AKP-arkivet

Hvordan få slutt på okkupasjonen?

av Arnljot Ask, medlem i styringsgruppa "Hent soldatene hjem" Oversikt over e-post-adresser

Artikkelen er trykt i Dagsavisen 25. januar 2004


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Holdninga til okkupasjonen av Irak er i dag "vannskillet" for fredsbevegelsen. Ikke først og fremst hva som menes om okkupasjonen, men hva som gjøres i forhold til den.

De aller fleste er i mot okkupasjonen, som de var i mot krigen som førte fram til den. Skillene viser seg når vi skal ta stilling til hvordan vi i praksis skal få slutt på den. I land som har stilt soldater til disposisjon for USA, mener jeg hovedsaka må være å få disse soldatene hjem igjen.

Fredsinitiativet ble nedlagt i mai i fjor som følge av uenighet om dette. Denne uenigheten står fortsatt i veien for å legge et sterkt press på den regjeringa som svært raskt benytta sjansen til å smette over til krigskoalisjonen. Klarer vi å enes om dette nå fram til den internasjonale aksjonsdagen 20. mars?

Hva FN gjør har mye å si for hvordan den samla fredsbevegelsen stiller seg. Sist vinter sto FN mot krigerne, og vi klarte da også å samle den folkelige bevegelsen i hopetall. Det FN har gjort etter at okkupasjonen var et faktum, har lagt føringer for den splittelsen i fredsbevegelsen vi har nå. Gjennom resolusjonen 1483 i mai 2003, og særlig 1511 i november, har FN akseptert, om ikke godkjent, okkupasjonen. Den siste oppfordrer jo også stater til å være med på å sementere okkupasjonen! Etter min mening har FN gjort et skikkelig mageplask her, og ødelagt mye av den prestisjen den skaffa seg sist vinter. Organisasjonen er derfor blitt "fritt vilt" i Irak og har måttet redusere antallet utenlandske medarbeidere i landet fra rundt 600 i mai til under 20 i dag.

Samtidig gir flertallet av de som var med på å akseptere resolusjonene blaffen i å følge opp pålegga de vedtok! Ingen av de landa som var i mot krigen - unntatt Norge! - har sendt okkupasjonsstyrker eller bidratt med særlig penger til okkupasjonen.

Skal FN komme inn på banen igjen i Irak, må de bryte med den okkupasjonsaksepten de har gitt USA. Det kan jo ikke FNs sikkerhetsråd sjøl gjøre i dag. Fordi denne forsamlinga bare er en refleks av stormaktspolitikken. Og for tida ser ikke Frankrike, Russland osv det som formålstjenlig å fronte USA. De nøyer seg med å obstruere.

De i fredsbevegelsen som legger opp arbeidet sitt i forhold til ønsket om å styrke FNs rolle, bør derfor ikke følge opp den FN-linja som gjelder i dag. Men jobbe for at FN skal endre holdning. NGOer og hjelpeorganisasjoner er jo ikke stater, men kan være med på å legge press på regjeringer. I Norge har vi fått den utfordringa i fanget å presse den USA-servile regjeringa over i Frankrike/Tysklands leir igjen - i det minste! Når Torbjørn Jagland sørga for å få Arbeiderpartiet på gal side under stortingsbehandlinga sist desember, ved bl.a. å argumentere med at det nå ville gi gale politiske signaler å la være å forlenge mandatet for norske soldater i Irak, så lot han hensynet til okkupanten være overordna. Men når flertallet av de store hjelpeorganisasjonene, som alle var viktige deler av fredsbevegelsen sist vinter, og etter som jeg skjønner også er uenige i okkupasjonen og i at Norge har soldater i Irak (bortsett fra Kirkens nødhjelp som vel mener at det er OK hvis soldatene slutter å pretendere å drive humanitært arbeid, men konsentrerer seg om "ro og orden"-oppdrag?) - når de ikke utvetydig kan gå ut med støtte til kravet om at de norske soldatene skal hjem, da oppfatter jeg det som at de gjør arbeidet lettere for den regjeringa som i mai i fjor skifta side og gikk over i krigsleiren. I tillegg gjør de det også vanskeligere å komme fram til en situasjon, både i Irak og på den internasjonale arenaen, hvor FN kunne spille en slik rolle som de ønsker at organisasjonen skal ha.

Derfor vil jeg avslutte med et spørsmål til de samme hjelpeorganisasjonene: Hvis målet er å få avslutta okkupasjonsfasen og få FN og humanitære hjelpeorganisasjoner inn i Irak igjen - hvordan kan det harmonere med å ha norske soldater i landet nå - under et amerikansk/britisk styre som alle fakta viser at USA har tenkt å holde fast på i uoverskuelig framtid, trass i anstrengelser for å få oppretta et mer legitimt irakisk "administrasjonsråd"?

Viser ikke utviklinga siden april at dette målet er fjernere nå enn noen sinne - og at norske organisasjoners legitimitet som framtidige samarbeidspartnere undergraves?


Fleire artiklar om internasjonale saker | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP

Til AKP si heimeside