Det brenner bål i Europa. Det er politiske bål. For epidemiene av dyresjukdommer som herjer Europa er politisk skapt. Det kommer flere. De kommer som en helt nødvendig følge av den økonomiske liberalismen som EU påtvinger medlemmene sine og som USA gjennom WTO tvinger på hele verden.
Fri flyt av varer og tjenester er kravet fra kapitalen. Det fører til at dresser av norsk ull får knapper i Thailand og knappehull i Portugal. Dyr fra England fraktes levende til Spania for å slaktes. Det blir totalt 20 øre billigere pr kilo. Salmonella, kugalskap, munn- og klovsyke, ja til og med giftalgen chatonella i sjøen spres i verden politisk. Dyresykdommer oppstår biologisk. Men de spres hemningsløst politisk. Og det er politisk umulig for EU å stoppe spredninga, gjøre tiltak, fordi det innebærer å legge bånd på kapitalen. Skal kapitalen fortsette veksten, MÅ fri flyt sprenges fram over hele verden. Hvilke tiltak mot sjukdommene har vi sett? Kugalskapen oppsto fordi produsentene av kjøttbeinmjøl i England skulle spare noen kroner ved å ikke varme opp råvarene tilstrekkelig. Foret ble billigere produsert av avfall og med lite energi. Mot kugalskapen fikk vi forbud mot alt beinmjøl fra alle dyr til alle dyr i alt fôr i alle land. Et stort og synlig tiltak langt utover sjukdommens smitteveier. Her har de ikke trøbbel med å ta i så det monner. Et slikt tiltak har EU ikke noe problem med å gjennomføre. Det rammer nemlig stort sett bare bøndene. Tiltak mot munn- og klovsyke derimot er mye mer problematisk for frihandlerne. Her ser vi at EU-byråkratene dilter etter sjukdommen; de stopper og stenger minst mulig. Alle som vil kan se at eneste effektive og varige vern mot massespredning av sånne sjukdommer er å opprette "vanntette skott", permanente barrierer i Europa og verden der matvarer ikke får passere uten kontroll. Derfor får folk som vil ha trygg mat ingen hjelp fra WTO, EU eller DNA-regjeringa i Norge. Derfor rasler EU med sablene mot alle som gjør forebyggende tiltak og stenger grenser. Men blant folk i Europa brer en holdningsendring seg. Kommentarsidene i avisene reflekterer det. Borte er matvaregigantene sine krav om åpne grenser som DE trenger for å få monopol på omsetting av mat. Nå snakkes det om trygg mat, helse og smittefare. Akkurat nå er det lettere for oss å se hva som foregår og å skjønne sammenhengene. Nå er det mulig å snu etter at vi tidligere har rygga for EU sine direktiver. Nå tar vi igjen, tar et skritt fram og tar tilbake land. Kampanja Mat ut av EØS som Nei til EU setter i gang er en flott start. |