Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Flertallet for et pensjonskompromiss på LO-kongressen satt langt inne. Først måtte LO-ledelsen presentere et forslag som gikk mye lenger enn Arbeiderpartiets landsmøte. Så måtte redaksjonskomiteen forbedre forslaget på en rad viktige punkter. Forutsetningen var at dette var en pakke, enten godtok Stortinget dette, eller så ble pensjonen en valgkampsak.
Det pensjonsforliket som nå foreligger fra Stortinget, ville aldri fått flertall på LO-kongressen. Det er Arbeiderpartiets landsmøtevedtak. Det er ikke kommet inn noe av betydning fra LO-kongressens behandling. Når Gerd-Liv Valla er fornøyd, kan det iallfall ikke være fordi LO-kongressens vedtak er oppfylt.
1.
LO-kongressens opptjeningsmodell er bare en av tre mulige modeller som skal utredes videre og det overlates til regjeringa.
2.
* Det er svært lite igjen av LO-kongressens alleårsregel "med det beste fra besteårsregelen". Det vil bli gitt pensjonspoeng for omsorgsarbeid og verneplikt, men hva skjedde med LO-kongressens krav "Videre må ufrivillig fravær og ufrivillig deltid gi opptjening. Opptjening må styrkes ved arbeidsledighet, midlertidig uførhet, attføring og utdanning. Lønnsgrunnlaget, dvs det en har hatt i tidligere lønn, må inngå i opptjeningen ikke bare det som utbetales i trygd"?
* Følgende: Regjeringen vurderer pensjonsopptjening for studenter i lys av modellvalg og kommer tilbake med forslag. Folketrygdens ytelser under sykdom og arbeidsledighet, herunder ufrivillig deltidsarbeidende som mottar dagpenger, gis pensjonsopptjening på linje med lønnsinntekter. Hvor mange deltidsarbeidende mottar dagpenger? Skal du motta dagpenger som deltidsarbeider må du nesten ha mistet en tilnærmet heltidsjobb de siste to år. Det er så godt som ingen. Og dette må vel nesten leses slik at det er folketrygdens ytelser som gir pensjonsopptjening, altså arbeidsledighetstrygda, ikke den lønna du hadde før du ble pensjonist. Det var jo nettopp det LO-kongressen ville ha bort.
3.
* Levealdersjustering. LO-kongressen: "Pensjonskommisjonens forslag for fremtidige generasjoner er en rent aktuarisk beregnet utsettelse av pensjoneringen med 8 måneder for hvert år levealderen for den aktuelle generasjon forventes å øke. Denne beregningen ligger ikke til grunn for LO s forslag. LO krever en bredere innsats for å sikre økonomien i pensjonssystemet. For LO er det en forutsetning for en slik levealdersjustering at vi får et inkluderende arbeidsliv som gjør at folk både kan og vil fortsette å jobbe lenger enn i dag. Det er en absolutt forutsetning at AFP opprettholdes. Levealdersjusteringens avkortningseffekt må ikke kommer til anvendelse før ordinær pensjonsalder på 67 år er nådd. En heving av normal pensjonsalder må innebære at AFP-perioden forlenges tilsvarende. Når prinsippet vedtas, vil virkningen av det komme gradvis og først kanskje etter 10 år før en kan konstatere en påviselig øking i forventet levealder. Den konkrete utforming av justeringen må vurderes nærmere. En må særlig vurdere hvordan levealdersutviklingen er for ulike grupper. Det er urimelig om økt levealder blant høylønte skal medføre endringer som mest berører grupper med tungt arbeid og kanskje lavere lønn. Trepartssamarbeidet for økt yrkesdeltakelse kan her medvirke i forberedelse av beslutningsgrunnlaget og vurdering av sysselsettingssituasjonen. Stortinget må på dette tidspunkt også vurdere oljefondet, muligheten for økte pensjonspremier eller skatter og andre forhold som påvirker økonomien i ordningen. Dette innebærer at LO ikke godtar en ensidig og automatisk levealdersjustering, slik Pensjonskommisjonen foreslo."
* Pensjonsforliket: Som et ledd i å sikre bærekraft i pensjonssystemet innføres en ordning med levealderjustering (delingstall) som innebærer at pensjonsalderen i folketrygdens alderspensjon justeres med endring i forventet levealder. Den enkelte kan motvirke effekten av delingstall ved å arbeide lenger.
Absolutt ikke et komma fra LO-kongressens forutsetninger er tatt inn.
4.
* LO-kongressen: For framtida ivaretas dette ved en indeksering som sikrer en realutvikling som er minst halvparten av reallønnsveksten i samfunnet. Uførepensjon og tidligpensjon må i likhet med arbeidsledighetstrygden og grunnpensjonen sikres full lønnsjustering av løpende ytelse. Det betyr at det bare er pensjonen utover grunnpensjonen som reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten.
* Pensjonsforliket: Etter at pensjonsreformen er trådt i kraft, justeres løpende pensjoner i folketrygden med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Opparbeidede pensjonsrettigheter justeres med lønnsveksten. Garantipensjonen lønnsindekseres justert for utviklingen i levealder.
Det er ganske stor forskjell på å få halv reallønnsjustering på hele pensjonen og å få det samme bare på den del som overstiger minstepensjon på 105.400 kr.
5.
Pensjonsforliket innbefatter fortsatt AFP og offentlig bruttopensjon, slik både DNAs landsmøte og LO-kongressen gjorde. Men følgende formulering fra pensjonsforliket: "Statens samlede økonomiske bidrag i AFP-ordningen videreføres" lover ikke bra. Det må tolkes slik at det bare er dagens bidrag på 1 milliard kroner årlig som skal fortsette. Det betyr at den mer enn fordoblinga vi får i utgiftene skal dekkes av partene i et tariffoppgjør. Det betyr at AFP-ordninga rett og slett ikke er bærekraftig. Og hvor ble det av følgende krav fra LO-kongressen: En heving av normal pensjonsalder må innebære at AFP-perioden forlenges tilsvarende? Og når gikk LO inn for å oppheve aldersgrensen på 70 år? Og hvor ble det av kongressens vedtak: "En standardisert og felles administrert ordning med stordriftsfordeler og lave driftskostnader, slik en nå har for premieinnsamlingen i AFP, kan være en slik løsning." I pensjonsforliket er det bare banker, forsikringsselskaper, andre tilbydere og felles pensjonskasser.