USA er i "krig mot terrorismen". Dermed må de oppføre seg deretter. Det betyr selvsagt ikke at de skjerper kontrollen på sine ellers temmelig dårlig kontrollerte flyplasser; det ville bety statlige inngrep, og det vil man ikke ha noe av i "land of the free". Som et hvert annet land som er i krig, forsøker USA og deres nærmeste allierte nå å skremme sin egen befolkning til å godta krigen og innskrenking av demokratiske rettigheter.

Det hvite pulveret som har blitt sendt til ulike nyhetskanaler er et godt redskap. Det er tragisk at nyhetsmedarbeidere, så vel som postarbeidere, har dødd som følge av miltbrannsmitte. Men å gå derfra til å virkelig tro og mene at det er terroristceller på Nordagutu og Vinstra, å tro og mene at løpsarrangører i Bergen som bruker mel og vann til å markere en løype egentlig legger ut miltbrannbakterier, ja, det er den fullstendige kollektive paranoia.

Det er denne man nå forsøker å bygge opp under. I USA har de store radiostasjonene sluttet å spille hele Rage Against The Machine sin produksjon; visstnok fordi musikken og tekstene er aggressive og kan nøre opp under hatske følelser. Til og med Led Zeppelins klassiske Stairway to Heaven blir nektet spilt, fordi den kan tolkes dit hen at den gjør narr av døden, og det kan jo drive folk til å gjøre ting de ellers ikke ville gjort.

I Storbritannia vil man nå forby humor som gjør narr av krig og katastrofer. For oss trofaste tilhengere av britisk humor, vil det være tragisk - far vel Monty Python, Blackadder, 'Allo 'Allo. Men, vi må jo underordne oss "fellesinteressene". Problemet er bare at "fellesinteressene" i denne sammenhengen er knyttet opp til de fortsatte refordelingskrigene vesten fører, og at de i sitt vesen gjenspeiler det som vesten propaganderer utenom sine egne land.

Kjemisk og baktereologisk krigføring: USA vil ikke ha noe internasjonalt avtaleverk på dette området - forståelig nok. Da ville de bli tvunget til å revurdere sin bruk av blant annet den utarmede uranen som trolig kan føre til generasjoner med misdannede barn i land som Jugoslavia, Irak og Afghanistan.

Oppfordring til aggresjon: USA har slått fast at de som ikke er med dem, er mot dem, og må regne med å bli behandlet som fiender. Hvis du ikke støtter opp om aggresjonen, kan det rettferdiggjøres at du blir utsatt for aggresjon; altså - BE AGGRESSIVE!

Underholdningskrig: Krig er i dag masseunderholdning i vesten. Riktignok ikke i sin humoristiske variant, men TV-stasjonene slåss om å presentere de mest autentiske katastrofebildene. Det begynte i Irak i 1991, og i dag ser man nesten daglig Christine Korme presentere sammenfatninger av den banale, forflatede underholdningen krigen har blitt i den amerikanske offentligheten.

En viss grad av kollektiv paranoia er sunt i dagens situasjon. Men den må rettes mot selve aggresjonens bakmenn. Det er grunn til å frykte at demokratiske rettigheter vil innskrenkes i vesten. Det er grunn til å tro at bombing av folk som er så uheldige å bo i land hvor lederne ikke støtter USA i tykt og tynt, fortsetter. Fienden er ikke fundamentalister i fattige land; fienden er den som opprettholder den nye terrorbalansen. USA, deres trofaste butler Storbritannia og resten av de rike industrilandene som henger i skjørtekanten.