjempetidsskrift. Riktignok uten et eneste bilde, men de er ikke jålete intellektuelle og bestreber seg på å kommunisere. Godt planta i en marxistisk tradisjon der debatt er sentralt. I det siste nummeret som akkurat er kommet er det en laaang bakgrunnsartikkel om Afghanistan skrevet av en iransk filmprodusent, Mohsen Makhmalbaf. Denne artikkelen gir masse bakgrunn og historie om Afghanistan som splittet ut fra Iran for 250 år siden. Artikkelen er skrevet i sommer, og er ikke en aktuell politisk kommentar, men har det ved seg som gode tidsskriftartikler bør ha: Gi bakgrunnsmateriale. Hele artikkelen ligger på hjemmesida deres nå! Ellers har du artikler i samme nummeret artikler av Noam Chomsky, Samir Amin og Fiodel Castro. De ligger også på hjemmesida deres. Nå har jeg forutsatt at du abonnerer på Røde Fane. Det kan naturligvis være helt feil. Derfor klikk deg videre til Røde Fanes hjemmeside. 200 kroner for "minst fire numre" er ingen blodpris, men vil du ha et prøveabonnement for 100 kroner, lar det seg gjøre ved å sette beløpet inn på kontoen vår 6276.05.28108. God lesing! |