AKP-arkivet

Tsjetsjenia: Hjem med forståelse

av Peter M Johansen Oversikt over e-post-adresser

Artikkelen er trykt i Klassekampen 3. november 1999


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Bortsett fra en dose bekymring for sivilbefolkningen fikk Russland den norske regjeringas velsignelse til krigen mot Tsjetsjenias terrorister.

Krigføringa som Russlands statsminister Vladimir Putin har satt i gang i Tsjetsjenia trenger naturligvis ingen støtte fra Norge. Men etter seansen i Oslo har den tidligere KGB-agenten fått en bekreftelse av å stå på trygg grunn bak sitt felttog i Tsjetsjenia, og Putin har gått med på å slippe til observatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) så snart den tyngste militære operasjonen er over.

I korte ordelag ga statsminister Kjell Magne Bondevik full støtte til Russlands territoriale integritet og legitime rett til å bekjempe terrorisme. Riktignok undertegnet Moskva en avtale i 1996, forhandlet fram av Afghanistan-veteranen Aleksandr Lebed, hvor spørsmålet om Tsjetsjenias status ble lagt på is i fem år. Men det siste felttoget og uttalelsene fra både president Boris Jeltsin og Putin viser med all tydelighet at noen selvstendighet for Tsjetsjenia ikke er i deres tanker. Og heller ikke hos Bondevik eller hos USAs viseutenriksminister for regionen, Strobe Talbott, som nylig uttrykte den samme forståelsen for Russlands krigføring.

Områdene nord for Kaukasus inngår tydeligvis i den interessesfæren som USA og Nato-landene har trukket opp for Russland, mens Vesten derimot rykker inn med sine interesser sør for Kaukasus på samme måte som i de første åra umiddelbart etter Oktober-revolusjonen. Georgias president Eduard Sjevardnadse har allerede annonsert at han vil søke medlemskap i Nato innen 2005, og Aserbajdsjans president Haidar Alijev har tilbudt USA militærbaser i landet. USA presser på oljeselskapene i Azerbaijan International Operating Company (AIOC) for å legge hovedrørledningen gjennom tyrkisk Kurdistan til Middelhavet av geopolitiske årsaker, dels for å rulle tilbake de russiske interessene i området, dels for å isolere Iran som ville vært det desidert billigste alternativet for rørledningen.

Mens alle er klar over det storpolitiske spillet i Kaspihav-regionen, har den norske regjeringa offisielt overlatt til Statoil som inngår i AIOC, å treffe sin beslutning ut fra kommersielle vurderinger. Uroligheten i Dagestan og krigen i Tsjetsjenia kom som bestilt for USAs energiminister Bill Richardson og hans lobbyister rundt Kaspihavet. Det stengte krana for det russiske alternativet til rørledningen.

Men Bondeviks uttrykte forståelse kommer som et forsinket ekko fra Natos krig mot Jugoslavia. Moskvas begrunnelse for sitt felttog er i innhold det samme som serbiske myndigheter og Jugoslavias president Slobodan Milosevic førte fram i Kosovo. Serbiske innenriksstyrker knuste landsby etter landsby og sendte albanere på flukt inn i de kalde fjellene i sin jakt på Kosovas frigjøringshær (UÇK) på samme måte som de russiske styrkene i dag sender raketter mot tsjetsjenske landsbyer og fordriver opp mot 200.000 tsjetsjenere angivelig for å få ram på Sjamil Basajev og hans islamistiske opprørere.

Det fins flere paralleller mellom de to konfliktene. Så langt har heller ikke Moskva framlagt holdbare beviser for at det faktisk er tsjetsjenske eller islamistiske terrorister som står bak sprenginga av flere boligblokker i Moskva og andre byer i Russland. I sin siste rapport forut før Rambouillet-diktatet skrev det amerikanske utenriksdepartementet om overgrep begått av UÇK mot serbere og mot kosovoalbanere som ikke sluttet opp om geriljaen. I fjor var UÇK fremdeles terrorister i amerikanske diplomaters vokabular, inkludert en av hovedaktørene i de amerikanske bestrebelsene med å få banket på plass, med trusler om Nato-bombing, en amerikansk avtale som ingen av partene aksepterte.

Nato-krigen mot Jugoslavia var som kjent ingen krig i Natos nytale, men en "begrenset humanitær operasjon" eller "kampanje" som etter 78 døgn viste seg å være alt annet enn begrenset. Men samme drepende logikk driver heller ikke Russland krig i Tsjetsjenia, men en nødvendig kamp mot terrorismen - reint ut av mot USAs hovedfiende, Osama bin Laden. FNs sikkerhetsråd som først var blitt "bombet" av USA og Storbritannia i forbindelse med bombinga av Irak i desember, ble angivelig satt til side av Nato fordi Vesten, i humanismens navn, ikke kunne risikere et veto fra Moskva eller Beijing.

Nå er humanismens navn NN. De tsjetsjenske flyktningene står overfor den samme alvorlige vinteren som sanksjonerte serbere og mange kosovoalbanere, som ofre for den nye verdensuordenen.


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside