Jernbanen
Trinnvis privatisering
Privatiseringa av jernbanen har gått trinnvis.
- 1984: Privatiseringsnotat i Willoch-regjeringa gjort kjent.
- 1986: Nytt privatiseringsnotat lagt fram.
- 1988: Under AP-regjering vedtar NSB-styret å dele opp NSB i divisjoner.
- 1990: Direktør Ramberg foreslår å omgjøre NSB fra forvaltningsbedrift til statsaksjeselskap.
- 1993: Statssekretærutvalg nedsatt for NSB, Televerket og Posten for å vurdere selskapsformen.
- 1995: Televerket blir omgjort til statsaksjeselskap.
- 1996: NSB og Posten blir omgjort til statsaksjeselskaper med begrenset ansvar etter egne særlover (særlovsselskaper). NSB Biltrafikk (NSBs bussvirksomhet og Norges største busselskap) blir omgjort til aksjeselskap. NSB setter for første gang ut vedlikehold av togmateriell på anbud.
- 1999: NSB BA og Jernbaneverket deles. Infrastrukturen (sjølve banen) og driften skilles. Jernbaneverket forblir, inntil videre, en forvaltningsbedrift.
- 2002: NSB skiller ut alle sine støttetjenester i aksjeselskaper. Verkstedene, reinholdet, it-tjenesten, eiendomsvirksomheten, godsvirksomheten og reisegodsvirksomheten blir egne aksjeselskaper. Jernbanegodsvirksomheten som nå heter Cargonet selger 45 prosent av selskapet til det svenskeide Green Cargo. Det internasjonale reingjøringsmonopolet ISS kjøper seg inn i deler av reinholdsvirksomheten.
- 2002: NSB omgjøres til et vanlig aksjeselskap.
- 2004: Bondevik-regjeringa vedtar plan for privatisering av Jernbaneverkets drift. Jernbaneverket vil offisielt fortsatt være en forvaltningsbedrift, men den vil bare administrere anbud.
- 2005: Baneservice AS som bygger nye spor og reparerer gamle, blir oppretta. De første 300 får sparken i Jernbaneverket Drift.