Jan Petersen koketterte under regjeringsforhandlingene med at han hadde gode kvalifikasjoner til å fylle sjefsjobben i UD. Sjølsagt hadde han helt rett i dette, og vi må beklage at vi mistrodde han! Det mannen mente var jo at han til og med overgår sin forgjenger i servilitet overfor de som jo styrer det kongelige norske UD, State Department "over there". Det går nesten ikke en dag uten at han bekrefter dette. Forrige uke var han og avla ed hos Colin Powell. Sannelig var han ikke nå igjen over dammen og forkynte sin underdannighet, uten noe forbehold, med hele FN som vitne. For Petersen har det liten betydningen om folkemeninga måtte være i mot den krigen han nå deltar ivrig i, sjøl om han fikk 60-70-80 % mot seg, i følge intervju i Dagbladet 1. november. Utfordringa for han er å forklare folket hvorfor de tar feil. Vi har stussa over hvorfor han da ikke engang argumenterer for sitt syn. Hans eneste "argument", også overfor meddebattanter i TV og radio, har vært å prøve å bruke sin autoritet, slå fast at det er naivt å tro at det er noen annen løsning enn fortsatt bombing av det sakesløse afghanske folket. Men vi skjønner nå hvorfor han opptrer på denne måten. Petersen følger ikke bare opp en servil tradisjon, han er servil. For oss som ønsker at Norges skal være på parti med vanlig folk i verden er dette sjølsagt et problem, men det burde også være et problem for Petersen og hans likesinnende at han er blitt en parodi på utøvelsen av denne norsk paradegrenen? Men det kanskje mest alarmerende med Petersen er hans demonstrative avsløring av at folk utenfor vår hvite verden er mindre verdt enn oss. Hvorfor tar han ikke inn over seg lidelsene til afghanere i samme grad som ofrene i New York? Hvor mange skal dø for å verne våre liv - som Jan Guillou retorisk spurte han om i en radiosending? Ennå er det et stykke igjen til den fascistoide holdninga til tidligere USA-utenriksminister Madelaine Albright, som kaldt og kynisk bekrefta at 500.000 irakiske barn var verdt å ofre for å få has på Saddam Hussein. Men det er bare fordi kvantitet også slår ut i kvalitet. Grunnholdningene er skremmende like. |