"Trygghet for pensjonene" het vedtaket Stortinget gjorde 26. mai, basert på et forlik mellom regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. De påstår at alle skal få bedre pensjon, og likevel klarer de å skjære ned på folketrygdas utgifter med ca. 20 prosent i forholdt til dagens ordning.
Bedre pensjon er en bløff.
Alle landets aviser har vist oss en tabell som viser hvor flott det blir. Den viser at en enslig person som har inntekt på 265.000 kroner hvert år i 43 år, med dagens folketrygd vil få 145.000 i årlig pensjon. I tabellen skrytes det av at den nye ordninga vil gi i beste fall 163.000 kroner.
Men det er ikke sant. Vi viser en tabell til. En sann tabell. Den viser at den samme personen får mye lavere pensjon. Hun går ned til 115.010 kroner. Den første tabellen, pensjonsforlikets tabell, har nemlig ikke tatt med innsparingene som skal gjøres.
Ikke en bitte liten note om at tabellen ser bort fra besteårsregelen i dagens folketrygd, ser bort fra at de skal innføre levealdersjustering av pensjonene og ser bort fra at pensjonistene bare skal ha halv reallønnsutvikling av det lønnsmottakerne får. I følge Finansdepartementet vil en da få følgende situasjon for en pensjonist i 2050, da leveladeren forventes å være økt med fire år: Pensjonen ned 18 prosent.
Se tabellene og flere opplysninger lenger ned.
Rød Valgallianse har tatt initiativet til et opprop som folk kan skrive seg på:
Til det nye stortinget: vi krever pensjonsomkamp!
I oppropet står det bl.a: "De vedtatte prinsippene skal føre til reduserte utbetalinger fra Folketrygden, og de aller fleste vil få dårligere pensjoner enn dagens ordning. Det er et brudd på grunnleggende demokratiske prinsipper at dette ble vedtatt uten at folket i Norge fikk sagt sin mening gjennom valg."
RV krever ny behandling i sesjonen 2005-06. Se opprop, underskrivere og hvor du kan skrive under her: www.pensjonsomkamp.no
Dette er den tabellen som er presentert i alle landets aviser som den hele og fulle sannhet om pensjonsforliket. Det er tre ulike modeller, A, B og D, som Stortinget har bedt regjeringa utrede videre.
Tabell 1: Inntekt og pensjon med dagens folketrygd, modernisert folketrygd, og modell A, B og D etter 43 år. Kroner i hele tusen.
| Inntekt | Dagens folketrygd (enslige) | Dagens folketrygd (gifte) | Modernisert folketrygd (alle) | Modell A (alle) | Modell B (alle) | Modell D (enslige) | Modell D (gifte) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 176.000 | 108.000 | 99.000 | 120.000 | 133.000 | 134.000 | 131.000 | 125.000 |
| 265.000 | 145.000 | 136.000 | 142.000 | 159.000 | 160.000 | 163.000 | 157.000 |
| 353.000 | 182.000 | 173.000 | 190.000 | 190.000 | 187.000 | 196.000 | 189.000 |
| 470.000 | 199.000 | 190.000 | 253.000 | 230.000 | 222.000 | 239.000 | 232.000 |
| 705.000 | 232.000 | 223.000 | 253.000 | 230.000 | 220.000 | 239.000 | 232.000 |
akp.no presenterer her en mer fullstedig tabell:
Tabell 2: Denne tabellen tar med nedskjæringene. Det er her regnet med 40 års opptjening, slik LO-kongressen la til grunn. Det er bare tatt eksempelet med ei lønn på 265 000, men det blir akkurat det samme med de andre inntektene.
| Inntekt | Dagens folketrygd (enslige) | Dagens folketrygd (gifte) | Modernisert folketrygd (alle) | Modell A (alle) | Modell B (alle) | Modell D (enslige) | Modell D (gifte) | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Forlik | 265.000 | 145.000 | 136.000 | 142.000 | 159.000 | 160.000 | 163.000 | 157.000 |
| Besteårsregel (+10 %) |
265.000 | 164.560 | 149.600 | |||||
| 40 år | 265.000 | 164.560 | 149.600 | 132.093 | 147.907 | 148.837 | 151.628 | 146.047 |
| Levealdersjustering (-18 %) |
265.000 | 164.560 | 149.600 | 108.316 | 121.284 | 122.047 | 124.335 | 119.758 |
| Indeksering, 10 år som pensjonist (-7,5 %) |
265.000 | 164.560 | 149.600 | 100.193 | 112.187 | 112.893 | 115.010 | 110.776 |
Tabell 2 er regna ut av Arne Byrkjeflot
Altså innebærer forliket ikke at man går opp fra 145.000 til 163.000, men at man går ned til 115.000. Det er 20 prosent lavere - akkurat som planen fra Pensjonskommisjonen og Stoltenberg.
Nå skal tjenestepensjonen kompensere for den kraftige reduksjonen i folketrygda som kommer. Men kan den det? Det skal settes av 2 prosent av lønna årlig.
Regjeringsforliket: "I den obligatoriske ordningen er arbeidsgiver pålagt å betale et innskudd på minst 2 % av lønnen over en G for den enkelte arbeidstaker." Eksempel: Hvis du har tjent 300.000 kroner hvert år i 30 år, og er pensjonist fra du er 63 til 83 år, vil du få utbetalt ca 600 kroner i måneden i tjenestepensjon i tillegg til folketrygda. Det kompenserer ikke for et tap på rundt 5.000 kroner i måneden! Det kommer folk snart til å se, og de som har råd, vil skynde seg å gjøre avtaler med banker og forsikringsselskaper om pensjonssparinger.
I boka Privatisering - en kritikk av Roar Eilertsen og Paul Bjerke forteller de om privatiseringa av pensjonene i mange industriland. De skriver:
"Den private pensjonssparingen har resultert i gigantiske pensjonsfond som flyttes rundt i verdens penge- og aksjemarkeder på jakt etter størst mulig avkastning. Privatiseringen av pensjonene er blitt en viktig inntektskilde for pengeflyttere og forsikringsselskaper, den har et omfang som forsterker ustabiliteten i verdensøkonomien, og den skaper usikkerhet for utbetalingene til den enkelte pensjonist. Sist, men ikke minst; privatiseringen fører også på dette området til at forskjellen mellom vinnere og tapere blir større."
I Sverige i 2003 fikk pensjonistene som var kunder i forsikringsselskapene beskjed om at pensjonene ville bli redusert med 15-20 prosent. Grunnen var at de hadde tapt penger på aksjemarkedet.
En del av pensjonsforliket på Stortinget handler om Avtalefesta pensjon (AFP). Her viste Stortinget blant annet til et brev fra mars 1997, skrevet av statsminister Jagland til LO og NHO. I brevet varsler Jagland at statens støtte til AFP skal "utfases" fra og med 2007. Når Stoltenberg og Valla sier at AFP er sikra, er det galt.
Da folketrygda ble vedtatt midt på 1960-tallet vedtok man ei høy aldersgrense sammenlikna med resten av Europa: 67 år.
Da de fleste går av tidligere enten som uføre, på attføring, sjukmeldte eller i ei kiste, vokste etter hvert kravet om ei senking av aldersgrensa til et mer realistisk nivå.
Men bevegelsen ble sabotert av DNA/LO-ledelsen sammen med de borgerlige partiene og NHO. I stedet lagde man ei begrensa løsning som ikke ville omfatte alle: AFP (som nå omfatter cirka 60 prosent av landets yrkesaktive).
Dessuten kunne man innføre AFP bitvis og kreve lavere lønnstillegg ved de sentraliserte forhandlingene. Og slik gikk det. AFP-grensa var 66 år fra 1989, 65 år fra 1990 og 62 år fra 1998 (etter Jaglands brev).
Det er to ting ved AFP som må være på plass for at ikke den som bruker den, skal tape mye penger: At hun får pensjonspoeng av AFP-inntekten slik at ikke folkepensjonen hun får fra 67 år blir svekka, og at hun får den samme lave beskatning som de over 67 år får på sin pensjon.
Når LO og NHO forhandla om nedgangen til 62 år for AFP i 1997, skrev altså Jagland et brev til dem og sa at man ville få pensjonspoeng og lavere skatt, også når AFP-grensa ble 62 år, MEN fra 2007 ville man begynne å fase ut disse og andre deler av den statlige støtta til AFP.
Altså tok man allerede i 1997 sikte på å avvikle statens støtte til AFP. Fjerner man denne, skal det få endringer til før AFP blir til en tjenestepensjon. Stortinget har vedtatt at det skal bli obligatorisk for bedriftene å tilby sine ansatte en tjenestepensjon fra 2006. AFP vil man begynne å forhandle vekk fra og med tariffoppgjøret i 2006. Tariffoppgjørene vil ikke kunne opprettholde AFP.
Videre heter det i pensjonsforliket på Stortinget at grunnlaget for revidert AFP bør være bl.a at "det skal lønne seg å jobbe for de som er over 62 år". Det betyr at det å gå av tidlig skal gi deg en lavere pensjon. Som de sier i stortingsvedtaket: "Hovedprinsippet er at den enkelte selv skal dekke hoveddelen av kostnadene dersom han eller hun velger å gå av tidlig, samtidig som vedkommende får tilsvarende høyere pensjon ved å arbeide lenger." Folk skal tvinges til å jobbe lenger. Eller bli mye fattigere pensjonister. Men mange klarer ikke å jobbe til de er 67, 70 eller enda lenger. Da skal de tvinges til å spare opp sin pensjon utenom folketrygda. Det har vært planen hele tida. Banker og forsikringsselskaper står klare til å tjene på dine sparepenger.
Stortinget har vedtatt en pensjonsreform som vil gjøre at mange må jobbe lenger (eller bli nokså mye fattigere). Men hvem er det som kan jobbe lenger - og samtidig bli pensjonister? Ikke arbeidere i tunge yrker.
I 2000 var forventa levealder ved fødselen i Norge 76,0 år for menn og 81,4 år for kvinner, de høyeste verdiene som noen gang er registrert for Norge, i følge Statistisk sentralbyrå.
Men forventa levealder er ikke likt fordelt. Prester (menn) forventes å leve til de er 81 år, mannlige reinholdere til de er 74. Menn i Oslo øst har forventa levealder på 68,7 år! Menn i Oslo vest ventes å leve til de er 76. Forskjellene mellom øst og vest var altså på hele 7,3 år.
Med innføring av alleårsregel, indeksering og fjerning av AFP, vil forskjellene mellom dem som lever lenge og kortere bli enda større.
Det pensjonsforliket som nå foreligger fra Stortinget, ville aldri fått flertall på LO-kongressen. Det er Arbeiderpartiets landsmøtevedtak. Det er ikke kommet inn noe av betydning fra LO-kongressens behandling. Når Gerd-Liv Valla er fornøyd, kan det iallfall ikke være fordi LO-kongressens vedtak er oppfylt.
Dette skriver Arne Byrkjeflot, leder i LO Trondheim, bystyremedlem for RV i Trondheim og medlem av AKP. Han har gått grundig gjennom LO-kongressens vedtak og sammenliknet det med pensjonsforliket. Hele teksten hans finnes her.
- Det er svært lite igjen av LO-kongressens alleårsregel "med det beste fra besteårsregelen".
- Stortinget vil gi pensjonspoeng til "ufrivillig deltidsarbeidende som mottar dagpenger". Men hvem skal bestemme hvem som jobber ufrivillig? Dessuten er det nesten ingen deltidsarbeidende som mottar dagpenger.
- LO-kongressen:
"Det er en absolutt forutsetning at AFP opprettholdes. ... Levealdersjusteringens avkortningseffekt må ikke komme til anvendelse før ordinær pensjonsalder på 67 år er nådd. En heving av normal pensjonsalder må innebære at AFP-perioden forlenges tilsvarende...
Det er urimelig om økt levealder blant høylønte skal medføre endringer som mest berører grupper med tungt arbeid og kanskje lavere lønn...
LO godtar ikke en ensidig og automatisk levealdersjustering, slik Pensjonskommisjonen foreslo."
Ingenting av dette finner man igjen i stortingsforliket.
Stortinget har ramsa opp tre sentrale grunner for å slakte folketrygda.
1. Svakere vekst i den yrkesaktive befolkninga
2. Høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser
3. Stigende levealder
Dette vil de ha folk til å tro, for å svekke motstanden.
Til pkt 3: Loven om folketrygd ble vedtatt i 1966. Det vil si i ei tid da levealderen hadde steget i 40 år. Levealderen stiger ikke raskere nå enn den gjorde før folketrygda ble innført, og naturligvis forutsatte man at levealderen ville fortsette å stige. Dette var ikke og kan ikke være noen bombe eller årsak til at man må slakte folketrygda.
Til pkt 2: Høyere pensjonsytelser? Sjølsagt. Man vedtok i 1966 at det skulle gå 40 år før folk fikk full opptjening i folketrygda. Nå er det gått 40 år. Det er derfor ingen overraskelse at utgiftene til pensjonene øker.
Til pkt 1: Tendensen med færre barn per kvinne er heller ikke av ny dato.
Det er andre ting ved utviklinga i samfunnet som ikke har med arbeiderklassens sammensetting å gjøre, som har endra seg til det verre de siste 40 åra.
For det første har den økonomiske veksten avtatt og fortsetter å avta. For det andre øker antallet arbeidsløse og utstøtte. "Det er ikke nok folk til å jobbe," blir det sagt. Men det er det.
Det er offisielt over 100.000 arbeidsløse. Det er over 308.000 på uførepensjon. Det er 200.000 på attføring og sjukdom. Det er 200.000 undersysselsatte (de ønsker mer arbeid). Titusener av funksjonshemma er ekskludert fra arbeidslivet.
Ikke alle kan ha en full dag. Men det er ikke hovedproblemet. Hovedproblemet er at kapitalismen sørger for arbeidsløshet, og at folk hives ut av et brutalt arbeidsliv.
For det tredje har det blitt gjennomført store skattereformer som innebærer at bedriftene og de rikeste betaler mindre skatt enn tidligere, og vanlige arbeidsfolk betaler mer i skatter, avgifter og egenandeler enn tidligere.
I si siste bok, Stopp tjuven!, skriver Erling Folkvord om hvordan Høyre og Arbeiderpartiet sammen gikk inn for skattelette for de rike i 1992. "Siden skattereformen har skattelistene gitt oss usanne opplysninger om at aksjeeiere har betalt 68.727 millioner kroner i inntektsskatt av mottatt utbytte." Denne skatten som står på skattelistene, blir betalt mot at de samme aksjeeierne får tilbake et like stort beløp som tilskudd! Utrolig, men sant. (Les boka.) Når det gjelder skattereformen i 2004 henviser Erling Folkvord til professor Ole Gjems-Onstad: "Norge får et av verdens frieste regelsett om at aksjer kan selges skattefritt fra selskaper."
For å sikre folketrygda må man rett og slett ha en annen økonomisk politikk enn den som Høyre og Arbeiderpartiet står for. En politikk som setter arbeidsfolks behov, ikke monopolkapitalens, i sentrum.