Ellen Thomseth fra Høyre, stortingskandidat i Rogaland, kommer med et frontalangrep på pressestøtten i Rogalands Avis tirsdag 31. juli. Hun gjør det klart at Høyre vil fjerne pressestøtten. Og hun er ikke snauere enn at hun gjør det klart at 130 av 220 aviser er avhengige av pressestøtten for å overleve i dag. Kan vi få noen tall - hvor mange tusen arbeidsplasser er det Høyre skal ta knekken på? Thomseth og Høyre er prega av gallupp-beruselse i disse dager, og dette med pressesstøtten ser ut til å bli en markeringssak – her skal Høyre vise handlekraft dersom de kommer i regjering. Jeg spår : De skal få store problemer med å gjennomføre det! Og om de gjør det, kan det bety at Pettersen blir svett i trøya tidligere enn normalt for en regjeringssjef i vår tid. Slumrende krefter kan bli satt i bevegelse – Høyres mangesidige angrep mot demokratiet, vil bli for mye for for mange.

Thomseth argumenterer med at det i vår tid ikke er viktig å opprettholde aviser siden aviser ikke er knytta til politiske syn. Jeg tror hun mener at avisene ikke er knytta partiorganer. Det er riktig at aviser i vår tid ikke er partiorgan, men det er ikke riktig at avisene bare kan betraktes som (medie)bedrifter. I dag finnes det mange meningsbærende og landsdekkende aviser som i sin formålsparagraf slett ikke har profitt som mål, men har ideelle mål (Vårt Land, Nationen, Klassekampen ...) Det finnes langt flere eksempler og det finnes aviser som plasserer seg i en mellomstilling.

Den store avisdøden vil komme på nummer-2-avisene i distriktet. Det fremmer ikke ytringsfriheten at leserbrevspaltene halveres i et distrikt når en avis blir borte. Det blir sjølsagt også lettere å skyve bort meninger når den eneste avisa vet at det ikke finnes andre aviser å gå til. Men dette er ikke det avgjørende argumentet mot å fjerne pressestøtten når det gjelder mangfold og ytringsfrihet. Alle media vil være prisgitt reklame som grunnlag for å eksistere. Det gjelder TV/radio såvel som nettsteder. Opplag, seertall og nett-treff blir grunnlaget for økonomien. Høyre vil innbille oss at redaksjonell profil ikke påvirkes av jakten på opplag? De fleste registrerer denne effekten i dag. Aviser blir mer like hverandre fordi de jakter på alt som er umiddelbart og alt som antas å treffe et flertall. Mediene blir derfor nettopp frisert for mangfoldet.

Thomseths argument om at pressestøtten er konkurransevridning og dermed prinsipielt feil, viser at Høyre har forlatt verdikonservatismen og gir seg markedsliberalismen i vold. Markedsliberalismen er et regime der alle betingelser skal være like for alle aktører SLIK AT DE STORE KAN VINNE I KONKURRANSEN. Pressestøtten skal nettopp vri konkurransen inn mot like vilkår for å motvirke at annonse-økonomien skal radere ut de små og mangfoldet. At pressestøtten nå står for hogg er bare et uttrykk for at de store mediemonopolene Schibsted, Orkla ... og utenlandske giganter, føler seg sterke nok til å få vekk ordninger som hindrer dem å ta markedsandeler. Høyre vil gjøre jobben. I 1999 var det sentrumsregjeringen og Anne Enger Lahnstein som tok et merkbart jafs i pressestøtten. Nå kommer det fra Høyre. Neste gang kan det komme fra EU ( ESA) som finner pressestøtten konkurransevridende!

Høyre tar stafettpinnen og ledertrøya fra AP i privatiseringsfelttoget og avviklingen av demokratiet. På nasjonalt plan underlegges Norges lovverk EU-direktiver på løpende bånd. Fylkeskommunene skal vekk. Kommunesammenslåing står for tur. Forvaltningsnivåene brytes opp slik at privatiseringen kan skyte fart og ikke bli forhindra av folkevalgte organer. Større og større samfunnsverdier trekkes bort fra politisk kontroll og over til de private for til slutt å ende opp i private monopol og utenlandsk eie.

La oss heller få en utvida pressestøtte. Gi kulturen og media bedre rammebetingelser. Økes skatten på kapital og næringsliv til skattenivået for lønnsarbeid i dag, vil det offentlige sitte igjen med en pen slump til å styrke kulturen med.

Kanskje vi også kan få has på reklameforurensingen i samfunnet!