Jokke Netland: Løp og se: Darwin's Nightmare (en filmanmeldelse)Denne bolken har sist fått nytt stoff 8. mars 2006. [Attende til kronikkarkiv, hovudside]
Vi skal her etter beste evne freiste å byggje opp ei samling med interessant stoff frå dei fleste områda kor AKP og AKParar arbeider. Det vil si at vi samlar opp aviskronikkar, artiklar, debattinnlegg osb som medlemer eller venar av partiet har publisert andre stader. Med unntak av dei høva da artiklane er signerte med partiverv, treng ikkje synspunkta som kjem fram på desse sidene vere uttrykk for partiet sine meiningar.
INNHALD:
Jokke Netland: Løp og se: Darwin's Nightmare (en filmanmeldelse)
(Mars 2006) Hubert Sauper har laget en utrolig viktig dokumentar. Dette er historie om Afrika fortalt av afrikanerne sjølv. Dette er en film som griper tak i magen din å forteller at noe må gjøres med denne verden. Den er et argument på hvorfor vi trenger en kommunistisk verden.
Anti-intellektualisme-debatten i Klassekampen
Morten Falck, Jorunn Folkvord, Tone Beate Windingstad: Innlegg
(Desember 2002 - Februar 2003) Falck: Magnus Marsdal retter drabelige slag mot anti-intellektualismen i sin kommentar den 15. oktober. Og det er sikkert flere enn meg som blir forvirret når han presterer å knytte antiintellektualismen opp mot "folk som identifiserer seg (sic!) sterkt med Marx". Det blir ikke enklere av at han legger til "(pluss Mao og eit par til)". Vi er enige om at anti-intellektualisme er reaksjonært. Men det ser ut som Marsdal blander sammen forakt for intellektuell virksomhet med forakt for folk som kaller seg intellektuelle. Det er enkelt å beskrive den klassiske anti-intellektualismen som sosialdemokratiet har stått for: Forakten for teori og alt intellektuelt arbeid, som underminerte det organiserte studiearbeidet og skoleringa i arbeiderbevegelsen lenge før marxismen kom på banen igjen på 1960-tallet. Den hindret all dypere forståelse, og har gjennom tiår lagt den organiserte arbeiderbevegelsen åpen for borgerlig ideologi og tankegods. Den ytret seg også som en forakt for intellektuelle og alle som drev med intellektuelt arbeid. Denne tradisjonen er reaksjonær, og er ikke det samme som den sunne skepsis vanlige, arbeidende mennesker har mot reint teoretiske verdensreformatorer som er fulle av uforståelig tåketale og uten praktisk erfaring.
Pål
Steigan: Tyvene roper: Stopp tyven!
(Februar 2000) Økokrims beslag hjemme hos 16-årige Jon Johansen har brakt frontlinjene i kampen om intellektuell eiendomsrett inn på dagsordenen i Norge. Det er ypperlig, for kanskje er det nå mulig å få folk til å åpne øynene for hva som skjer. Det dreier seg om et storstilt, verdensomspennende forsøk på å omdanne store deler av menneskehetens fellesarv til den private eiendommen til noen få store monopoler. I en artikkel i The Wall Street Journal ble den nye offensiven for å sikre intellektuelle rettigheter for et par år siden kalt "det største rushet etter eiendom siden det store landrushet i 1889", og med god grunn.
Morten
Falck: Overlat genmaten til tabloidene
(19. november 1999) Verden er i evig forandring, og vi trenger stadig nye ord. Da behovet oppsto, skapte arbeiderbevegelsen ordet "streik" av det engelske ordet for å slå, et ukjent ord for 150 år siden. Men ord er ikke nøytrale. Ord bærer tanker. Ikke bare det, de bærer ideer og tenkemåter. (...) Men ikke alle nye ord er like gode. Ett av dem er "genmat".
Svein
Lund: Samisk har fått status - men har fornorskinga snudd?
(Klassekampen oktober 1994.) 1. januar 1992 blei eit gamalt krav frå samiske organisasjonar oppfylt - samisk språk fikk for første gong offisiell status i Norge. Da trådte språkreglane i sameloven i kraft og det blei oppretta eit forvaltningsområde for samisk språk. Men har dette betydd ei reell styrking av det samiske språket? Har fornorskingsprosessen stoppa opp? Har språkloven fått nokon positiv eller negativ verknad på dei samiske busettingsområda som ikkje kom med under loven? For å få svar på dette har vi besøkt tre kommunar innafor forvaltningsområdet, og ein utafor. Guovdageaidnu er den kommunen der samisken står sterkast i daglig bruk. Eit stort fleirtal av innbyggarane har samisk som morsmål. Skriftlig er det likevel norsken som dominerer. I Porsanger og Kåfjord er eit mindretal i dag samisktalande, og ganske få under 40 år snakkar språket flytande. I kommuneadministrasjonen har samisken vore heilt fråverande og i skolen er det framleis eit mindretal som får samiskundervisning. Skånland i Sør-Troms kan på mange måtar samanliknas med Porsanger og Kåfjord, men Skånland kom ikkje inn under språkloven. Motstanden mot samiskundervisning og anna bruk av språket har her trulig vore sterkare enn nokon anna stad i Norge det siste tiåret.
Svein Lund: Endelig samisk
på data for alle
(Klassekampen 10. november 1998.) For første gong har nå program for å skrive samisk på datamaskin blitt gratis tilgjengelig for alle. Men programmet har vore svært forsinka og enno er det ein del arbeid som gjenstår før det har blitt like enkelt å skrive samisk som å skrive norsk.
Svein Lund: Samisk på
data - ein framtidsdraum?
(Klassekampen 2. februar 1998.) Like før jul kom gladmeldinga til alle som har behov for å skrive samiske tekstar eller einskilde ord på datamaskin: I månadsskiftet januar / februar skal samiske teiknsett bli gratis tilgjengelig for alle. Men ei veke før månadsskiftet er det klart at ein fortsatt må vente - enno ei tid vil dei som skriv samisk måtte slite med store ekstrautgifter og mye ekstraarbeid.