Når jeg ser TV-bildene fra de okkuperte palestinske områdene, går tankene til jødeforfølgelsene i det forrige århundres Europa. Jeg ser okkupasjonsmakta sine tanks omringe palestinske landsbyer, og kamphelikoptre og soldater klare til aksjon.

Og jeg tenker på Krystallnatta - natta mellom 8. og 9. november 1938. Den natta ble det knust mange jødisk-eide butikkvindu i Tyskland. I tillegg ble alle landets gjenværende synagoger brent ned, noen av dem like gamle som de eldste kirkene. Og tusenvis av jøder ble fengslet og drept den natta. Dette var en nøye planlagt aksjon. Alt var forberedt i god tid. Nazistene ventet bare på et påskudd.

Og det kom. I form av en terroraksjon i Paris. En forvirret og desperat illegal tysk-jødisk flyktning troppet opp på det tyske legasjonskontoret i Paris. Der ble han møtt av en sekretær som så uutholdelig arisk ut. Denne "arieren" representerte alt det onde som hadde splintret og ødelagt livet hans og familiens. Han skjøt og drepte sekretæren. Det var startskuddet til Krystallnatta.

Morgenen etter sendte biskopen av Baden-Wurtenberg et telegram til Hitler, der han takket for hans "modige aksjon mot Kristi mordere".

De israelske soldatene står med fingeren på avtrekkeren, kamphelikopterne og stridsvognene er startklare. De venter bare på påskuddet - til å skyte med høyhastighetskuler mot unger, til å legge enda flere palestinske hus i grus, til å lemleste og drepe enda flere palestinske mennesker - kristne og muslimer.

Og påskuddet vil komme, det vet de. I form av en selvmordsaksjon - eller bare en stein. Så kan de plaffe løs og nok en gang vise hvem som er herrefolket.

Boikott Israel! Et fritt Palestina gir fred!