Det er en kjent sak at kommunene har dårlig økonomi. Likeså kjent som kravet om å bruke statens penger til å sikre velferd, skole og omsorg. Men er det like kjent at kommuneøkonomien er i ferd med å bli avhengig av svingningene på børsen, og derfor svært sårbar for svigninger i internasjonal økonomi?

Det er salg av kraftverka som gjør denne sammenhengen mellom børs og kommune aktuell nå. Salg av de kommunale energiverkene gir enorme summer til slunkne kommunekasser, så store summer at kommunene ikke vil bruke alt med en gang, men plassere dem - helst et sted der de vokser.

Ta Larvik kommune som solgte Larvik og Lardal E-verk. Så investerer kommunen 80 av disse millionene i aksjefond. Det betyr at i gode tider blir det fortjeneste, og i dårlige tider blir det tap. Altså: Et stort beløp er satt ut på spekulasjon, og kommunens økonomiske ressurser er direkte knyttet til spekulantøkonomien. Hvis det er sånn at Larvik kommune har dårlig råd når kapitalismen er i krise, og sånn vil det vel i gjennomsnitt være, vil det være mindre penger å hente for kommunen for å løse kommunale oppgaver. Og motsatt.

Fjorten dager etter terroren i USA sank de 80 millionene til 50 millioner. Skulle Larvik f.eks. bestemme seg for å investere i et kulturhus som de nå driver og diskuterer, er det altså 30 millioner mindre akkurat nå å hente.

Nå sier fondsforvaltere og spekulasjonsrådgivere at man må ha is i magen, at ting jevner seg ut. Det kan hende, men det kan også IKKE hende. Poenget er at kommuner som Larvik er i ferd med knytte tilbudene til kommunens innbyggere mye tettere til spekulasjonsøkonomien enn før.

Før var det bare Stoltenberg og Pettersen og Bondevik som plasserte oljepenga slik og gjorde Norges økonomi mye mindre forutsigbar, dvs. mulig å planlegge med, i tillegg til at de bruker oljepenga til å investere og utbytte folk i den tredje verden. Men folk har vel tenkt som så: Det er så kjempestore summer at noe må det vel bli igjen, og: vi får jo ikke noe av disse likevel.

Hva kunne kommunene og staten gjort?

De kunne plassert sparepenger i banker og sikret at penga ikke gikk tapt. Og - ikke minst - de kunne bruke penger nå til investeringer innen, skole, helse og utbygging av kommunal infrastruktur. I Larvik skulle det vært bygd en tunnel gjennnom Mesterfjellet for å skjerme skoleungdom fra gjennomfartsåra på Torstrand. Jeg vet ikke hvor mye en sånn tunnel koster, men jeg vet at det hadde vært bedre å bygge den enn å tape 30 millioner på børs.