Skolepakke 2 er en realitet. Etter mange og lange samtaler i lukkede rom har til slutt forhandlinger munnet ut i tre lønnstrinn til alle lærere. Lønnsøkningen er kjærkommen, men siden lærerne selv må betale for lønnsøkningen, må vi lærere denne gangen finne oss i å bli sammenlignet med hunden som ble matet med sin egen hale! At arbeidsgiver forsøker å gi oss mat på denne måten, er én ting. Når våre egne organisasjoner serverer oss ei pakke på denne måten, blir den tvers gjennom uspiselig, i hvert fall for en gammel terrier fra barnetrinnet!

For å få lønnsøkningen, må barnetrinnslærerne undervise én time mer. Våre organisasjoner har skrevet under en avtale som medfører at nærmere 3.100 lærerårsverk forsvinner fra skolen! I Oslo-skolen regner skoledirektøren med 60 årsverk blir til overs våren 2001 og ytterligere 137 fra høsten. Dette skjer mens elevtallet og kravene til hvilke oppgaver lærerne skal løse bare øker.

Vi som blir igjen, skal gjøre denne jobben! Den ekstra undervisningstimen krever for- og etterarbeid, men lærerne får ingen slik tid. På barnetrinnet hadde lærerne - fram til 2001 - 540 timer i året til for- og etterarbeid og egen faglig ajourføring for å kunne gi barna undervisning 950 timer i året. Samvittighetsfulle, dyktige lærere vil nok mene at denne tida var helt nødvendig for å kunne drive et godt arbeid i klassen. Etter 1. august 2002 får barnetrinnslærerne 512 timer til for- og etterarbeid og faglig ajourføring for å kunne gi barna undervisning 988 timer i året! Vi skal altså forberede oss fortere og ajourføre oss faglig raskere. Det skal vi gjøre etter å ha vært i klasserommet sammen med opptil 28 barn 5-6 timer om dagen! Jeg opplever at organisasjonene ved å ha skrevet under på avtalen om Skolepakke 2 tråkker på min arbeidsstolthet og lærerstolthet!

Det er på sin plass å minne om den nære historia: I 1994 ble det ja-flertall for å forlenge skoleåret med ei uke, den 39. skoleuka. Dette godtok et flertall av lærerne for å få innfridd det gamle kravet om nedsatt leseplikt på barnetrinnet, og leseplikten gikk ned fra 27 til 25 timer. Nå går vi opp til 26 timers undervisning, men den 39. skoleuka blir ikke kuttet! Er det blitt enklere å jobbe i skolen siden den gang? Er vi mindre slitne? Det er ikke min erfaring.

Kutt blir derimot i 190-timersramma som skal gå til nødvendig møte- og samarbeidstid. Innføring av felles tilstedeværelseplikt i skolen ble i sin tid begrunnet med økt behov for samarbeid og dermed tid hvor lærerne kunne møtes. Dette var nødvendig for å skape "vi-skolen" og innføre teamarbeid. I dag samarbeides det på kryss og tvers, og vi har fått en annen skole enn for noen år tilbake. Men lærerne trenger fortsatt møtetid! Møtetida skal nå kuttes med 40 timer. Dette selges som en avbyråkratisering! Men oppgavene i fellestida er ikke blitt færre. Lærerne må faktisk diskutere og ta avgjørelser for å komme fram til felles mål og praksis. Oppgavene blir ikke borte, men tida til å løse dem forsvinner. Der gikk en bit til av halen!

Skolepakke 2 innebærer at lærere som har hatt konvertering knyttet til undervisningen sin, mister retten til slik tid. Dette gjelder visse typer undervisning, som medfører ekstraarbeid utenom vanlig for- og etterarbeid. For å få tid til dette arbeidet er enkelte undervisningstimer vekslet om for å få tid til dette ekstraarbeidet. Heretter skal konverteringen legges i pott og fordeles "til lærere og skoleledere for å lette en byrdefull undervisningssituasjon ved å redusere leseplikten". Det skal bli spennende å se hvem som kommer til å få sin undervisning anerkjent som byrdefull. Blir det objektive kriterier, eller trynetillegg? Konverteringa gir lærerne tid til andre oppgaver enn undervisning, men også den skal kuttes. Først skal potten reduseres med 10% og fra 1. august 2002 med ytterligere 5%. Med potter er det som kjent slik at de lett kan reduseres når budsjettet ikke strekker til. En bit til av hundens hale kappes, men det er fare for ytterligere beskjæring!

Skolelederne er ikke glemt i skolepakke 2. Også de skal få 3 lønnstrinn, men til gjengjeld skal de ta 25 "gratis" vikartimer! Det vil kanskje glede enkelte lærere å se rektor streve med elever i klasserommet, men siden skolelederne har høyest lønn i skoleverket nettopp for å lede og administrere, kan dette påfunnet virke underlig. Man kan ha lov å mene at 700-800 kroner timen, blir dyre vikartimer. Annerledes da om en vanlig lærer heretter skulle ønske å spe på lønna med en vikartime. Skolepakke 2 byr deg i så fall 20% lønnsnedslag!

En hund som blir matet med sin egen hale, kan bli ufør, hvis den ikke får annen mat. Skolepakke 2 inneholder først skikkelig mat for lærere over 58 år! Skikkelig mat vil i dette tilfellet si 2% nedsatt undervisningsplikt betalt med penger fra staten! Det er dette rause statlige innspillet som skal ha fått organisasjonene til å ta i mot skolepakka. Dessverre vil mange av lærerne være ute av skolen før de blir 58 år. De vil ikke kunne nyte statens friske midler og motta den generøse gaven som inneholder inntil en halv time nedsatt leseplikt. Mange lærerne, og et økende antall, har faktisk gått av med uføretrygd før denne tida. Det er et faktum at alt for mange blir syke og uføre av å arbeide i skolen. Tallenes tale er klare: Av alle nye trygdede lærere i 1999 utgjorde de uføretrygdede hele 57%, mens 36% gikk over på AFP - og bare 7% nådde ordinær pensjonsalder. Lærere som ender yrkeslivet på uføretrygd, har ikke bare tapt helsa, men også mange millioner i lønn.

Én av begrunnelsene for skolepakke 2 har vært å rekruttere og beholde lærere i skolen. Pakken pålegger lærerne mer arbeid og høyere tempo. Den vil slite ut flere lærerne før tida. Det er på sin plass å minne om at nedsatt leseplikt og kamp for 6-timersdagen har vært på plass i Norsk Lærerlag program fram til denne dag!

De tre lønnstrinnene lærerne nå sjøl har betalt for å få, vil fort kunne tape seg i kjøpekraft. De kan faktisk gå tapt gjennom et par lønnsoppgjør nå, når "alle" mener lærerne har fått sitt. Men merarbeidet vil er pålagt, vil fort kunne bli enda mer krevende enn i dag. Gjennom skolepakke 2 har staten spart tusener av årsverk i skolen, et ledd i "fornyelsen av offentlig sektor" i følge tidligere statsministeren. Vi, hver enkelt lærer i skolen, må slite hardere framover.

Om noen år står vi der, litt mer slitne, med våre tre lønnstrinn som prisstigningen har gnagd verdien av. Bildet av hunden som ble matet med sin egen hale, passer i grunnen ganske godt. Men hva skal vi egentlig med fagforeninger som byr oss slike skolepakker å spise? Jeg kan ikke huske at slik skolemat noen gang har vært et medlemskrav. Kravet vårt har vært høyere lønn, og den lønna har vi faktisk vært villig til å kjempe for å få!