Hva forteller USAs militære metoder i Afghanistan om deres politiske mål?

Etter hvert som USAs bombing av Afghanistan skrider fram og intensiveres, øker motstanden mot krigen også i Norge. I dag onsdag kveld får vi meldinger om at bombingen nå foregår 24 timer i døgnet med karakter av teppebombing mot de større bysentra knytta til hovedveinettet, som Jalalabad, Kabul, Mazar i Sharif, Kandahar og Herat med flere. USAs bombing nærmer seg nå karakteren til Sovjets intensiverte terrorbombing av områder de ønska å passivisere i perioden 1985-87.

I forhold til USAs uttrykte mål: Å fange og straffe Osama Bin Laden og hans medsammensvorne står disse bombetoktene i direkte motstrid. Han befinner seg garantert ikke der det bombes. Samtidig veit USA utmerka hva de gjør, og det som nå skjer er i overensstemmelse med USA underliggende dagsorden og politiske mål.

Mange kjenner til den prøyssiske militærteoretikeren Clausewitz' tese: "Krig er fortsettelsen av politikken med andre midler." Det mange ikke reflekterer over er at det er ikke sånn at alle politiske mål kan løses med krig.

Krig for å nå et politisk mål må minimum omfatte tre dimensjoner:

1) Det politiske målet for operasjonen må være entydig definert slik at det kan formes til en militær operasjon.

2) De militære midlene må være tilgjengelige og tilpasset oppdraget.

3) Det må være mulig å skape og vedlikeholde oppslutning i folket for både mål og virkemidler.

USAs begrunnelse for den intensiverte teppebombinga av viktig infrastruktur over hele Afghanistan kontrollert av Taliban er at det skal sette antiluftskyts, ildledningsystemer, artillerienheter og stridsvogner ut av spill før neste fase som er innsetting av tropper.

Hvis vesentlige forutsetninger er oppnådd, kan dette skje. Likevel vil ikke innsetting av tradisjonelle hærstyrker nødvendigvis bringe USA nærmere det uttrykte målet med å ta Bin Laden og co.

Han kan bare tas ved hjelp av spesialstyrker/commandos med sterk helikopterstøtte på basis av direkte informasjon om hvor han befinner seg.

I forhold til de mulige områder han kan befinne seg ut fra topografiske og etniske forhold, er den terrorbombinga som USA nå står for helt løsrivi fra målet med å ta han, siden disse områdene ligger milevis unna områdene som bombes. Derimot er lovnaden fra Pakistan onsdag om at USA får disponere to flyplasser til såkalte redningsoperasjoner fullt i overenstemmelse med dette.

Bombeoperasjonen som nå pågår er helt i overenstemmelse med den underliggende målsettinga som er:

Destabilisering av Talibanregimet som forutsetning for å få innsatt et kontrollerbart regime sett fra USAs side. Ødelegging av gjenværende infrastruktur knytta til de to hovedaksene for ferdsel og transport mellom Pakistan og de sørøst-asiatiske republikkene Turkmenistan og Uzbekistan - henholdsvis Quetta-Kandahar-Herat og Peshawar-Jalalabad-Kabul-Mazar i Sharif.

Dette vil gi USA muligheten til å nå sitt mål i regionen: En direkte forbindelse til de enorme naturressursene som ligger i området det Kaspiske hav til Mongolia.

Når USA ved hjelp av det amerikanske oljeselskapet UNOCAl, det saudiarabiske oljeselskapet Delta og pakistansk militær etteretning (ISI) i perioden 1994-1997 støtta opp om Taliban, var det nettopp for å realisere en slik plan. Så fikk de ikke kontroll likevel.

USA har en sterk målsetting i få tatt Osama Bin Laden for å reetablere sitt ideologiske hegemoni. Samtidig fungerer jakten på han og nettverket som en legitimering av å fortsette målsettinga med den underliggende dagsorden.

Skulle USA lykkes i å ta Bin Laden snart, vil de skifte begrunnelse for å bli i området til at de vil utrydde terrornettverk. Slik vil målsettinga med den underliggende dagsorden forsøkes holdes skjult.

USAs mest sårbare punkt for å legitimere sin bombeterror er begrunnelsen. Mange som synes bombinga er tragisk, er usikker på om det finnes andre midler. De midlene som brukes nå er kun i overenstemmelse med USAs skjulte dagsorden. For å gjøre den synlig for folk og styrke krigsmotstanden må vi peke på at de militære virkemidlene forteller om USAs egentlige hensikter.

I forhold til dem blir jakten på Osama Bin Laden et påskudd.